Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 15. oktober 2025
Onsdag var Lars Bremnes Ese fra Tyrili stifinnerteam en av innlederne på fagkonferansen til Rusfeltets hovedorganisasjon. Konferansen har tittelen Rus og straff, og Lars snakket om hvordan ulike instanser kan og bør samarbeide for å hjelpe innsatte som har behov for det fra fengsel til døgnbehandling for rusavhengighet. Lars var tydelig på at soning må sees som den gylne anledningen det er:
– Mange av de vi møter kommer ikke til å klare å møte opp til samtalene sine i kommunen. Men når de sitter i fengsel, har de muligheten til å gå sømløst, uten avrusning, rett i døgnbehandling for rusavhengighet.
– Et trangt nåløye
Det fins flere veier fra soning i fengsel til døgnbehandling. En av dem er §12-soning, som innebærer at du kan sone deler av straffen din på en behandlingsinstitusjon. Det er imidlertid et trangt nåløye du skal gjennom for å få lov til det, ifølge Lars.
– Hvis du sitter i fengsel og ønsker §12-soning, kommer nesten alltid spørsmålene: «Hva er egentlig motivasjonen din for behandling? Er det bare for å komme ut av fengsel du vil dette?»
Den innsatte har kanskje vurdert i årevis om vedkommende skal ta steget denne gangen, og tørre å tro på at det fins en mulighet.
– Så tar du det opp og sier at du har behov for døgnbehandling, og så blir, dessverre, veldig mange møtt med: «Det er ikke opp til deg. Det skal vi vurdere.» Den motstanden kveler motivasjonen hos en del.
Lars mener det i mange tilfeller ikke er kriminalomsorgen som står i veien for at innsatte skal få oppfylt sine pasientrettigheter, men spesialisthelsetjenesten, som han selv representerer, primærhelsetjenesten og kommunene.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Fordommer gjort til skamme
Det å få en skikkelig vurdering av hvilke rettigheter du har, og hva du har behov for, er nettopp noe av det stifinnerteamet hjelper mange innsatte med.
– Vi treffer de menneskene som ikke har peiling på hvilke alternativer de har. Jeg snakket med ei dame som har vært i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 20 år, som aldri hadde visst om muligheten for døgnbehandling. Under en samtale i fengselet begynte hun å gråte, og sa at hvis hun hadde visst dette for 20 år siden, kunne livet hennes vært helt annerledes. Etter to samtaler med en henviser gikk hun inn i døgnbehandling. Ikke i Tyrili, men et annet sted. Fordi hun fikk kunnskap om hvilke muligheter og rettigheter hun har.
Til daglig jobber Lars i Østfold, i høysikkerhetsfengselet for menn i Halden og i lavsikkerhetsfengselet Ravneberget for kvinner. Han begynte i Tyrili stifinnerteam for fem år siden, etter mange år i Tyrili, og innrømmer at han hadde noen fordommer overfor kriminalomsorgen og fengselsbetjenter som har blitt gjort til skamme.
– Jeg hadde en tanke da jeg startet om at fengselsbetjenter var ufaglærte, ikke hadde peiling på hva de driver med og likte å plage andre. Og så møter jeg betjener som bruker hvert sekund på å prøve å bidra i livene til innsatte, og som kjemper for å endre et system som er preget av lite ressurser, få muligheter og rigiditet.
Må møte innsatte med respekt
Lyspunktene fins, heldigvis, og i tilfellene hvor samarbeidet lykkes, starter det med at de setter seg ned sammen med den innsatte og kartlegger ressursene som fins: Hvem har du rundt deg, og hvem trenger du å ha rundt deg? Så samles instansene i fengselet, og så er det firepartsmøter med den innsatte, henviser, kriminalomsorgen og Tyrili stifinnerteam.
– Samarbeidet handler ikke om at vi skal sitte på vår høye hest, med våre fagprofesjoner, og tro at vi har alle løsningene. Det har vi ikke. Vi sitter på hver våre enkeltdeler, og det er det å få samlet dem, som kan utgjøre den store forskjellen. Hvis vi i tillegg får med kommunene og Nav, slik at bolig og økonomi er på plass, fins det muligheter for den innsatte når vedkommende skal gå videre.
Lars er opptatt av at de innsatte som deler av livet sitt, og forteller om ting som er vanskelig, må bli møtt med respekt og trygghet.
– Ryktet vårt går foran oss, og bidrar til å bygge opp eller bryte ned motstand. Gjør vi en god jobb, blir vi også anbefalt videre til andre innsatte, sier han.
Det beste er når folk opplever å få den hjelpen de kanskje har trengt lenge:
– Noen sier ting som: «Det er så godt å se at det er noen som jobber for meg. Som har trua på meg, og som er med på det prosjektet jeg har gått og lengtet etter.» Det er det et godt samarbeid handler om.
