logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

– Screen tidlig, vent med å konkludere

Symptomer på ADHD og nedsatt kognitiv funksjon kan være overlappende, viser ny forskning fra Tyrili FoU.


Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrilistiftelsen

I en artikkel publisert i Journal of Dual Diagnosis i høst, undersøker Tyrili-forskerne Tone Helene Bergly og Mikael Julius Sømhovd et mulig sammenfall mellom symptomer på ADHD og symptomer på nedsatt kognitiv funksjon. De forventet at symptomene på de to tilstandene kunne overlappe, og at det derfor kan være en utfordring å vite hva som er hva. Deltagerne i studien var 129 pasienter (elever) som startet sin døgnbehandling i Tyrili i løpet av 2016. 24 hadde ADHD, de resterende 105 hadde det ikke. Bergly og Sømhovd gjorde følgende funn:

  • 29 prosent av deltagerne i studien fikk en score i screeningverktøyet MoCA som indikerte symptomer på samme nivå som mildt nedsatt kognitiv funksjon. Dette er ikke uvanlig i en populasjon av rusavhengige.
  • Blant pasientene med en ADHD-diagnose, lå andelen med nedsatt kognitiv funksjon også på 29 prosent.
  • Risikoen for nedsatt kognitiv funksjon var altså like høy blant pasientene med ADHD, som for de uten denne diagnosen.

Medisinering ga lavere risiko
Bergly og Sømhovd så videre på de 24 pasientene som var diagnostisert med ADHD, for å finne ut om det hadde noen betydning for MoCA-scoren hvorvidt de var medisinert med stimulerende medisin (Metylfenidat – ‘Ritalin’ eller ulike typer Amfetaminer), eller ikke. De fant følgende:

  • 9 pasienter (37,5 prosent) av de med ADHD-diagnose, brukte medisiner på undersøkelsestidspunktet. Bare 1 av dem fikk en score i screeningverktøyet MoCA som tilsa nedsatt kognitiv funksjon.
  • 13 pasienter med ADHD brukte ikke medisiner. 6 av dem fikk en MoCA-score som tilsa nedsatt kognitiv funksjon.
  • Risikoen for at en pasient med ADHD skal få en nedsatt kognitiv funksjon-score, var dermed 72 prosent lavere dersom pasienten brukte medisiner, sammenlignet med om vedkommende ikke gjorde det.

Det sistnevnte er et hovedfunn i artikkelen, og peker mot at symptomene på ADHD og symptomene på nedsatt kognitiv funksjon overlapper, ettersom symptomer på kognitiv dysfunksjon muligens ble påvirket av ADHD-medisinering. Antallet deltagere som hadde ADHD og fikk medisiner for det, var imidlertid ikke statistisk signifikant. Hypotesen er dermed formelt sett avvist, men siden risikoraten (Risk Ratio), effektstørrelsen i studiet, er relativt stor (72 prosent mindre risiko i den medisinerte gruppen), mener Bergly og Sømhovd at det er et funn som er verdt å merke seg. Det bør legges merke til av helse- og sosialfaglige ansatte i Tyrili og andre behandlingsinstitusjoner av flere årsaker, mener de.

– Det er viktig å gjøre en screening av kognitiv funksjon idet pasientene kommer inn i behandling, ettersom nedsatt kognitiv funksjon er noe som bør tas hensyn til, uavhengig av bakenforliggende årsak.

– Slik at man ikke risikerer å stille en feilaktig ADHD-diagnose, når pasienten faktisk har nedsatt kognitiv funksjon, eller omvendt, sier Sømhovd.

– Og for å gi en indikasjon om behovet for videre utredning.

Statistisk signifikans:

  • Statistisk signifikans er i statistikken et mål på hvor sannsynlig det er at de dataene man har, skyldes tilfeldigheter.
  • Statistisk signifikans har man dersom observasjonene i en vitenskapelig studie er fordelt på en måte som ikke kan antas å skyldes tilfeldige variasjoner i forhold til den oppstilte nullhypotesen. Man har da et rimelig grunnlag for å forkaste nullhypotesen som er lagt til grunn for studien.
  • Begrepet er knyttet til hypotesetesting ved hjelp av matematisk-statistiske metoder.

Effektstørrelse:

  • Effektstørrelse er et mål på hvor uttalt eller markant en forskjell eller sammenheng er.
  • Eksempelvis kan en forsker undersøke forskjellen mellom det å få en gitt behandling versus ikke å få behandling.
  • Den amerikanske statistikeren Jacob Cohen definerer effektstørrelse som «the degree to which a phenomenon exists».
  • Som en tommelfingerregel foreslo Cohen følgende tolkning av effektstørrelse: 20 er «liten», 50 er «medium» og 80 er «stor».

