logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

Tyrili tar språket inn i en ny tid

Fra elev til pasient er en av mange endringer, når stammespråket erstattes med uttrykk som er forståelige for alle.

Tekst og foto: Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrilistiftelsen | Publisert 17. desember 2019

Overfor omverdenen, og i de fleste offisielle sammenhenger, er det lenge siden ordet pasient erstattet elev, for å betegne de som får behandling for rusmiddelavhengighet i Tyrilistiftelsen. Innad har ordet elev imidlertid levd et godt liv, sammen med mange andre ord og uttrykk som til sammen har utgjort et eget begrepsapparat som har vært spesielt for Tyrili. Et av de andre, mest markante eksemplene, er at medarbeidere har blitt omtalt som ledere. 

Nå har stiftelsesledelsen vedtatt en ny språknorm. Den skal bære mindre preg av stammespråk og være mer forståelig, både internt og for omverdenen. Camilla Fjeld, nestleder i Tyrilistiftelsen, understreker behovet for et tydelig språk, som hjelper de som er i behandling å forstå.

– Da kan vi ikke bruke vanskelige forkortelser og betegnelser, som «MK» og «FMK». Vi må si Menneskekunnskap eller fagdag, og Frokost-, middag-, og kveldsansvar, sier hun.

Se hele listen over ja- og nei-ord her: Stiftelsens nye ordliste

Begreper som elev og leder har for mange vært viktige symboler på at Tyrili, tross alle retningslinjer, pakkeforløp og feedbackverktøy, er noe annet; et supplement og alternativ til resten av rusbehandlingsfeltet.

– Som pasient har jeg blitt møtt med en forventning om at jeg skulle bryte en tillit som aldri ble gitt meg, og en frykt for at jeg skulle spre min sykdom overalt, sier Lone Bentzen, som var til behandling ved en rusbehandlingsklinikk i Midt-Norge før hun kom til Tyrili på 2000-tallet.

– Så kommer jeg til Tyrili. Det første som skjer, er at jeg får en klem, og de sier: «Hei, så koselig å ha deg her!» Å få være elev, med folk rundt meg som hadde troen på at jeg kunne lære noe og endre meg, har vært uvurderlig for meg. Hvis Tyrili skal begynne å bruke pasientbegrepet, må det få en mer aktiv definisjon, sier Bentzen, som i dag sitter i Tyrilistiftelsens brukerråd, Tyrili Tenketank.

 

Hvis Tyrili skal begynne å bruke pasientbegrepet, må det få en mer aktiv definisjon.

 

Startet med utdanning
Bakgrunnen for at begrepet elev ble tatt i bruk i første omgang, på 1980-tallet, var nettopp at det rommet et utviklingsperspektiv, og at det ga assosiasjoner til et annet syn på rusavhengighet enn det som er det rådende i dag. Ulf Jansen, leder av Tyrilistiftelsen fra oppstarten i 1980 til 2018, forklarer:

– Da vi startet, brukte vi begrepene ungdommer og voksne. Det var ungdommer på tvang som kom til Tyrili, og vi var de voksne. Når ungdommene kom opp i 20-åra, måtte vi finne ut om vi skulle kalle dem klienter, beboere, pasienter, eller noe annet. I den rådende tidsånden, klang ikke noe av det godt i våre ører, ut fra vårt ståsted var disse uttrykkene stigmatiserende. Hvis du er klient, er det på en måte noe defekt ved deg som må repareres. Er du pasient, trenger du pleieplan og pysjamas og slåbrok; du er sjuk. Men er du elev, er du liksom elev i livets skole, og det er noe utviklingsmessig positivt ved det. Vi ville skape endringer, og skilte oss ut ved å bruke den typen uttrykk. Da vi startet Tyrili, snakket vi ikke om behandling, men om utdanning. Begrepene vi innførte, har fulgt oss siden, sier han.

Tilsvarende er det med begrepet leder, som i Tyrili brukes om medarbeidere – særlig de som jobber i behandlingsfellesskapene.

– Slike begreper, som for folk utenfra har virket veldig rare, har vi brukt. «Er det 20 ledere her? Er alle ledere?» De gir ikke noen mening for andre, fortsetter Ulf Jansen.

– Må endre for å bevare
Nå mener han at elev, leder og en del andre begreper som har utgjort et eget stammespråk – et tyrilisk, om du vil – har utspilt sin rolle.

– Noen av disse begrepene har gått ut av skoene sine; de er uttømt. Da er det viktig å gjøre som vi alltid har gjort i Tyrili, nemlig å tenke at det vi ønsker å bevare, må vi endre og utvikle. Du kan ikke bli stående på det samme stedet uten å bevege deg, og det gjelder også måten å si ting på, sier Jansen.

