I 2015 ble det åpnet for Fritt behandlingsvalg i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Nå er ordningen, som ble innført for å komme pasientene til gode, i ferd med å få noen svært uheldige konsekvenser, mener leder av Tyrilistiftelsen, Anders Dalsaune Jansen. Under debatten om ideelles rolle på rusfeltet under Arendalsuka torsdag, kom han med en tydelig bekymringsmelding.

– Med Fritt behandlingsvalg har man åpnet for kommersielle aktører, som tar markedsandeler, men som det i liten grad stilles kvalitetskrav til. Store selskaper kjøper seg inn på rusfeltet, noe som går på bekostning av ideelle aktører som har drevet med rusbehandling i mange år. Flere av disse små, ideelle virksomhetene står nå i fare for å måtte kaste inn håndkleet, fortalte Jansen, under debatten som fant sted på Fagrådet og Tyrilistiftelsens debattarena «Åpen russcene», på taket av Tyrili Arena i Arendal.

– Hvilke ideelle aktører er truet?

– De som har meldt bekymring, er Kvinnekollektivet Arken, Renåvangen, Phoenix House Haga, Solliakollektivet og Samtun. Sistnevnte har lagt om en del av driften og snudd trenden igjen. Det kan være flere også, men dette er dem jeg vet om, sier Jansen.

– Frykter du konsekvenser for Tyrilistiftelsen?

– Ikke umiddelbart, vi har fremdeles lange ventelister. Men, en skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv. Dette representerer en fare for ideell sektor, for kompetansen som er bygd opp gjennom mange tiår, og for samarbeidsdynamikken mellom det ideelle og det offentlige i utviklingen av nye tjenester. 

– Hvem er de kommersielle aktørene som du mener truer eksistensgrunnlaget for de idelle?

– Unicare har kjøpt opp Fanafjell 12 trinnsklinikk. Vitalis Helse har etabler seg i Kragerø og Care Service i Tvedestrand. Og så var Aleris Ungplan godkjent, men de har gått ut av ordningen igjen, sier Jansen.

– Rusfeltet avhengig av ideelle aktører
Norge er et annerledesland – også på velferdsområdet. Vi er blant landene i verden som har høyest andel offentlige velferdsordninger, og blant dem som har minst ideell sektor. Sistnevnte utgjør rundt sju prosent av velferdssysselsettingen. Rusfeltet skiller seg imidlertid ut: I 2017 stod ideelle virksomheter for 60 prosent av døgnkapasiteten i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– I TSB er de ideelle institusjonene godt etablert, og utgjør en avgjørende del av samfunnets kompetanse på feltet. Per i dag kunne ikke det offentlige gitt befolkningen et fullgodt tilbud om rusbehandling uten de ideelle aktørene, understreker Jansen, og peker på de ideelles unike mulighet til å bruke overskuddet sitt til å drive innovasjon og utvikle nye tjenestetilbud. 

I en ideell stiftelse som Tyrili føres alt overskudd tilbake til stiftelsen og brukes til videreutvikling av behandlingstilbudet.

Jansen peker på at driftsgrunnlaget er marginalt for mange av de ideelle aktørene på feltet.

– Situasjonen har over noen år vært overkapasitet innenfor døgnbehandling, og flere av de ideelle aktørene får ikke tilstrekkelig med henvisninger. De når dermed ikke kravene til belegg, og må dermed betale tilbake penger til det offentlige, sier Jansen.

– Har du sett konkrete eksempler på at kommersielle aktører har priset seg lavere enn det som er bærekraftig?

– Nei. Men prisen i Fritt behandlingsvalg er fastsatt av Helfo, per dags dato med en døgnpris på 2570 kroner. det er en veldig lav pris for en TSB-plass, sier Jansen.

– Ikke samme faglige krav
Tyrilistiftelsens leder minner om at de rundt 30 ideelle aktørene på rusfeltet, hvorav majoriteten driver ett enkelt tiltak med begrenset antall behandlingsplasser, har vunnet anbudskonkurranser utlyst av det offentlige, noe som sikrer høy kvalitet på behandlingen.

Når Tyrili og andre ideelle deltar i offentlige anskaffelser, kreves svært omfattende dokumentasjon av alt fra metodebeskrivelser i alle deler av tjenesten til rutiner for pasient- og informasjonssikkerhet. Det stilles også strenge krav blant annet til bygningsmasse og lokasjon. Det stilles ikke samme krav for å bli godkjent som leverandør til Fritt behandlingsvalg. 

– For å bli leverandør til Fritt behandlingsvalg, må du primært oppfylle kravet om tilstrekkelig med spesialistfunksjoner. Det som skjer i praksis, er derfor at et marked flyttes fra en ideell sektor med lang erfaring og høy kvalitet på sine tjenester, over i et privat, kommersielt marked som mangler tilsvarende regulering, og som kan hente ut overskudd av tjenestene, sier Jansen.

– Ordningen som skulle sørge for kapasitetsutnyttelse, mangfold i tjenestene og valgfrihet for pasientene, er i ferd med å få motsatt effekt, sier han.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (Høyre) fra Helse- og omsorgsdepartementet og Tellef Mørland, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet.

I debatten torsdag fikk han svar fra Anne Grethe Erlandsen (Høyre), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, som ikke kjente seg igjen i bildet Jansen tegnet, men samtidig var nysgjerrig og ville høre mer.

– Jeg hører bekymringen, og liker ikke det du sier om kvalitet. Jeg har vært med lenge nok til å ha sett ymse rusbehandling som heldigvis ikke lenger har livets rett, og ønsker ikke å legge opp til det igjen, sa Erlandsen, som inviterte Jansen til et møte, slik at han kan utdype sine synspukter.

– Det skal være samme krav om kvalitet til ideelle og kommersielle aktører, understreket hun.

Frykter hardere kamp og kommersialisering
Jansen mener den delen av Fritt behandlingsvalg som åpner for private kommersielle aktører og behandlingsplasser som ikke er kjøpt inn gjennom offentlige anskaffelser, bør fjernes for TSB. 

– På rusfeltet er 60% av døgnkapasiteten sørget for av ideell sektor, så det er allerede en høy andel ikke-offentlige aktører, minner han om.

– Hva kan konsekvensen bli, dersom rammevilkårene ikke endres fra dagens situasjon?

– Jeg frykter at enda flere kommersielle aktører vil etablere seg gjennom ordningen, eller at de som allerede er etablert, blir kjøpt opp av kommersielle konsern. Dette kan på kort sikt føre til at kampen, i hermetegn, om pasienten blir enda større, og at mange av de ideelle ikke får innfridd sine avtaler med helseforetakene. På lengre sikt betyr det at de kommersielle aktørene allerede er etablert i markedet når nye offentlige anskaffelser lyses ut, slik at de står sterkere i konkurransen mot de ideelle om å få disse kontraktene.

I debatten i Arendal deltok også Lars Haugen, avdelingssjef ved Sørlandet Sykehus, Tellef Mørland, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk i arbeidsgiverforeningen Spekter. Debatten ble ledet av Jan Gunnar Skoftedalen, leder av Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.