Kilde: Store norske leksikon

– Viktig å tilpasse behandlingen
Nye pasienter i Tyrilistiftelsen blir i dag screenet med ulike verktøy, inkludert MoCA, i den såkalte minstepakka, som ble etablert som en rutine i 2016-2017. Screening er en grovfiltrering som ikke brukes til å stille diagnoser, men til å identifisere hvem som har symptomer og bør undersøkes nærmere.

Bergly og Sømhovd understreker viktigheten av å gjennomføre minstepakka på alle pasienter. På den måten får man en indikasjon på hvem som bør utredes nærmere for nedsatt kognitiv funksjon, ADHD, affektive lidelser (depresjon og/eller mani), personlighetsforstyrrelser og angstlidelser. Screeningverktøyet MoCA gir effektivt og ressursbesparende informasjon om pasientens kognitive funksjonsnivå, som innholdet i behandlingen må tilpasses – uavhengig av hva som eventuelt er årsaken til at pasienten ikke fungerer optimalt.

– Behandlingen må tilpasses hva pasienten er i stand til å ta til seg. Kanskje man ikke kan forvente for mye i samtalegrupper tidlig i behandlingsløpet, for eksempel. En beskjed må kanskje gjentas flere ganger før budskapet oppfattes, sier Bergly.

Hun understreker at en slik tilpasning er viktig, for at sannsynligheten for en vellykket behandling skal være høyest mulig.

– Å identifisere nedsatt kognitiv funksjon, er også viktig for å redusere risikoen for dropout – uønskede behandlingsavbrudd. Vi vet fra forskningslitteraturen på området at sannsynligheten for å lykkes med behandlingen øker med tiden man er i behandling. Å screene så tidlig som mulig, anbefales derfor av Nasjonal kompetansetjeneste TSB, sier Bergly.

«Minstepakka»

  • Minstepakka skal utføres på alle i Tyrili i løpet av den første tiden i behandling
  • Den er utformet som et minste felles multiplum av innledende utredning og kartlegging av symptomer på psykisk lidelse, personlighet og kognitiv funksjon.
  • Minstepakka består av:
  • ASRS – Adult Self-Reporting Screening Scale. Fem selvrapporterte spørsmål om typiske ADHD symptomer. 
  • PDSQ – Psychiatric Diagnostic Screening QuestionnaireTM. Dekker en rekke symptomdomener (depresjon, spiseforstyrrelser, angst og OCD, alkohol og stoffmisbruk, somatoforme lidelser, hypokondri og virkelighetsbrist)
  • MoCA® - Montreal Cognitiv Assessment. Et screeninginstrument som treffsikkert indikerer nedsatt kognitiv funksjon. Brukes rutinemessig som en indikasjon på behovet for videre utredning og/eller tilpasning av behandling.

Kilde: Tyrili FoU

– Kan ikke konkludere den første måneden
Tidlig screening trekkes altså frem som viktig av de to Tyrili FoU-forskerne. Samtidig understreker de at resultatene i dette studiet tyder på at man bør vente med å konkludere angående kognitiv funksjon. Den mulige overlappen i symptomer mellom ADHD og nedsatt kognitiv funksjon, gjør at pasienten bør utredes for ADHD og eventuelt medisineres før man tester igjen. Også andre forhold kan påvirke kognitiv fungering, som abstinenser, eller stress og nervøsitet i forbindelse med det nye og uvante ved behandlingssituasjonen. Scoren kan dermed bli høyere igjen på et senere tidspunkt, når hjernen og livet har stabilisert seg.

– Vi anbefaler at man gjennomfører hele minstepakka tidlig, slik at man får en idé om hvorvidt pasienten kan ha ADHD eller nedsatt kognitiv funksjon. Samtidig er vår klare anbefaling at man venter med å trekke konklusjoner, særlig når det gjelder kognitivt funksjonsnivå, inntil ADHD er avklart og eventuelt medisinert, sier Sømhovd.

– Først når ADHD er utredet og utelukket eller behandlet, og pasienten fortsatt scorer lavt på kognitiv fungering etter at abstinensene er ridd av og ting er stabilisert, vil det være relevant å konkludere om vedkommende har permanent nedsatt kognitiv funksjon. Man kan ikke konkludere om slike forhold den første måneden i rusbehandling, sier han med ettertrykk.

Illustrasjonsfoto øverst i saken: Adobe Stock

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard