Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 27. september 2024

Denne uka feiret Tyrilisenteret i Lillehammer tiårsjubileet for etableringen. De inviterte var først og fremst senterets egne medarbeidere og pasienter, samt noen gjester fra samarbeidspartnere og andre enheter.

Se flere bilder nederst i saken!

En av de tre tidligere pasientene som var samlet til sofasamtale med nestleder Camilla Farem, fortalte at han nesten blir på gråten når han snakker om hva Tyrilisenteret, og spesielt klatresenteret, har betydd for ham.

– Klatring har blitt både hobby og yrkeskarriere. Nå har jeg jobbet på klatresenter i Tønsberg i fire år, etter en fin overgang dit mot slutten av behandlingsoppholdet på Lillehammer, fortalte han.

Tyrilisenteret i Lillehammer ble til da behandlingstilbudet ved Tyrilitunet ble flyttet til moderniserte lokaler i den gamle fabrikken på Busmoen i 2014.

Bygget ble funnet og de økonomiske rammene skapt i samarbeid med Tyrilis mangeårige samarbeidspartner, Steinar Moe Eiendom, som fortsatt eier bygget.

Saken fortsetter under bildet.Oppslag i lokalpressen i forbindelse med flyttingen i 2014.

Skepsisen var stor blant en del i begynnelsen, til det å skulle flytte fra et idyllisk tun med rødmalte hus i skogkanten til et stort bygg med romslige leiligheter til pasientene og moderne fasiliteter.

– Jeg syntes det var et mareritt å flytte fra Tyrilitunet, hvor jeg bodde og jobbet, og ned til byen. Men vi så jo etter hvert at det var knyttet veldig mange gevinster til flyttingen, sier Lise Lunaas, som i dag er enhetsleder ved senteret.

Hun ønsket velkommen og fortalte at hele huset har stått på i flere dager for å vaske og pynte til jubileumsfeiringen.

– Vi måtte vinne folk for tanken om å gå inn i tida vi lever i og forholde oss til de føringene som ble lagt, politisk og fra helseforetakets side, bekrefter Ulf Jansen, leder for Tyrili fra 1980 til 2018 og en av talerne på onsdagens jubileumsarrangement.

– Vi hadde tro på at vi kunne skape enda bedre arenaer for de som er i behandling hos oss, med bedre muligheter for personlig vekst og livsmestring.

Skolefritidsordning, kattehotell og restaurant
De økonomiske rammene for et moderne senter ble lagt inn i tilbudet til Helse Sør-Øst i den forrige, store anbudskonkurransen til helseforetaket, i 2012. Bygget var funnet etter «skanning» av Lillehammer for potensielle bygg i lang tid. Så dukket det gamle fabrikkbygget opp som en mulighet, og ved hjelp av husbankfinansiering og Steinar Moes økonomiske muskler ble bygget kjøpt og pusset opp. Tilsvarende var gjort på Kampen i Oslo noen år tidligere, og det prosjektet ble brukt som forbilde.

I den tidlige planleggingsfasen var det mange høytsvevende tanker om hva senteret skulle være. Verden skulle bokstavelig talt inviteres inn, i form av aktiviteter for lokalmiljøet, som skolefritidsordning, kattehotell, restaurant med skjenkebevilling og bruktbutikk.

– I går hørte jeg noe på radio om hvor viktig det er å sette målsettingene høyere enn det du tror du klarer. Det er ikke noe nytt for oss, for det var slik vi tenkte ved etableringen av Tyrilisenteret, sier Øyvin Aamodt, da enhetsleder ved Tyrilihaugen, som var tenkt inn i planene fra start.

Saken fortsetter under bildet.Regionleder for Tyrili i Innlandet, Anita Holmestad, og daglig leder for Tyrili Klatring, Hans Johan Norstrand, fortalte om flytteprosessen og alle drømmene i forkant.

Så fulgte ett år med støv og byggestøy for naboene på Busmoen.

– En dag kom jeg kjørende fra et møte i Oslo, og møtte blålys og kaos da jeg kom til Lillehammer. Det viste seg at det var «vi» som hadde holdt på å ta en gasstank i byggearbeidet, forteller Anita Holmestad, den gang enhetsleder ved Tyrilisenteret i Lillehammer, i dag regionleder for Tyrili i Innlandet.

Hun fortalte at mange var ivrige etter å flytte inn i det nye bygget, når tanken først hadde modnet.

– Vi startet vaskingen av pasientleiligheter altfor tidlig og måtte vaske dem igjen og igjen. Det var mye kraft i den prosessen, sier Anita, som sammen med daglig leder og mangeårig medarbeider ved klatresenteret, Hans-Johan Norstrand, fortalte om flyttingen fra land til by i 2014.

Tyrilihaugen drev på den tida klatresenter på Strandtorget på Lillehammer. Klatresenteret var et prosjekt Tyrili hadde «tatt med» fra det gamle Tyrilisenteret i Oslo på 1990-tallet. Nå ble det lagt inn i tilbudet til Helse Sør-Øst og etablert som en del av det nye senteret, slik det fortsatt er i dag.

Åpent hus – også for norske tv-seere
De første årene ble preget av mye aktivitet og folk på huset. Opprinnelig skulle Tyrilihaugen også være med. Arbeidslagene skulle ha dagene sine der, mens de fortsatt bodde på Tyrilihaugen øst for byen. Den prosessen ble etter en tid reversert.

I tillegg ble huset åpnet for aktiviteter som kino, brassband-øvinger, teaterdager, Busmodagene, «onsdagsklubben» for ungdom og voksne med spesielle behov, og barne- og ungdomsdelen av litteraturfestivalen på Lillehammer, som fortsatt har noen av sine arrangementer her hver vår.

– I begynnelsen sa vi ja til det meste, for å se hva som funket. Vi tok oss litt vann over hodet og måtte bytte ut noen ja-er – det skulle tross alt først og fremst drives god behandling, forteller Anita, som forklarer hvordan huset etter hvert ble noe mindre åpent enn i begynnelsen, og pasienter som ikke ville være til allment skue for besøkende ved klatresenteret ble skjermet, slik at de kunne slippe det.

Andreas Brennodden Svendsen og Anne Marit Storødegård var blant medarbeiderne ved Tyrilisenteret i Lillehammer som deltok på jubileumsmarkeringen.

I 2016 kom Helene Sandvig på besøk, og viste det norske tv-publikumet hvordan moderne rusbehandling foregår innenfor Tyrilis rammer, i programmet «Helene sjekker inn». I år er det altså ti år siden senteret ble etablert.

– En kultur hvor folk blir ivaretatt og hvor det føles trygt og godt å komme inn, er ikke noe vi kan ta for gitt. Det fellesskapet er noe dere, pasienter og medarbeidere, skaper sammen hver dag, sa daglig leder i Tyrili, Jonas Finnby, under jubileumsfeiringen onsdag.

Viltgryte og kake ble servert, det var pyntet med høstløv og solsikker, flere gjester overbragte hilsener og en pasient ved Tyrilisenteret i Oslo spilte vakre og tankevekkende låter han hadde skrevet selv.