Tekst og foto: Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 5. juli 2022 | Anslått lesetid: 7 minutter

Tidligere var det, i hvert fall tilsynelatende, enkelt å måle hvilket utbytte den enkelte fikk av døgnbehandling for rusavhengighet. De som hadde gjennomgått behandlingen, kunne deles i to kategorier: de som klarte å bli rusfri, og de som ikke klarte det.

Hva den polariserte definisjonen gjorde med de som ikke kom seg gjennom det trange nåløyet, får vi aldri svar på.

En ny vitenskapelig artikkel skrevet av Turid Wangensteen og Jacob Hystad i Tyrili FoU, viser at bare én av de elleve informantene hadde levd opp til en streng definisjon av det å være rusfri, i de fire årene som gikk fra endt døgnbehandling til de ble intervjuet til studien.

I artikkelen diskuteres rusbruk i årene etter behandling; hva er et tilbakefall, og hva er det ikke? Hva er skadelig rusbruk, og hva kan man leve godt med?

Intervjuene ble gjennomført i 2020, og avdekket altså at ti av de elleve informantene hadde fortsatt å bruke rusmidler i noen grad etter at de var ferdige i behandling.

Anser moderat alkoholbruk som uproblematisk
I tydelig kontrast til gamle, svart-hvite grensedragninger, var alle informantene i studien opptatt av å skille mellom problematisk og uproblematisk rusbruk.

De fleste var enige om at moderat bruk av alkohol var uproblematisk i seg selv. Det problematiske lå i risikoen for at det kunne utløse et sug etter andre rusmidler.

«Erik» (34) forteller at han ikke synes to-tre øl med kolleger er noe problem. Han har imidlertid utviklet noen verktøy og taktikker for å unngå at alkoholbruken skaper følgeproblemer:

«Når jeg er påvirket av alkohol, unngår jeg visse steder, som den åpne russcenen i Oslo sentrum. Disse stedene … vel …»

Kristine (30) forteller at hun har hatt kortere perioder med tilbakefall til amfetamin og cannabis. Alkoholbruk ser hun helt annerledes på:

«Jeg definerer ikke det å drikke alkohol på en fest som et tilbakefall.»

Artikkelen fortsetter under bildet.

Problematisk bruk påvirker livet negativt
Noe annet er det når ting trekkes lenger – til alt fra rusbruk i et par dager før man klarer å stoppe, til uker eller måneder med stort inntak og tilsvarende effekt på tilværelsen. Den typen rusbruk, betrakter alle informantene som problematisk.

Therese (45) beskriver det hun omtaler som en håpløs tilværelse etter endt behandling, og har hatt flere tilbakefall – det første umiddelbart etter at hun ble utskrevet:

«Jeg har ikke klart å bli kvitt rusmisbruket. Jeg strever med tilbakevendende depresjon, en følelse av at alt er håpløst og tanker om at livet ikke er verdt å leve lenger.»

I motsetning til mange av de andre, anser Therese selv forsiktig alkoholbruk som et tilbakefall.

Målsettingene varierer fra person til person
Malin (31) fortalte at hun hadde hatt flere tilbakefall til bruk av amfetamin og alkohol etter endt døgnbehandling, derfor vært i behandling ved flere steder, og nå, endelig, klart å oppnå rusfrihet. På intervjutidspunktet er hun i et stabilt forhold, har jobb og ønsker ikke å bruke rusmidler av noe slag.

Det ønsket heller ikke Lasse (37), som sluttet å drikke alkohol fordi han opplevde at det ga ham mer lyst på amfetamin. Lasse hadde opplevd to tilbakefall før han klarte å slutte, og har gjort følgende analyse:

«Jeg tror ikke hjernen min skiller mellom ulike rusmidler, derfor ble avhengighetsproblemene mine opprettholdt.»

Thor (29) fortalte at han var gjennom en stressende periode, noe som fikk ham til å begynne å bruke amfetamin og piller igjen. Han klarte å slutte, men fortsatte å drikke moderate mengder alkohol, noe han ikke betrakter som et tilbakefall.

Hege (30) begynte i døgnbehandling i 2016 med en personlig motivasjon for å starte et nytt liv uten noen rusmidler og bearbeide traumatiske opplevelser fra barndommen. På intervjutidspunktet fire år senere, brukte hun fortsatt heroin fra tid til annen, uten å oppleve det som spesielt problematisk for sin egen del.

«Jeg føler at jeg lever et ‘rent’ liv, selv om jeg fortsatt bruker heroin iblant. Det er noe som bare skjer. Det er små tilbakefall i en dag eller to, og så er jeg ‘nykter’ i to–tre uker.»

Hun beskriver likevel et ambivalent forhold til bruken av rusmidler.

«Jeg håper jeg en dag vil klare meg uten rusmidler. Men kanskje jeg aldri kommer til å slutte, og la helt være å bruke rusmidler, slik andre gjør. Folk følger ulike veier.»

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tilfredshet og opplevelse av mening
Selv om moderat alkoholbruk av de fleste informantene ble sett som uproblematisk, var det ikke uten problemer for alle. Noen var vant til å bruke alkohol sammen med rusmiddelet de var avhengig av, og fikk derfor økt lyst til å innta dette når de drakk.

Enkelte forskere har også gjort funn som tyder på at forbruk av alkohol kan høyne risikoen for å utvikle eller opprettholde rusavhengighet, påpeker Hystad og Wangensteen.

Selv om de fleste av informantene altså fortsatte å bruke rusmidler i en eller annen form, beskrev de fleste samtidig livet sitt som tilfredsstillende. Mange hadde stabil jobb, partner, barn, og en opplevd evne til å hanskes med livets utfordring som de beskrev som meningsfull.

Informantenes beskrivelser av egne liv, står altså i kontrast til det gamle synet på hva som er vellykket rusbehandling, nemlig at tilværelsen må være rusfri for at man skal kunne si at man har lykkes.

Diskusjonen kom særlig opp på rusfeltet i Norge på 80- og 90-tallet, og fortsatt finnes det behandlingstiltak som ser på rusavhengighet som en kronisk lidelse man aldri kan bli helt ferdig med.

– Helhetlig tankegang fremfor strenge kriterier 
De siste årene har fokus på forebygging av skader, økt livskvalitet og bedre helse tatt over på stadig flere deler av rusfeltet.

Selv om flere studier tyder på at totalavhold kan øke sannsynligheten for at man unngår tilbakefall, og det er et helt gyldig mål for rusbehandling for de som ønsker det, oppfordrer Hystad og Wangensteen de som jobber på rusfeltet til å anlegge et holistisk perspektiv på pasienten og hva som blir sett som vellykket behandling. 

Hva som er vellykket eller mislykket behandling, og hva som er et godt liv for den enkelte, bør ikke underlegges strenge kriterier fra behandlernes side som pasientene ikke kan leve opp til. Kanskje er disse idealiserte målene heller ikke det pasienten selv ønsker for sitt eget liv, understreker de.

Forskerne anbefaler at fokus heller rettes mot sosiale relasjoner, familierelasjoner, jobbsituasjonen og den mental helsen til den enkelte – faktorer som kan styrke pasientens egen opplevelse av å være bedre i stand til å håndtere de utfordringene hen møter i hverdagen.