 

Det er viktig å gjøre som vi alltid har gjort i Tyrili, nemlig å tenke at det vi ønsker å bevare, må vi endre og utvikle.

 

Han begrunner behovet for å gå fra elev til pasient særlig med to ting: det moderne synet på rusavhengighet som en sykdom, og rusreformen, som ga rusavhengige pasientrettigheter i 2004.

– Når vi harselerte med pasientbegrepet på 80-tallet og så for oss en person med slåbrok og pleieplan, handlet det om en forståelse av pasienten som dårlig. Den kunnskapen og erfaringen vi har i dag, og det synet vi har på hva rusavhengighet handler om, tilsier at begrepet ikke gir mening på samme måte. Det er ikke like stigmatiserende som før å være syk. I dag sier vi at det å være rusavhengig, er en sykdom. Vi snakker om rusavhengighet i en biopsykososial forståelsesramme. Vi tenker på rusavhengighet som en kronisk sykdom, som for noen varer over tid, for andre er livslang. Det gir et helt annet perspektiv, sier Jansen.

– Fra og med rusreformen i 2004 har rusavhengige de samme rettighetene som andre pasientgrupper. At vi fikk til det, og ble en del av spesialisthelsetjenesten, var et stort framskritt når det gjaldt måten vi møter folk på. Når vi i tillegg har kommet dit vi er i dag, hvor vi snakker om avkriminalisering og å gå fra straffereaksjoner til helsehjelp, må vi se disse tingene i sammenheng. Vi er alle pasienter, og det er faktisk veldig bra. Jeg lider av leddgikt, du lider av noe annet. Alle skal bli møtt, verdsatt og sett på samme måte. Du har lovmessige rettigheter på en annen måte, og kan påklage dem. Vi må bruke ord som er med på å løfte opp, istedenfor å dytte ned, sier den tidligere Tyrili-lederen.

 

Vi er alle pasienter, og det er faktisk veldig bra.

 

Språkdiskusjon på Enhetsmøtet
Spørsmålet om Tyrili- språket ble tatt opp på Enhetsmøtet i Trondheim i august, hvor stiftelsesledelsen, regionlederne og ledelsen ved alle enhetene var samlet. Så ble diskusjonen hentet fram igjen på neste enhetsmøte, på Tyrilitunet i november. Det var en del motforestillinger mot endringene, og det ble stilt noen spørsmål ved hva slike endringer kan tenkes å føre med seg.

– Vi må følge med på om det kan føre til økt passivitet, mente noen.

– Om ti år, når det er kommet mange nye medarbeidere, blir det viktig at vi klarer å forklare dem hvorfor vi gjør og tenker som vi gjør, understreket andre.

Flere fokuserte også på at stammespråket, og særlig bruken av elev, understreker Tyrilis status som et alternativ på rusfeltet.

– Elevbegrepet er veldig positivt ladet for oss og har sterk symbolsk verdi, med tanke på hvilke verdier vi står for.

– Tyrili er kjent for å bruke begrepet elev. Det gjør at vi skiller oss ut.

– Blir vi identitetsløse og akkurat som alle andre, uten slike begreper?

Alle var heller ikke enige i at begrepet ikke gjenspeiler dagens virkelighet:

– Det Tyrili driver med, er fortsatt i stor grad pedagogikk. Elevene er her for å lære noe. Derfor gir det fortsatt en viss mening å bruke elevbegrepet.

Dessuten mente noen at tidspunktet ikke var det rette for et språklig skifte:

– Det har vært mange endringer i det siste. Hvor viktig er det å endre språket også nå?

 

Blir vi identitetsløse og akkurat som alle andre, uten slike begreper?

 

– Likeverdig og moderne
Enhetsmøtet behandlet temaet i grupper under møtet i august, etter at Ulf Jansen og en annen medarbeider som har vært i Tyrili fra starten av, Gunnar Engen, hadde innledet med å gi det historiske bakteppet for begrepsbruken i Tyrili. Tross en del motforestillinger mot endringene, syntes konklusjonen hos de fleste i Enhetsmøtet å være at en språklig endring er på sin plass. Flere ga uttrykk for positive assosiasjoner til ordet pasient.

– Pasientbegrepet har fått nytt innhold, og rommer i dag mye av den kampen man har ført for rettigheter, som var noe av bakgrunnen for å bruke elevbegrepet i utgangspunktet.

– Pasientbegrepet er likeverdig, og i tråd med et moderne syn på rusavhengighet som en kronisk sykdom.

Tilsvarende uttrykte en del at de ikke lenger syntes ordet elev var beskrivende for virksomheten til Tyrilistiftelsen.

– Elevbegrepet er ikke lenger dekkende for kompleksiteten i det vi holder på med. Pasientbegrepet er mer dekkende og beskrivende.

– Å være «elev i livets skole» er ikke så positivt ladet lenger. Mange skriver på Facebook at de er det, men det signaliserer egentlig ikke så mye bra.

– Elevbegrepet er modent for utskiftning, og da er det ikke så mange andre alternativer enn pasient.

Det ble påpekt at identiteten til Tyrili ikke står og faller på elev og lignende uttrykk.

– Tyrili er mye mer enn elevbegrepet. Det går an å være annerledes og skille seg ut, også uten det.

 

Tyrili er mye mer enn elevbegrepet. Det går an å være annerledes og skille seg ut, også uten det.

 

– Må gi begrepene innhold
Fra enkelte som er for å beholde elevbegrepet, har det blitt argumentert med at det rommer noe aktivt, i motsetning til pasientbegrepet, som er assosiert med en mer passiv rolleforståelse. Ikke alle godtok det premisset:

– Det ligger læring i det å være pasient også. Mange pasientgrupper må lære å leve livet på nytt, om du for eksempel har diabetes eller det er noe annet som feiler deg, ble det innvendt.

Lise Aasmundstad, leder av Tyrili Tenketank, er inne på noe av det samme. Hun mener det er viktig at Tyrili klarer å fylle pasientbegrepet med vårt eget innhold.

– Jeg kjenner elevbegrepet godt, og jeg liker det, men jeg synes på en måte det er litt barnslig. Jeg tror det som har størst betydning, er at de som er pasienter i Tyrili får et forhold til pasientbegrepet. De trenger å lære seg å bruke begrepet og vite hva innholdet er. Hva betyr det å være pasient i rusbehandling? Det handler om fysisk og psykisk helse, medikamenter, livsstilsendring og alle faktorer som bidrar til livskvalitet, sier hun.

 

Hva betyr det å være pasient i rusbehandling?

 

Camilla Fjeld minner om at vi må fortsette å fortelle hva som er Tyrilis styrker som behandlingstilbud, også når vi nå går fra elev til pasient.

– Elevbegrepet har vært et positivt ladet ord for mange. Nå må vi må sørge for at ordet pasient i Tyrili også blir det. Tidvis er vi alle pasienter; det er et begrep som uttrykker likeverd, fordi det er en rettighet og vi alle skal motta likeverdige helsetjenester som innbyggere i Norge, sier hun.

– Vanskelig å spørre pasientene
En del vil mene at det er pasientene som burde bli spurt hva de foretrekker å bli kalt. Det har blitt drøftet om man skulle gjøre en undersøkelse blant de som er pasienter i Tyrili i dag, men Tyrili FoU frarådet det. For det første fordi det som regel ikke er noen som ønsker endring, når man spør om det. For det andre fordi pasientene i så fall måtte ha fått presentert bakgrunnen for begrepet og for ønsket om endring, og en del av argumentene for og imot, for at de skulle ha noen forutsetning for å mene noe om dette spørsmålet. Stiftelsesledelsen landet på at det ikke er dét de som er i behandling i Tyrili i dag, skal konsentrere seg om.

– Ikke begrepet, men innholdet
Gunnar Engen har i snart 40 år har vært blant de som har jobbet mest med språk og identitet i stiftelsen. Han er soleklar på at tida er inne for språklig fornying.

– Jeg tror tida er overmoden. Vi har vært del av spesialisthelsetjenesten i 15 år. Og som mange påpeker: kanskje er ikke begrepet det viktigste, men hva vi fyller det med. Likevel må vi følge med: Hvis vi ser at de som er i behandling, eller medarbeidere, begynner å fylle begrepet med noe annet fordi vi sier pasient istedenfor elev, må vi stoppe opp og ta noen diskusjoner. Jeg får av og til spørsmål om hva det alternative ved Tyrili består i. Jo, at vi spiser sammen med pasientene, vasker sammen med dem, drar på tur sammen med dem. Når vi spør pasienter hvorfor de har stått på venteliste for å komme inn i Tyrili, sier de ikke at det er fordi vi kaller dem elever. De sier: «Det er på grunn av måten dere møter oss på – som likeverdige, og med krav om at vi skal fungere som andre.» De begrunner det ikke med begrepet, men med innholdet i det, sier Gunnar Engen.

 

Når vi spør pasienter hvorfor de har stått på venteliste for å komme inn i Tyrili, sier de ikke at det er fordi vi kaller dem elever. De sier: «Det er på grunn av måten dere møter oss på».

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard