Nedbygging av kommunale tjenester i sanntid

Av Bjørn Olav Henden, psykolog i Tyrilistiftelsen og leder av Norsk Psykologforening, Møre og Romsdal lokalavdeling. Innlegget ble først publisert i Romsdals Budstikke 29. mai 2026.

Tidligere i år la den regjeringsoppnevnte Kommunekommisjonen frem en utredning der det foreslås å fjerne lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven.

Det betyr at kommunene ikke lenger vil være pålagt å ha tilknyttet psykolog, lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier eller ergoterapeut. Regjeringen har varslet et eget lovforslag vil kunne sendes på høring i år, og vi er dermed på vei inn i en avgjørende fase før Stortinget skal ta endelig stilling til saken. Det kommisjonen kaller økt lokalt handlingsrom, er i realiteten en frihet for kommunene til å la være å tilby tjenester innbyggerne har krav på i dag. Er vi vitne til en nedbygging av kommunale tjenester i sanntid?

Som psykolog i Tyrilistiftelsen og leder av Norsk Psykologforening sin lokalavdeling i Møre og Romsdal, er jeg bekymret for hva dette vil bety for menneskene jeg møter hver dag. En langvarig og systematisk oppbygging av det kommunale helsetilbudet rundt psykisk helse risikerer nå å bli revet ned på kort tid. Gjennom finansiering og målrettede tilskudd har vi oppnådd at fire av fem norske kommuner i dag har tilgang på psykologkompetanse. Det ligger politisk vilje og mange års arbeid bak det som nå vurderes å skrinlegges. Regjeringen har samtidig varslet en potensielt omfattende helsereform som vil berøre kommunens helsetjeneste i sin helhet. Det fremstår vel da fullstendig bakvendt å gå så isolert til verks nå for å fjerne kompetansekravene?

I Tyrilistiftelsen behandler vi mennesker med alvorlig rusavhengighet. Mange har slitt i årevis, og flere har vært gjennom langvarige og krevende behandlingsforløp. Selve behandlingen hos oss er likevel bare én del av reisen; etter utskrivelse er de kommunale tjenestene helt avgjørende for å sikre videre fremgang. Samarbeidet mellom Tyrilistiftelsen og kommunene er i dag svært godt, og høy kompetanse på begge sider sikrer trygge overganger som gjør at pasientene faktisk kan lykkes. Vi kan ikke forkaste det vi har bygd opp for at kommunene skal oppnå kortsiktige økonomiske gevinster.

Det skal sies at fagmiljøene og brukerorganisasjonene er sjeldent så samstemte som i denne saken. Psykologforeningen, LHL, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Mental Helse og FFO går alle samlet mot forslaget, støttet av nær 50 bruker- og pasientorganisasjoner. Organisasjonene mener at løsningen på mangel på arbeidskraft er ikke å senke kravene til kvalitet, men å øke tilgangen på fagfolk.

Lovforslaget er straks på vei, og ruller videre i det politiske systemet. Vinduet for å stoppe prosessen er nå, og tusenvis av innbyggerne har allerede signert et nasjonalt opprop mot forslaget. Hva tenker egentlig lokale politikere i Møre og Romsdal om denne utviklingen?

Møre og Romsdal er et fylke med mange små og mindre sentrale kommuner, og innbyggerne her er allerede blant de minst fornøyde med det kommunale tjenestetilbudet i landet. De som bor lengst fra sentrum, kjemper fra før hardest for det folk andre steder tar som en selvfølge. Å fjerne kompetansekravet vil gjøre denne geografiske skjevheten større, ikke mindre.

Når stadig flere søker hjelp i kommunene, må kompetansen styrkes, ikke svekkes. Hvis kommunene skal fortsette å overta stadig tyngre og mer komplekse oppgaver fra sykehusene, vil det å svekke den faglige beredskapen være det stikk motsatte av hva vi trenger.