logo

Endre skriftstørrelse

Hold CTRL-tasten nede.
Trykk på + for å forstørre, eller - for å forminske.

Ulf Jansen: – Våre pasienter fortjener gullkort

Gjengangere i rusbehandling bør ønskes velkommen, ikke fordømmes, sa den tidligere Tyrili-lederen på ROP-dagen.

Tekst: Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrilistiftelsen | Foto: Sara Johannessen/Tyrilistiftelsen | Publisert 8. januar 2020.

– Jeg er selv en gjenganger – i nærbutikken, på hotellet jeg pleier å bruke. «Hyggelig å se deg!», sier de der, og jeg blir premiert med nabokort og gullkort. Hva med pasientene våre, får de gullkort når de kommer tilbake til behandling? De som slåss for å overleve. Er det noen som bør møtes med «så bra at du tar opp igjen behandlingen!», er det de. Er det noen som fortjener gullkort, er det de, sa spesialrådgiver i Tyrilistiftelsen, Ulf Jansen, i sitt innlegg på ROP-dagen i Oslo Kongressenter i dag.

ROP-dagen 2020 arrangeres av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), og hadde i år som mål å gjøre opp status, åtte år etter lanseringen av behandlingsretningslinjen for ROP-lidelser.

I tråd med et moderne syn på rusavhengighet som en lidelse som for mange er kronisk, mener Jansen at man bør se på tilbakefall, og det å måtte gjennomgå flere runder med behandling, som en naturlig del av lidelsen.

– Frafall er naturlig i alle typer behandling. I Tyrilistiftelsen har over 80 prosent av pasientene vært i behandling tidligere. 45 prosent har vært i behandling i Tyrili før. Mange har behov for mer enn én behandlingsrunde, og det må systemet ta høyde for, sa Jansen, som ledet Tyrilistiftelsen fra oppstarten i 1980 og fram til 2018.

– Rusbehandling er en prosess
Jansen er opptatt av at ingen kan si at en behandling er mislykket, selv om man ikke kommer helt i mål. For kanskje kommer man et viktig steg videre, og da har dét verdi i seg selv.

– Rusbehandling er en prosess, hvor man gradvis modnes. Vi må ikke kreve at man hopper hele bakken ned i første forsøk, men si at hver meter man kommer nærmere et bedre liv, er nok. Kanskje var det i akkurat den runden med behandling man sådde et frø, reiste et håp, åpnet en mulighet som gjør at man kommer tilbake og gjenopptar behandlingen på et senere tidspunkt, som gjør at man klarer å gå videre. Hvem av oss i behandlingsapparatet, av politikere eller forskere, kan sitte på vår høye hest og si at «du har fått nok muligheter, uten at det har vært tilstrekkelig med resultater eller vendepunkter»?

Jansens tema var behovet for langtids døgnbehandling av rusavhengighet. Bakteppet han beskrev, var en situasjon hvor stadig flere henvises til poliklinisk behandling, og nåløyet har blitt trangere for å få innvilget lengre opphold i døgnbehandling, som er det Tyrili hovedsakelig tilbyr. Jansen mener behovet for døgnbehandling i høyeste grad fortsatt er tilstede for mange av de som sliter med rusavhengighet.

– I 2018 var det 418 pasienter i Tyrili. 40 prosent hadde alvorlige somatiske sykdommer eller skader. 36 prosent hadde mottatt døgnbehandling for psykiske lidelser, mens 57 prosent hadde mottatt poliklinisk behandling for dette. 38 prosent hadde prøvd å ta sitt eget liv. Mange vært bostedsløse og levd i kaos. Over 70 prosent hadde vokst opp i familier med problemer knyttet til rus og psykisk helse. Dette er pasienter med sammensatte problemer som har pågått i lang tid. Og så spør vi oss om de har behov for langtidsbehandling!, sa han.

– Skal få en pakke, ikke være en
Den tidligere Tyrili-lederen var opptatt av å understreke at døgnbehandling ikke er det samme i dag som det har vært tidligere.

– Den tida da alle pasienter skulle gjennom det samme programmet, er forbi. Pakkeforløp og annen standardisering er bra, men ikke hvis det går på bekostning av individuell tilrettelegging til den enkeltes behov. Pasienten skal få en pakke – ikke en opplevelse av å være en pakke, poengterte Jansen.

– Langtids døgnbehandling betyr ikke nødvendigvis å bo på institusjon over måneder og år, men å få den hjelpen du trenger, når du trenger den. Pasienter i TSB må få individuell tilrettelagt behandling med sømløse overganger, hvor det er mulig å bevege seg mellom nivåene fordi behovene endrer seg underveis, sa han.

Selv er Tyrili-pionéren utdannet barnevernspedagog, i likhet med en høy andel av medarbeidere i stiftelsen. Over halvparten av Tyrilis medarbeidere har i dag sosialfaglig bakgrunn. Jansen erkjente at det ikke har blitt som de fryktet med rusreformens inntog i 2004, at «de hvite frakkene», legene, skulle ta full kontroll. Samtidig så han behov for å advare mot en ubalanse i favør av helsepersonell og helsefaglige perspektiver.

– Nå ser vi at den sosialfaglige behandlingen får mindre plass i rusbehandling, fordi det er høye krav om helsepersonell i TSB. Det betyr mindre trening på livet man skal leve etter behandling og mindre relasjonelt fokus, noe som kan gi dårlig behandling. Hvis vi ikke holder på balansen mellom sosialfag og helsefag, gir en biopsykososial tilnærming liten mening, sa Jansen.

Det siste med henvisning til modellen for forståelse av rusavhengighet som anvendes av Tyrilistiftelsen, norske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO): den biopsykososiale modellen, som forklarer rusavhengighet med et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

NB: Tyrilis målgruppe er personer med alvorlig rusavhengighet og tilleggsproblematikk knyttet til fysisk og psykisk helse, vold og kriminalitet, samt sosiale vansker. Stiftelsen har ikke avtale om plasser for behandling av dobbeltdiagnoser (rusavhengighet og psykiske lidelser).

  • Skriv ut denne siden Skriv ut denne siden
  • Del på:

  • Tips en venn Tips en venn
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter

Nyheter

Tyrilistiftelsen

Org.nr: 961025311 Tlf:        474 74 000
Normannsgata 47 Fax:       474 74 001
0655 Oslo E-post: tyrili@tyrili.no

 

  • Gå til Facebook
  • Del på:

  • Gå til Twitter
Ansvarlig redaktør: Anders B. Bisgaard