logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

Tyrilis elever gir høringsuttalelse

Elevene står for de fleste av innspillene når Tyrili gir sin høringsuttalelse om nye retningslinjer for rusfeltet.

Publisert 08.04.2015
Av Anne Marie Løkken, kommunikasjonsansvarlig, Tyrilistiftelsen

I løpet av våren får rusfeltet nye retningslinjer å forholde seg til. "Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet" skal legge grunnlag for framtidas rusbehandling. Tyrilistiftelsen var invitert til å komme med en høringsuttalelse til Helsedirektoratet, og nå har både medarbeidere og elever drøftet forslaget til retningslinjer. Høringsuttalelsen baserer seg i stor grad på innspillene til elevene. 

- Jeg tenker at det er en del av Tyrilis ideologi at vi involverer elevene så sterkt. Vi har brukermedvirkning som en viktig del av behandlingsmodellen vår, som blant annet viser seg i at vi har årlige brukerundersøkelser og at elevene får mye ansvar i selve behandlingen. Elevmedvirkning er med andre ord en viktig del av Tyrilis behandlingsmodell, og det var naturlig for Tyrili å ta med elevene på råd også i arbeidet med retningslinjene, sier forsker i Tyrili Forskning og Utvikling (FoU), Trond Danielsen. 

To av forskerne i Tyrili FoU, Trond Danielsen og Mikael Sømhovd,  har reist rundt til Tyrilis seks enheter for å presentere anbefalingene og ta imot innspill fra elevene.  I alt 53 elever deltok på møtene. 

- De som kom, hadde mye å bidra med. Det var bra, fordi det er i utgangspunktet vanskelig å ha en mening om behandlingsmetoder som er beskrevet på en teoretisk måte. Men mange hadde fått med seg at det var bra å kunne være med å påvirke politikken når det gjelder rusbehandling, forteller forsker Danielsen. 

 

Brukermedvirkning i praksis

Det var spesielt forslagene som gjaldt brukermedvirkning og behandlingsmetoder elevene tok for seg. Forslaget var sendt ut på forhånd slik at elevene hadde kunnet forberede seg. 

- Når det gjaldt temaet brukermedvirkning, var elevene spesielt opptatt av punktet som omhandler kontinuerlig tilbakemelding, altså at pasienten kan gi behandleren tilbakemelding om hvordan det går i behandlingen slik at behandler kan justere kursen. Dette synes de er viktig. De var litt uenige om hvordan det skulle gjøres. Noen mente at det skulle foregå i de fora som allerede finnes, andre var opptatt av å kunne bruke moderne kommunikasjonsformer, for eksempel mobil og nettbrett, forklarer Danielsen. 

Elevgruppene ble også opptatt av elevstyrte plasser, altså at en elev kan komme tilbake til sin enhet etter døgnoppholdet hvis han trenger det i en periode. 

- Dette støttet alle veldig sterkt, men det må være et reelt tilbud. Noen elever uttrykker bekymring for at det er fullt på enhetene, og sier at det er viktig at det fysisk sett er senger ledig. Poenget er å få støtte når man står i fare for å ruse seg, og da må tilbudet kunne benyttes umiddelbart. 

Elevene ivret også for at medarbeidere kunne gi informasjon om forskjellige selvhjelpsgrupper som kan være nyttige etter døgnoppholdet. Les hele høringsuttalelsen her


For og imot behandlingsmetoder

Når det gjaldt punktene under behandlingsmetoder, var det mange som støttet forslaget om at institusjoner bør dokumentere resultater og effekt av behandlingen de tilbyr.  

Elevene var generelt skeptiske til anbefalingen om å gi felles tilbud til par. Adskillelse ble vurdert som mer hensiktsmessig og noen mente at parbehandling bør foregå på spesielle parklinikker. 

- Det var også stor enighet om punktet som sier at fysisk aktivitet og treningsterapi kan være en del av rusbehandlingen. Elevene mente den anbefalingen var så viktig at den bør endres fra en svak til en sterk anbefaling, som betyr at det er noe institusjonen ikke bare kan, men bør gjøre. De mente også at treningskontakt og tilbud om musikkterapi etter behandling er fornuftig, forteller Danielsen. (Her finner du innspill om musikkterapi.)

Ellers var elevene generelt undrende til at noen terapiformer ble trukket fram, for eksempel mindfulness og 12-trinnsmodellen. 

- Noen av elevene hadde et sterkt og til dels negativt forhold til 12 –trinnsbehandling basert på tidligere erfaringer, forteller Danielsen. 

Mange elever støttet kognitiv atferdsterapi og motiverende samtale som står oppført som sterke anbefalinger i retningslinjen.


Små eller store endringer?

Rusfeltet har allerede rundt seks retningslinjer å forholde seg til, i tillegg til forskjellige veiledere. Forslaget til de nye retningslinjene baserer seg på eksisterende forskning, samt kliniske og brukerbaserte erfaringer, og Tyrili FoUs leder, Heid Nøkleby, har vært med i en av gruppene som har utviklet forslaget som høringsuttalelsen baserer seg på. 

- Retningslinjene skal ikke være lærebok, men et hjelpemiddel. I behandlinga skal det tas hensyn til individuelle behov, og skjønn skal benyttes - men man skal kunne begrunne og dokumentere avvik fra retningslinjene, for eksempel overfor Helsetilsynet, sa Nøkleby da medarbeiderne i Tyrili var samlet til fagdag om temaet. 

Hvor mye de nye retningslinjene endrer dagens behandlingspraksis, gjenstår å se. 

- Det kommer blant annet an på i hvor stor grad man skal ta retningslinjene til etterretning. Motiverende samtaler og kognitiv adferdsterapi er sterke anbefalinger fra Helsedirektoratet. Jeg er spent på hva de mener og  hvilke krav som kommer til å stilles til det. Betyr det at man vil stille nye krav til behandlingsinstitusjonene, slik at  institusjonene for eksempel må sørge for at ansatte har utdanning og sertifisering i metodene? Det vet vi lite om foreløpig, sier Trond Danielsen. 

 

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard