Arendalsuka 2025: Fortsatt steile fronter i ruspolitikken

Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 13. august 2025

Var rusreformen som ble vedtatt tidligere i år, riktig vei å gå? Var det i det hele tatt en reform? Trenger vi flere reformer?

Spørsmålene er mange, og tirsdag var mange fra rusfeltet samlet på taket av Tyrili Arena Arendal under Arendalsuka, for å diskutere.

Partiene Venstre og Høyre var der – begge pådrivere for det opprinnelige forslaget til rusreform, som ble nedstemt av Stortinget i 2021. Forslaget gikk langt i å avkriminalisere bruk av rusmidler, med en tanke om at det skulle redusere stigma og gjøre det lettere for rusavhengige å oppsøke hjelp.

Arbeiderpartiets nei til forslaget ble utslagsgivende. Partiet tok isteden initiativ til en egen forebyggings- og behandlingsreform da det gikk inn i regjering sammen med Senterpartiet samme høst. Reformen har vært gjenstand for tautrekking, men ble landet etter at Senterpartiet gikk ut av regjeringen tidligere i år.

– Vi valgte å ikke gå for den strengeste linja, som Senterpartiet og Fremskrittspartiet er talspersoner for, men en linje hvor rusmidler fortsatt er illegale, og hvor politiet fortsatt spiller en rolle, oppsummerte Even Røed, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, på Tyrili-taket i Arendal.

Høyres ruspolitiske talsperson, Sandra Bruflot, sa at hun mener reform-enigheten i Stortinget er «den beste vi kunne få til på dette tidspunktet».

– Alternativet er en strengere, mer inhuman og kunnskapsløs politikk, sa Bruflot,

Hun synes det er noe helt annet å diskutere ruspolitikk nå, enn for fire år siden, da den forrige rusreformen falt.

– Mange tenkte det bare kom til å bli mer progressivt. Det har det ikke blitt, dessverre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Inhuman og kunnskapsløs»
At retningen Venstre, Høyre og flere andre partier ønsket å ta Norge i, er progressiv, er ikke alle enig i. Senterpartiet-veteranen Per Olaf Lundteigen er ikke ofte i ruspolitiske debatter, men tirsdag markerte han seg med tydelige synspunkter.

– Hovedskillet i rusdebatten går langs aksen liberalisering versus ikke liberalisering. Det å kalle de menneskene som er for avkriminalisering av brukerdoser for progressive, er for meg et fullstendig misbruk av ordet, erklærte han.

– Vi tror at den politikken som føres nå, hvor Arbeiderpartiet har beveget seg i mer liberal retning, vil føre til at omfanget av narkotikabruk blant ungdom vil øke. Samtidig driver ikke politiet lenger forebyggende arbeid, sa Lundteigen, som for anledningen stilte med sokker prydet med cannabisblader – vel å merke med en rød forbudsstrek over.

Lundteigen bet seg også merke i det Sandra Bruflot sa om «inhuman og kunnskapsløs politikk».

– Det er den bråkjekke tonen en del yngre bruker overfor de som tenker annerledes. «Jeg er inhuman, jeg er kunnskapsløs.» Hva om jeg skulle si noe lignende om en ung stortingsrepresentant?

Bruflot fikk raskt ordet og presiserte:

– Du er ikke inhuman og kunnskapsløs, men jeg mener politikken dere tar til orde for, er det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vil ha LAR-revolusjon
Ordstyrer Jan Gunnar Skoftedalen fra Rusfeltets hovedorganisasjon ville vite om politikerne så et generasjonsskille: er det yngre som er mer liberale i ruspolitikken, mens de eldre er mer konservative?

– Generasjonsskillet går mellom de som tror på de gamle løsningene og de som tror på de nye. Sånn sett er jeg blant ungdommen, selv om jeg er blant de eldste, sa legen Stig Asplin, som stiller som kandidat for partiet Venstre i høstens stortingsvalg.

Som blant andre Rus & samfunn har omtalt, ble Asplin i 2021 fratatt muligheten til å skrive ut A- og B-preparater, benzodiazepiner, i kombinasjon med substitusjonslegemiddel, for rusavhengige pasienter. Han tapte saken i tingretten i 2023, men anket til lagmannsretten. I mars i år vant han saken og fikk tilbake forskrivningsretten.

Asplins politiske siktemål er i tråd med hans fokus som lege. Han ønsker at alle landets leger skal kunne behandle pasienter med substitusjonsmedisin, ikke bare Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som har monopol på å tilby slik behandling i dag. I tillegg mener han at LAR må bli et lavterskeltilbud – en førstelinjetjeneste.

– Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum sier vi trenger mer politi for å ta oss av de som selger den farlige narkotikaen. Det er alle de som ikke får behandling, som selger stoff til de unge. Lykkes vi med å få dem i behandling, tar vi bort selgerne, mener Asplin.

Røed (Ap) er enig med Asplin i at LAR trenger å videreutvikles.

– Det må vi gjøre faglig, ved å spørre de som har sosialfaglig og medisinfaglig kompetanse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Normer og stigma
Politikerne var også opptatt av anbudsrunden til Helse Sør-Øst (HSØ) forrige høst, hvor Tyrili og andre godt etablerte tilbud stod i fare for å bli nedlagt.

– Det var lite strategisk av Helse Sør-Øst å legge ut anbudet før reformen kom. Det faglige grunnlaget var ikke der, og HSØ hadde en annen forståelse enn mange på feltet, sa Røed, og viste til utvalget som nylig ble nedsatt for å utrede hva som er god rusbehandling.

– Det er kjempespennende med utvalget, kanskje vi kunne sluppet mange rettssaker som involverte folk som bare gjør jobben sin, repliserte Sandra Bruflot.

Politikerne ble til slutt utfordret på hvordan de vil sikre god forebygging.

– Det viktigste vi gjør, er å forebygge utenforskap, sa Stig Asplin (V).

Even Røed (Ap) var på samme spor.

– Det grunnleggende er at mennesker har det bra. Da har du en motstandsdyktighet mot det som går gærent i livet. Skolen må fungere, være praktisk og gi mestring. Vi må løfte fattige familier. Ha utekontakter som fungerer og er mange nok, prøve å hjelpe så tidlig som mulig. Politiet er en del av det, de skal hjelpe mennesker, ikke først og fremst dele ut en form for straff, sa Røed.

Lundteigen (Sp) etterlyste tydeligere normer:

– Narkotika er negativt og ulovlig, og politiet må kunne ta spyttprøver for å avdekke bruk. Vi må styrke felleskapet og bistå de som bor ytterst, og satse mer på de ideelle organisasjonene.

Bruflot (H) gikk igjen i klinsj med Lundteigen:

– Du tenker at stigma er bra, for det holder folk unna rusmidler. Jeg tenker at vi må bygge ned stigma, slik at de som trenger det, oppsøker hjelp, sa hun.