logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

Om å bli bedre

Frankmotunet fikk tilbakemelding om at informasjonen i forkant av døgnopphold var for dårlig og at de første dagene på enheten kunne være tunge for nye elever. Nå er de i gang med systematisk arbeid for å hindre at flere elever opplever starten på oppholdet sitt slik.

Publisert 27.05.2015
Av Anne Marie Løkken, kommunikasjonsansvarlig, Tyrilistiftelsen

Dette er historien om hva som skjuler seg bak begrepene bruker- og medarbeiderundersøkelse, kvalitetsforberingssarbeid og kvalitetshjul. Begreper som man kan mistenke er oppfunnet for at myndighetene skal tro at vi gjør jobben vår. Begreper uten innhold og verdi – med mindre noen tar dem på alvor.

 

Det gjør enheten på Frankmotunet. I sin bruker- og medarbeiderundersøkelse som Tyrilis forsknings- og utviklingsavdeling gjennomfører årlig, fant de noen foruroligende opplysninger. 

- Vi fikk for lite informasjon på innkomstsamtalen, forteller Frankmo-elev Tom Rune, som var med på undersøkelsen.

Før elevene skal til en enhet, har de innkomstsamtale med representanter fra Tyrili på inntakskontoret i Oslo. Tom Rune forteller at det er litt forskjellig hvor mange samtaler elevene har før de skal til en av de seks behandlingsenhetene. 

- Inntakskontoret vet litt for lite om de plassene vi skal til. Kanskje det går an å møte noen fra enheten man skal til. Og så var det så mye info på kort tid, de prata på inn- og utpust. Ikke alle får med seg alt som blir sagt, forteller han.


Tung start

Det var ett av ankepunktene som kom fram i brukerundersøkelsen for 2014. Det var heller ikke alle elevene på Frankmotunet som syntes de første dagene var så lette. Som regel kommer det flere nye elever på ett felles inntak i måneden og sammen reiser de på inntakstur med erfarne elever. Men noen kommer utenom de store inntakene. 

- Hvis en kommer midt på dagen når alle er opptatte med arbeidet de skal gjøre, så føler man seg litt alene og må klare seg selv. Jeg opplevde det litt sånn, at det var tungt å klare å gå ut fra rommet noen dager, og jeg følte meg litt aleine, forteller Tom Rune. 
 

Å avdekke

Formålet med brukerundersøkelsen er nettopp dette: å måle elevers og medarbeideres opplevelse av kvalitet i behandlingen. 

- Vi er interessert i å få tilbakemelding fra elevene på den jobben vi gjør, slik at medarbeiderne og enhetene kan få høre om de gjør en god jobb, forklarer forsker Trond Danielsen.

Han reiser rundt til enhetene, presenterer resultatene fra brukerundersøkelsen og legger opp til de første diskusjonene rundt resultatene. Det store spørsmålet er hva enhetene gjør etter å ha avdekket mulige forbedringsområder. 

- Diskusjonene har ofte vært veldig vellykket, med mange aktive elever og spennende innspill. Tanken har vært at man felles skal komme fram til noen forbedringsområder, men der har det til nå skortet litt på systematikken i etterkant, sier Danielsen.
 

Å satse

Frankmotunet har tatt resultatet på alvor og fulgt opp med konkrete handlinger.  Etter at de fikk presentert resultatet, inviterte de noen utplukka elever og medarbeidere med på råd. 

- Vi tok ut de punktene vi scora lavest på, og satte i gang arbeid med tre områder, forteller nestleder på Frankmotunet, Kristin Langtjernet. 

De tre områdene var starten på oppholdet, karriereveiledning og behandlingstid. 

- At mange elever svarte at det ikke var så mye konkret oppfølging i etterkant av karriereveiledninga var et tema vi bestemte vi oss for å rydde bort fort. Det er greit at vi på Frankmo, som er en oppstartsenhet hvor folk skal videre til en annen, bynær enhet på slutten av oppholdet sitt, ikke har så stort trøkk på hvordan interesseprofilen skal brukes i forhold til utdanning og arbeid, men at det blir et mer sentralt tema på neste enhet, sier Langtjernet. 

- Når det gjaldt behandlingstid, ser vi at både medarbeidere og elever synes at den ikke er lang nok. Medarbeiderne må kanskje ta innover seg at vi ikke er flinke nok til å formidle hele løpet. Det er en omstillingsprosess for oss å se at det faktisk ikke er så kort tid, når en tar med at ambulante tjenester jobber med eleven inntil et halvt år før og etter døgnoppholdet, og døgnoppholdet fortsetter i en annen, bynær enhet. Vi tenker nok for mye at behandlingstida er her på Frankmotunet, og må øke bevisstheten på at den tida er del av et større forløp, forteller Langtjernet.

Her er de i gang med å øke bevisstheten i medarbeidergruppa og allerede nå snakkes det på en annen måte. 
 

Bedre start

- Starten på oppholdet er det vi har jobba mest med. Vi fikk besøk av folk fra inntakskontoret. Vi ble enige om at Inntak skal være mer bevisst på at de snakker på vegne av Frankmotunet selv om enheten ikke er representert. Vi bestemte også at noen fra Frankmo skal ha snakka med eleven på telefon i forkant slik at eleven har en kjent stemme å forholde seg til, det blir mye tryggere for eleven. Kanskje skal man i større grad vurdere videomøter for dem som er i form til det, forteller Langtjernet. 

- De første dagene her på Frankmo skal elevene få bedre oppfølging. Vi lager derfor en fadder-ordning som varer den første uka. Hvis fadderen skal bort, sikrer han at noen andre følger med på om den nye eleven har kommet seg opp på morgensamling, dukker opp til lunsj, blir «sett» i løpet av dagen slik at han eller hun ikke blir liggende på rommet eller på annen måte blir usynlig i fellesskapet.  
 

Arbeid som gir energi

Frankmotunet har god erfaring med å løfte noen utvalgte områder på denne måten. De opplevde at fokusområdene fra 2013 scora mye høyere på brukerundersøkelsen året etter.

- Å jobbe med så konstruktive og positive elever gir vanvittig mye energi, og det er artig å se hvor seriøs elevgruppa er, sier Langtjernet.

Hun forteller at de har fått struktur på arbeidet, og at de ikke har brukt mye tid på det.

- Vi har hatt god stemning på arbeidsgruppene og vi har prøvd å være konkrete. Det er kjempeartig arbeid, Vi bruker jo mye tid på å gjennomføre brukerundersøkelsene i Tyrili, så det er trist hvis vi ikke gjør del to av den, sier hun. 

Elev Tom Rune har nå kommet videre i behandlingsforløpet sitt, og har flyttet til Tyrilisenteret i Lillehammer. Han har også hatt en positiv opplevelse av kvalitetsforbedringsarbeidet som han har vært en del av på Frankmotunet. 

- Jeg synes det har vært skikkelig artig og jeg føler meg heldig som har blitt spurt om å delta. Jeg har tatt behandlinga mi seriøst og da er det godt å gjøre en innsats, sier han. 

 

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard