Arendalsuka 2025: Mange innsatte har rusproblemer, få får hjelp

Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 14. august 2025

To av tre innsatte i norske fengsler har alvorlige rusutfordringer. Likevel er tilbudet til rusavhengige i fengsel begrenset, og plassene på rusmestringsenhetene få. Hvordan kan vi gjøre rusbehandlingen i fengselet bedre?

Spørsmålet ble stilt av organisasjonen Wayback, en frivillig organisasjon som jobber for å bedre forholdene for innsatte, både mens de er i fengsel og etter at de er løslatt.

For å prøve å finne noen svar, hadde ordstyrer Simen Iskariot Larsen fra Wayback med seg et bredt panel av aktører på feltet.

Maria Arnestad Thomassen er behandler i Tyrili Stifinnerteam, som jobber med å få kontakt med innsatte med rusproblemer og hjelpe dem å finne behandlingstiltak som kan hjelpe dem – etter eller under soning, i Tyrili elller andre steder. Hun er opptatt av at fengselets rammer, som i utgangspunktet er rusfrie og med mye tid til overs, kan gi muligheter for å ta tak i rusproblemer som ikke fins på samme måte utenfor murene.

– Fengslene er rigget slik at de kan være kjempebra. Det er noen ressurser og muligheter i det systemet, men vi må klare å bruke dem, sier Thomassen.

Hun forteller at Eidsberg fengsel i Østfold, som er et av fengslene Tyrili jobber i, har gjennomført noen prosjekter som har vært effektive når de har tatt ansatte ut av vanlig turnus.

– Da har de kapasitet til å følge opp. Derimot blir det vanskelig når man ikke freder ansattgruppene, og ting blir avbrutt når det går en alarm et sted. Da mister man mye av det gode innholdet på rusmestringsenhetene, sa Thomassen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rusmestring for de få
Kristian Mjåland, forsker ved Universitetet i Agder, fortalte at rundt hver tredje innsatt har brukt rusmidler under soning. Med omtrent 4500 innsatte vil det si at det til enhver tid er rundt 1500 personer med rusutfordringer som sitter i fengsel. Til kontrast er det 168 plasser på rusmestringsenhetene som fins i fengslene.

– Dette er med andre ord et tilbud for en liten minoritet, understreket han.

Han mener fengselets straffe- og kontroll-logikk ofte kolliderer med det tillitsbaserte systemet som arbeid med rusproblemer er avhengig av.

– Rusrehabilitering i fengsel er en god idé. Det er vanskelig å få til, men behovet er så stort at vi må prøve. Men hva skjer når en prøver det, og fengselet er rigget for straffegjennomføring? Når det er de samme betjentene som ransaker cella di, og en time senere ha en samtale med deg om en russprekk? undrer han.

Mjåland mener Kriminalomsorgen hev seg på en optimistisk bølge på 2000-tallet og innførte mange gode tiltak som bedret forholdene for innsatte.

– Samtidig gjorde de ikke ting skikkelig nok, med tanke på hvor komplisert dette er, mener han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Fengsel en god arena for endring
Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, erkjenner at det er mye som kunne vært bedre i kriminalomsorgen, men minner om at ting tross alt har gått framover de siste tiårene.

– Jeg husker at vi besøkte Tyrili i Mesnali i 1989, og møtte krass kritikk. Da var den rådende tankegangen at narkotikaproblemet skulle bekjempes med kontrolltiltak. Vi har beveget oss mye siden den gang, og det har skjedd mye bra, mener han.

Samtidig peker mange på at omfattende kutt i Kriminalomsorgen de siste ti årene har gått hardt utover innhold, programvirksomhet og miljøterapi i fengslene. En som har sett den utviklingen på nært hold, er Farukh Qureshi. Han begynte som fengselsbetjent i 2010, og jobbet som det fram til i fjor. Nå er han bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti.

– Da jeg begynte, var innhold i fokus, men etter hvert skiftet fokuset over på soningskøen. Mange var opptatt av aktivisering, men jeg opplevde at det først og fremst handlet om at de innsatte skulle ha utetid ute fra cellene sine, sier Qureshi.

Innsatte fortalte ham at de savnet arbeid med alt fra rus til sinne.

– Og når en først har dem i fengsel, er det en god arena for endring, hvis man har godt innhold.

Saken fortsetter under bildet.

– Økonomien er skjært til beinet
Johan Lothe, daglig leder i Wayback, sa seg enig med kriminalomsorgsdirektøren i at mye tross alt har skjedd til det bedre for innsatte. Han fortalte om den gang han ble satt i fengsel og måtte kutte all rusmiddelbruk tvert, «cold turkey».

– Legen var ikke der før neste uke. Og da jeg møtte henne, sa hun: «Dette tåler du.» Det var så jævlig at jeg aldri kommer til å ruse meg igjen, men vil ikke anbefale den metoden til andre. Helsetjenesten i fengsel er bedre i dag, men altfor ofte mangler en forutsigbar soningsplan, mener Lothe.

I likhet med andre er han frustrert over ressurssituasjonen i fengslene.

– Økonomien er skjært til beinet. Ansatte har god utdanning og kan kjøre programmer, men de har ikke kapasitet. De er blitt sikkerhetsbetjenter, og frivillige organisasjoner har overtatt en del av programvirksomheten.

– Må smi mens jernet er varmt
Wayback jobber sammen med den internasjonale stiftelsen Rescaled, med felles mål om å få Kriminalomsorgen til å bygge flere små fengselsenheter hvor de innsatte er integrert i lokalsamfunnet. Assisterende direktør Sandlie i Kriminalomsorgen fortalte at tre små enheter for innsatte under 18 år er under planlegging, og at de har fått i oppdrag å lage en ny standard for fengsler med 40 plasser, som i første omgang skal prøves ut i Ålesund og Mosjøen.

– Johan Lothe og jeg har diskutert rescaled mye. Tankene er spennende, og absolutt relevante for Kriminalomsorgen. Vi må tenke nytt rundt hvordan et fengsel skal se ut og passe inn i et samfunn, sier Sandlie.

Det er store bevegelser i Fengsels-Norge for tiden, blant annet planlegges et nytt Oslo fengsel. Tyrilis stifinneravdeling i fengselet ble stengt på dagen i januar, på grunn av for dårlig tilstand på bygget, og skal gjenoppstå i en ny kontekst. Mye skjer, og det kan også gi muligheter.

– Plutselig står døra åpen. Vi må smi mens jernet er varmt, sier Sandlie.

*

Ordstyrer og Wayback-fadder Simen Iskariot Larsen sitter også i Tyrilis brukerråd.