logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

Nytt team skal skaffe Tyrili-elever jobb etter behandling

Teamet skal jobbe etter IPS-metoden, hvor målet er å komme raskt ut i ordinært, lønnet arbeid.


Tekst og foto: Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrilistiftelsen

Forrige tirsdag publiserte vi historien om «Robin» (27). Han er i behandling for rusavhengighet i Tyrili, og samtidig i prosessen med å hente inn referanser og attester fra tidligere arbeidsgivere. Målet er å bli ansatt i en barnehage etter hvert. Han får bistand i jobbsøkeprosessen av Tyrilis nye arbeidsrettede prosjekt, Tyrili IPS (TIPS).

Les også: Vil vekk fra rus og kjedsomhet

– Undersøkelser gjort blant elevene (i Tyrili kalles pasientene elever, red.anm.) i Tyrili viser at jobbing med tida etter behandling er noe av det de er minst fornøyd med under behandlingsoppholdet, sier Alf Sandve, prosjektleder for TIPS.

Det arbeidet kan handle om mange ting, som helse, sosialt nettverk, gjeld og bolig. Og jobb – som sees som en stadig viktigere byggestein i en ny tilværelse hvor det ikke er rusavhengighet som styrer livet.

Stadig mer fokus på jobb
– Det er mye fokus på «Housing first», men jobb er kanskje enda viktigere. Hvis man ikke har noe å gjøre, kan tilværelsen lett føles meningsløs, sier Eva Tveit, teamleder for TIPS og jobbspesialist ved Tyrilisenteret i Lillehammer.

Les også: Rusforsker vil gjøre arbeid til en rettighet

IPS (Individual Placement and Support, på norsk gjerne kalt individuell jobbstøtte) er en modell for samarbeid mellom NAV, spesialisthelsetjenesten (i dette tilfellet Tyrili) og kommunehelsetjenesten. Målet er at mennesker med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer skal komme raskt ut i ordinært arbeid. IPS skiller seg dermed fra tilnærmingen man tradisjonelt har hatt overfor disse gruppene, med arbeidstrening i skjermede virksomheter eller arbeidspraksis uten ordinær lønn.

– Tidligere ble tid sett som veldig viktig. Man skulle ha praksis i lengre perioder før man søkte ordinært arbeid. Den som hadde vært i behandling skulle få en myk overgang til livet utenfor institusjonen. Nå er det stikk motsatt. Vi ser etter arbeidsgivere som tilbyr arbeid med ordinær lønn etter utskrivelse, og prøver å begrense praksisperioden mest mulig, hvis det ikke er spesielle forhold som tilsier noe annet, forteller Tveit.

– I samarbeid med Nav vurderer vi i hvert enkelt tilfelle tiltak som lønnstilskudd, mentor og annet som kan være hensiktsmessig for å komme ut i en ordinær, lønnet jobb, legger hun til.

IPS er basert på åtte prinsipper, og ved hjelp av en såkalt IPS-kvalitetsskala (Fidelity Scale) er det mulig å måle hvorvidt disse følges. Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) er det dokumentert at IPS-modellen virker best dersom man forholder seg lojalt til prinsippene.

IPS bygger på følgende prinsipper:

  • Målet er ordinært, lønnet arbeid

  • Tilbudet gis basert på jobbsøkers eget ønske, og man kan ikke ekskluderes med bakgrunn i diagnose, symptomer, rus eller sykdomshistorie

  • Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen

  • Jobbsøk skal basere seg på den enkeltes interesser og ferdigheter

  • Oppfølgingen omfatter rådgivning vedrørende søknader om offentlige ytelser og trygd

  • Hurtig jobbsøk: Man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man prøver seg i arbeid

  • Systematisk Jobbutvikling: IPS-jobbspesialisten bruker en stor andel av tiden sin på å bygge nettverk blant arbeidsgivere, for å finne aktuelle jobber som passer den enkelte

  • Individuell oppfølging uten tidsbegrensning

(Drake, Bond & Becker, 2012).

Lovende forskningsresultater
Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), er forskningen som er gjort på IPS-metoden så langt lovende.

Utfordrende arbeidsform
– Det er mye bra ved metoden. Samtidig blir det ikke riktig å fremstille den som det eneste saliggjørende og avskrive alt annet arbeid som er gjort på dette området tidligere som tull, understreker Sandve.

– Hva er de største utfordringene ved IPS-metoden?

– Det er en utfordring å ha nok arbeidsgivere å spille på. For Tyrili vil det dreie seg om arbeidsgivere i et forholdsvis stort geografisk område, siden vi skal følge elevene ut i jobb der de skal bosette seg. Det er begrenset hvor mange elever man kan få inn på hver arbeidsplass, og det er viktig å gjøre gode vurderinger før man tar kontakt og avtaler oppstart, slik at man ikke brenner noen broer, men opprettholder Tyrilis gode rykte, sier Tveit.

Hun synes også det kan være utfordrende å finne balansegangen mellom å være en del av behandlingsenheten og å ha en selvstendig rolle og «levere en tjeneste» til enheten. I utgangspunktet skal jobbspesialistene bruke minst 60 prosent av tida si ute hos nåværende og potensielle arbeidsgivere.

– Det er avgjørende å bruke mye tid ute hos arbeidsgivere, slik at de skal bli trygge på ansettelse av de som har havnet utenfor arbeidslivet av en eller annen grunn. I tillegg er det viktig med et nært samarbeid med elevens Nav-veileder eller -kontor. Et av de sentrale prinsippene i IPS er samarbeid på tvers av tjenester for å nå målet om jobb. Som jobbspesialist bør man være god på relasjonsarbeid på flere nivåer, understreker Tveit.

Prosjektmidler til nye stillinger
Tyrili har foreløpig fått prosjektmidler for følgende IPS-stillinger:

  • I Lillehammer er Eva Tveit ansatt som både teamleder for hele TIPS og lokal jobbspesialist i øvre deler av Mjøsregionen.
  • Hilde Saraksen startet som jobbspesialist i Oslo 1. februar og skal dekke behovene i osloregionen.
  • Fra 2. mai vil Monica Dahle være på plass i en prosjektstilling som jobbspesialist ved Tyrili Høvringen i Trondheim, i samarbeid med det kommunale foretaket Stavne.
  • Gyda Kahrine Moan starter 1. juni som jobbspesialist som skal dekke nedre deler av mjøsregionen og deler av innlandet (Hamar, Gjøvik, m.m.).
  • Fra 1. august vil det være på plass en jobbspesialist med base i Tyrili Sør (Skien og Arendal).

Alf Sandve, som fra før jobber med gjeld i Tyrili, er prosjektleder for TIPS.

Tyrili etablerte også et IPS-team i 2016, men prosjektet ble kortvarig på grunn av manglende finansiering fra Helsedirektoratet. Denne gangen er målet at TIPS skal bli et permanent tilbud til elevene i Tyrili.

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard