logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

Men verst av alt er ensomheten

Ensomhet

Ensomhet er den største utfordringen for elever etter endt behandling i Tyrili. Det kommer fram i en ny undersøkelse om botrening og den siste fasen i døgnoppholdet.

Publisert 09.11.2015
Av Anne Marie Løkken, kommunikasjonsansvarlig, Tyrilistiftelsen

Tyrilistiftelsen har siden 2012 hatt et tilbud om botrening ved sine enheter i Oslo, Trondheim, Skien og Lillehammer. Tilbudet innebærer at pasienten, eller eleven som de kalles i Tyrili, er innskrevet i den tverrfaglige spesialiserte døgnbehandlingen (TSB) men samtidig har tilgang til bolig for botrening. 

Dette tilbudet har nå blitt undersøkt av forskerne Hilgunn Olsen og Mikael Julius Sømhovd i Tyrili Forskning og Utvikling. Og det er én utfordring som særlig peker seg ut.

-    Våre elever sier at ensomhet er helt sentralt. De blir sittende og se i veggen, sier Olsen.

Tyrili FoU har kartlagt botreningstilbudet ved hjelp av intervjuer med enhetsledelsen, medarbeiderne og elevene som mottar et slikt tilbud.  


Botrening mer enn å bo
Siden 2012 har elever hatt mulighet til å utforske fremtidige utfordringer ved å trene seg på å bo mens de fremdeles er innskrevet i Tyrili. Tilbudet er litt ulikt fra enhet til enhet, men betyr hovedsakelig at elevene har en realistisk botrening med tett oppfølging, og kan få hjelp til de utfordringer som de oppdager underveis. Elevene øver seg på å styre egen husholdningsøkonomi, innkjøp, matlaging og holder orden i boligen. I tillegg følges de opp og gis hjelp til å utvikle rutiner for dagtilbud som skole eller jobb. Gjennom dette skal elevene trene på å mestre psykiske plager, stress, ensomhet og isolasjon. 

-    Alle bør ha en bevissthet rundt at botrening skal inneholde andre aspekter enn det rent manuelle som å lære seg å betale regninger, lage mat og gjøre rent i leiligheta. Botreningsbegrepet inneholder sosial trening, trening på å fylle fritida - det må inneholde oppfølging av personer i livet sitt på alle fronter – også det å komme seg ut i verden og delta i samfunnet, sier Olsen. 

I rapporten «Evaluering av botrening i Tyrili» kommer det fram at elevenes største utfordringer kan oppsummeres i følgende punkter:

•    Meningsfull dagaktivitet
•    Økonomi
•    Familie, venner og fritidsinteresser
•    Avstå fra rusmidler
Det er altså mer enn selve rusproblemet en må jobbe med i behandling og i overgangen til livet som skal leves.    


Innhold i hverdagen
-    Arbeidet med familie og nettverk i Tyrili er et viktig arbeid som har forbedringspotensial. Det må forsterkes, sier Olsen. 

Nettopp dette er et satsingsområde for Tyrili framover. Olsen sier samtidig at innhold i fritida er noe av det vanskeligste å jobbe med. 

-    Å ha noen å bruke tida si sammen med og ha noe fornuftig å gjøre på dagtid er helt sentralt for en god hverdag. Det kan være skole, jobb, frivillig arbeid, alt ettersom hvilke muligheter de har. Det er vanskelig for oss å hjelpe elevene med å få nettverk, for hvordan skal man få folk til å få venner? Vi kan hjelpe dem på vei, men de må gjøre jobben selv, og det blir enda vanskeligere på grunn av selvtilliten som blir så nedbrutt i ruslivet, forklarer hun. 


Vanskelig med alkohol 
Det er også et par andre ting som går igjen som utfordrende for elevene i overgangsfasen fra døgnoppholdet til et nytt liv. Mange oppgir at alkohol er det rusmiddelet som er vanskeligst å forholde seg til i rusbehandling. Det er et lovlig rusmiddel som benyttes av de med «vanlige» liv, og hver enkelt elev må ta sitt eget standpunkt til totalavhold eller bruk, og hvordan dette skal håndteres i praksis.  Mange elever går mange runder med seg selv angående alkohol i løpet av et behandlingsforløp. Holdningen til alkohol i Tyrili er at det er et rusmiddel som lett kan lede tilbake til bruk av illegale rusmidler og det livet elevene har ønsket seg bort fra. 

-    Noen sa at det vanskeligste for elevene våre er at de tror at det står narkoman i panna, så man må endre sitt indre bilde på identiteten og tenke at man er en vanlig person. Da møter man verden på en annen måte. Dette fremstår som den fremste utfordringa for alle. Og da må hele samfunnet tenke på hvordan man tar imot folk. Det er vanskelig hvis det første sosiale som skjer på jobben er fredagspils. Da lager man hindringer for folk, sier Olsen. 


A4-livet må læres
I tillegg må pasientene få hjelp til å styre økonomien sin. Forutsetningen for å klare å styre egen økonomi er først og fremst at elevene får hjelp til å ordne opp i gjelda si, hvis ikke har de ikke råd til å leve. En rusavhengig er i tillegg vant til å ha en enorm gjennomstrøm av penger i lomma. De trenger hjelp til å styre pengene inn på riktige ting som billig og sunn mat og regninger. 

 – Her er det en bratt læringskurve for mange, forteller Olsen.  

For mange er rutiner viktig å øve seg på: hvordan skal en gå på helg og gå ut av helg på en vanlig måte? Det må være noen rutiner på plass slik at en forholder seg til klokkeslett og at alt ikke flyter inn i hverandre. 


Noen ved utgangen
Det er viktig at kommunene der folk skal bo blir enda flinkere når de får folk ut fra behandling. Olsen hører at det er svært ujevnt hvor mye hjelp folk får.  

-    Kommunen må hjelpe til mye i en liten periode. På mange måter er dette det viktigste, at vi i behandling kobler folk på et nytt liv og folk som kan hjelpe dem til å fungere i det nye livet.  Pasientene trenger mye oppfølging i en kort, intensiv og ofte kritisk periode.  Vi i Tyrili tenker at kommunene skal sette inn masse ressurser med en gang, sørge for jobb, komme på hjemmebesøk, passe på at alt går bra. Og så blir elevene mer og mer selvhjulpne etter hvert. Men det er viktig å være på alerten med en gang, da sparer man tid og ressurser i det lange løp. Det er det som er den sømløse overgangen som politikerne ofte snakker om, sier Olsen. 
 

 

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

 

 

 

 

 

Boevne:

Fra rapporten: "Begrepet boevne brukes ikke i denne rapporten. Det gir inntrykk av en relativt statisk evne eller egenskap ved pasienten som er avgjørende for det å bo. Boevne er i verste fall misvisende siden det å lykkes med å bo handler om en rekke faktorer både i og utenfor pasienten. Det grunnleggende og mest vesentlige er at slike faktorer er foranderlige. Begrepet boevne er lite sammenfallende med den grunnleggende endringsoptimismen som er nødvendig for rusbehandling."

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard