Årets stiftelsessamling fra A til Å

Aluminiumsfolie

... var det hyppigst brukte materialet i kostymene under fremtidsfesten – i en slik grad at Tyrilitunets kokk og altmuligmann, Roy Evensen, ble redd for at alt var «lånt» fra hans kjøkken.

Barn

... er framtida, noe flere av foredragene under samlingen gjenspeilet. Tyrili-forsker Turid Wangensteen fullfører i høst sin doktorgrad om barn som pårørende, og delte både funn fra den og erfaringer fra mange år med rusbehandling i Tyrili. Jan Ivar Ernø fra Oslo Universitetssykehus fortalte om bruken av hologram-teknologi i arbeidet med barn med psykiske vansker (se også «S – Spaceman»). Og Rune Andersen dramatiserte på sterkt og personlig vis sin egen barndom, i sitt foredrag med utdrag fra forestillingen «Lykkeliten» (se også R – Rune Andersen).

C U Next Year!

Da blir stiftelsessamlingen på våren, slik den pleier å være. Årets samling ble flyttet til høsten fordi den nye hallen skulle rekke å bli ferdig.

Dansing

... ble det etter hvert mye av på festkvelden, til tonene av det lokale bandet Kalle Føtters orkester. De fikk fart på kroppene til Tyrilis medarbeidere. Noen utviste imponerende swing-ferdigheter, mens andre foretrakk å riste løs på armer og ben enkeltvis.

Elg

... så vi ikke, til tross for at Tyrilitunet ligger midt inne i skogen i Mesnali øst for Lillehammer. Det var her det som den gang het Tyrilikollektivet ble grunnlagt, i 1980, da en håndfull voksne og ungdommer, de sistnevnte plassert med tvang av barnevernet, flyttet inn. Den gang lå det ett trehus på tunet, i dag er det mange – og en hall! (Se også Å – Åpning). Ingen elever (pasienter) bor i dag på Tyrilitunet, men stedet brukes til månedlige inntaksleirer, den årlige stiftelsessamlingen og mange andre arrangementer.

Film

... lages det etter hvert en del av i Tyrilistiftelsen, ofte som ledd i Anders Dalsaune Jansen og Camilla Fjelds konsept «underholdningsbasert ledelse». I år hadde Tyrili Arena Oslo gått sine overordnede oppe på Kampen i næringen, med kortfilmen «Kjepphest mot rus». Filmen handler om at enhetslederen innfører en ny behandlingsfilosofi med utgangspunkt i bruk av kjepphester – altså slike man red på som barn. Manus og regi stod Tyrili-medarbeider Eirik Andersen for. Filmen ble øyeblikkelig en snakkis. (Se også T – Teknisk feil).

GIF

... de små animerte filsmnuttene på noen sekunder hvor samme scene utspiller seg igjen og igjen, er populære på nettet. Like kjent er det kanskje ikke at de kan brukes til å formidle forskning, men det gjorde Tone Bergly og Mikael Sømhovd fra Tyrili FoU, i sitt foredrag «Det var en gang et menneske». De snakket mye om kognitiv fungering, og hadde altså gjort hele foredraget sitt til en kognitiv test av om tilskuerne klarte å få med seg budskapet deres, samtidig som de så på søte kattunger og annet som gikk i loop på skjermen. Lurt!

Hallen

... på Tyrilitunet har vært under oppføring hele vinteren, våren og sommeren, og alle har vært spente på hvordan den ble seende ut. Under årets stiftelssamling ble den innviet med brask og bram. Alle var enige om at det var en veldig fin hall. (Se også Å – Åpning).

Ivrige

... var de, de mange tyrilimedarbeiderne som hadde lagt tid og omtanke i kostymet sitt. Som engelen. Og den skumle dommedagssekten fra Folldal.

Jubilanter

... feires hvert år i Tyrili. De som har jobbet i stiftelsen i 25 år blir gjort stas på, med tale og en fin klokke med inngravering. I år var det Svend Hafskjold og Marianne Sjøstrand som ble hedret for sin mangeårige innsats.

Kjøttsuppe

... var en av de nydelige rettene som ble servert på Tyrilitunet. Særdeles velsmakende, i likhet med maten forøvrig.

Laboratorium

... var en ny metode som ble testet ut under årets samling, for å frembringe ideer for framtida. Enhetsledelsen var labledere, som stod der i sine hvite, heldekkende drakter og beskyttelsesbriller (tenk fysikkrommet på en skole) og styrte prosessen med myndig hånd. Det ble tenkt og skrevet ned mange forslag, som skal samles og videreføres med tanke på nyskaping og veivalg i stiftelsen.

Morgenbad

... er en tradisjon under stiftelsessamlingen. Da bærer det ned til Sør-Mesna klokka sju om morgenen for å dyppe seg i innsjøen. Løping er en annen tradisjon som foregår om morgenen på samlingens andre dag. Forbeholdt de morgenfriske!

Nansendialog

... er en metode som ble opprettet i 1995 på Nansenskolen i Lillehammer, som en reaksjon på at det var krig i den tidligere vinter-OL-byen Sarajevo, samtidig som vinter-OL ble arrangert på Lillehammer. Steinar Bryn har vært sentral i utvikling av metoden, og sosialfaglig forum holdt i år workshop med ham, hvor de så på hvordan metoden kan anvendes i behandlingshverdagen i Tyrili.

Organisering

... er alfa og omega når en samling for over 200 Tyrili-medarbeidere skal gjennomføres på smidig vis. En god plan er nødvendig i alle ledd: påmelding, overnatting, mat, innkjøp og gjennomføring av foredrag, verksteder, fagfora og fest. Mange personer har lagt ned et ikke ubetydelig antall timer for å få alt til å henge sammen. Tusen takk!

Pressen

... var til stede under åpningen av den nye hallen på Tyrilitunet. Lillehammer byavis satte av god tid til omvisning, og hadde saken med i avisen neste dag. (PDF, 506KB) Også Ringsaker Blad hadde fyldig dekning av åpningen. Tyrili er opptatt av å ha et godt forhold til lokalmiljøet på de stedene vi er, og er takknemlige for at pressen bidrar til det.

Quiz

... er en naturlig del av en stiftelsessamling. I år kom den i form av en Kahoot, hvor den enkelte svarte fra sin mobiltelefon på spørsmål om stammespråk, etymologi, og hvem man så på 80-tallsbilder av kolleger, kjørt gjennom en app som ga dem 2050-utseende.

Rune Andersen

... var det største trekkplasteret på underholdningssiden i år, og hans sterke og personlige beretning om en oppvekst med en far som hadde et destruktivt forhold til alkohol, etterlot ingen uberørt. Det ble latter og tårer om hverandre, og komikeren ga oss mye verdifull informasjon som vi kan bruke i vårt arbeid for barn som pårørende.

Spaceman

... var kallenavnet vi ga Jan Ivar Ernø fra Oslo Universitetssykehus, på grunn av den banebrytende teknologien han fortalte oss om. Ved hjelp av noen digitale briller som går hakket lenger enn «vanlige» VR-briller, i det at de kombinerer de faktiske omgivelsene man befinner seg i med et overført hologram-bilde av en behandler som er plassert fysisk et helt annet sted, kan man behandle alt fra ungdommer som vanligvis ikke ville møtt opp til avtalen, til personer som har angst og ikke tør å forlate boligen sin. Spennende teknologi som vi ikke ennå kjenner omfanget av, eller de mulige bruksområdene for!

Teknisk feil

... gjorde at filmen «Kjepphest mot rus» stoppet midt i under første gangs visning. Regissør Eirik Andersen tok det hele med stor ro, og gikk opp på scenen og lanserte sin egen teori om hvem som sto bak korrumperingen av filen. Den tekniske feilen førte til at vi fikk et standupshow på kjøpet, før resten av filmen ble spilt av. Av og til kan man spørre seg om hverdagen inneholder for få tekniske feil, og ikke minst om vi utnytter dem godt nok når de inntreffer. (Se også F – Film.)

Utkledning

... er det sterk tradisjon for i Tyrili, helt fra de tidlige dagene hvor den ansvarsløse og krevende babyen og det skumle rusmonsteret skulle tjene et pedagogisk formål i kunnskapsformidlingen til elevene (pasientene). Tradisjonen lever fortsatt, også i sammenhenger som denne, hvor den ene dagen munnet ut i en stor fest med mulighet for å kle seg ut til temaet «framtid». Tolkningene var mange! Se også I – Ivrige og Æ – Ærlighet.

Valg

... er det mange av i livet, også for en stiftelse som Tyrili. I sitt foredrag skisserte stiftelsesleder Anders Dalsaune Jansen og nestleder Camilla Fjeld noen ulike fremtidsscennarioer, og satte i gang folks tanker om hvilke valg vi kommer til å stå overfor i årene som kommer. Tittelen på foredraget var, passende nok, det samme som overskriften for årets stiftelsessamling: «Det eneste vi vet om framtida, er at den vil bli annerledes».

Wham og Whitney Houston

... stod ikke på spillelista i år. Det var i fjor, da 80-tallet var tema for samlingen og utkledningsfesten, inspirert av Tyrilis oppstart på begynnelsen av dette tiåret.

X-Men

... er en gruppe superhelter i Marvel-universet. Det kan ha vært dem stiftelsesleder Anders Dalsaune Jansen og nestleder Camilla Fjeld var inspirert av, da de dukket opp i sine svært gjennomførte superheltkostymer.

Yangtzekiang

... er det tidligere navnet på Chang Jiang, som er Kinas lengste og mest vannrike elv. Den er mye større enn Mesnaelva, som med sine 8,6 kilometer renner fra innsjøen Nord-Mesna via Lillehammer og ut i Mjøsa. Da Tyrili etablerte seg i Mesnali i 1980, ville noen lokale helter bevæpne seg, mens andre sa de ville få testet vassdraget for hepatitt. Skepsisen la seg raskt da Tyrili kom i gang og folk så at behandlingsstedet var en ressurs, heller enn en trussel mot bygda.

Zebrastriper

... var ikke å se blant kostymene under fremtidsfesten. Det kunne det med fordel vært, siden sebraen (som det nå skrives på norsk, altså med s), i motsetning til mange andre afrikanske dyr, ikke er utrydningstruet. Unntaket er grevysebra, den største av villsebraartene, som det på grunn av ulovlig jakt er blitt langt færre av de senere åra. Å kle seg ut som en kvagga, også kjent som slettesebra, ville dessverre vært veldig lite framtidsrettet. Den ble nemlig utryddet i 1880-åra. Kvaggaen var gulbrun av farge og hadde striper på hode, hals og forkropp. Arten forekom i Sør-Afrika.

Ærlighet

... om egne ambisjoner er en bra ting. Det må være det Alex ved Tyrilisenteret i Oslo tenkte, da han på framtidsfesten stilte med et skilt med tittelen «Stiftelsesleder».

Ørepropper

... er lurt å huske når man deler rom, og ikke minst når man bor tett på natteravner med lakenskrekk og ghettoblaster. Oppfordringen i invitasjonen lød: «Hvis du vet at du snorker, ta med ørepropper til romkameraten!» Neste år kommer det trolig en formulering som også omfatter de som har planer om å holde det gående gjennom natta. De som går med slike planer for neste samling, bør gå til innkjøp av et stort parti propper, først som sist.

Åpningen

... av den nye Tyrilihallen ble offisielt foretatt av stiftelsens styreleder, Sven Petter Omdal. Hallen har en gulvflate på over 400 kvadratmeter og har kostet mellom 8 og 9 millioner å bygge. Den er muliggjort av arv fra journalist, mangeårig Norsk Ukeblad-redaktør og «sjefsmegge» Astrid Gunnestad, som døde i 2016.