logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

Kommer flere ut i jobb, blir det mindre rus og høyere livskvalitet?

Tyrilistiftelsen er blant samarbeidspartnerne når RusForsk nå skal undersøke hvor godt egnet IPS-metoden er for personer med rusproblemer.

Tekst og foto: Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrilistiftelsen | Publisert 28. september 2020

IPS-metoden ble opprinnelig utviklet for personer med psykoselidelser, men har de siste årene blitt tatt i bruk også overfor andre grupper. I 2018 etablerte Tyrilistiftelsen sitt nåværende IPS-team, og i dag har våre pasienter tilbud om samarbeid med jobbspesialist ved alle behandlingsenheter.

Metodens mål er å sammen med pasientene sørge for at de kommer ut i ordinært, lønnet arbeid, gjerne samtidig som de er i behandling for rusavhengighet. Det er ikke forsket noe særlig på hvor godt metoden fungerer for denne gruppen, derfor er studien som nå skal gjennomføres, viktig.

– Det blir spennende å se om IPS-metoden fungerer for personer med rusutfordringer. Det fins evidensbasert forskning knyttet til IPS, men ikke når det gjelder rus. Personlig tror jeg at det virker, og vi vet at det går bra med mange av de som kommer seg ut i jobb etter behandling, men det blir noe annet å kunne støtte seg på resultatene av en slik studie, sier teamleder i Tyrili IPS, Eva Tveit.

Les mer om prosjektet "Hekta på jobb" på hjemmesiden til RusForsk

Vil studere anvendbarhet og effekt
Forskningsprosjektet "Hekta på jobb" er et multimetodisk prosjekt initiert av RusForsk ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Prosjektet startet med en randomisert kontrollert studie i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved OUS. Nå har i tillegg IPS-tjenestene ved Oslo ruspoliklinikk, Haugenstua ressurssenter og Tyrilistiftelsen blitt innlemmet, i observasjonsdelen av forskningsprosjektet. Alle pasienter i IPS-tjenestene vil bli invitert til å delta, i en inklusjonsperiode på to år. Data fra observasjonsstudien vil så bli brukt til å prøve å besvare forskningsspørsmålene rundt anvendbarhet av IPS-metoden:

  • Kan IPS benyttes som metode for å få rusavhengige i behandling ut i jobb?
  • Trenger IPS tilpasninger som er spesielle for ruspopulasjonen?
  • Virker metoden bedre eller dårligere for enkelte undergrupper?
  • Fører bruk av IPS-metoden til flere i jobb og mer jobb?
  • Gir metoden reduksjon av rusbruk og psykisk symptomtrykk, samt økning i livskvalitet?
  • Fører bruk av metoden til mindre behov for trygdeytelser og færre nye kontakter med helsevesenet?

Når forskerne prøver å besvare forskningsspørsmålene, ser de på resultatene sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke får IPS.

– Det er Tyrilis jobbspesialister i Lillehammer, Oslo og Skien som skal inkludere pasienter og samle inn data til prosjektet. I praksis vil dette si at alle som kommer i kontakt med jobbspesialist, vil få informasjon og bli spurt om å delta i forskningen. Dette er selvfølgelig helt frivillig. Jobbspesialist tar seg av skjema og registrering, og går gjennom samtykke med de som ønsker å delta. Deltager blir helt anonymisert i studiet, sier Tveit.

Deretter registreres data om jobb/aktivitet, rusbruk, psykisk helse og opplevd livskvalitet ved inklusjon for hver enkelt av pasientene som deltar i studien. Dette følges opp etter seks og tolv måneder, sammen med jobbspesialisten, for å kunne registrere eventuelle endringer for pasientene som mottar IPS-tjenesten.  

Stort og langvarig prosjekt
Prosjektdeltakerne følges videre i nasjonale registre, for å kunne følge med på hvordan deres bruk av helsetjenester og mottak av trygdeytelser er i årene etter avsluttet IPS.

– RusForsk samler inn data fra det offentlige: arbeidsregistre, trygderegistre, pasient- og brukerregistre og lignende gjennom ti år, for å kunne se de langsiktige virkningene. Dette er et stort prosjekt som går over mange år, men vi vil kunne se tendenser som vi kan informere om underveis, sier Tveit.

– Dataene fra observasjonsstudien vil kunne si noe om hva som kjennetegner de pasientene som IPS virker for, eventuelt karakteristika ved dem det ikke virker for. Virker for eksempel metoden bedre innenfor noen aldersgrupper enn andre? Har type rusmiddel noe å si? Tidligere arbeidserfaring? Jo flere deltakere som mottar IPS som blir inkludert i studien, jo større mulighet har vi å se på undergruppeforskjeller, forklarer Eline Borger Rognli, prosjektleder for Hekta på jobb-prosjektet, i en artikkel RusForsk selv har skrevet om prosjektet.

Les også: - Jobb er en viktig faktor for å føle seg som en del av samfunnet

Hun understreker viktigheten av samarbeidet med Haugenstua ressurssenter, Tyrilistiftelsen og Oslo kommunale ruspoliklinikk.

– Vi er utrolig glade for å ha disse tre med på laget. De har alle vært veldig positive helt fra starten, og de ønsker å bidra til forskningen. De legger ned en betydelig innsats for å være med, og det setter vi stor pris på. Til syvende og sist handler det om å gi flere pasienter et bedre tilbud og hjelp til å komme i jobb, sier Rognli til hjemmesiden til RusForsk.

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard