28 deltakere var med på Tyrili-lagene i årets stafett fra Rena til Lillehammer. Og to elever gikk hele distansen alene. Det er ny rekord. En rekord som fikk flere enn deltakerne til å bevege på seg. Omkring 30 elever fra Tyrilihaugen og Tyrilitunet stilte som heiagjeng, med egne plakater, selvlaga dusker av søppelposer, pølser og Kvikk-Lunsj.  

- Jeg tror vi har sjans i år, sier supporter Øyvin Aamodt, enhetsleder ved Tyrilihaugen, mens han ser på Birken-appen på telefonen og slår fast at første deltaker er forbi Kvarstad og at det er rundt to timer til han passerer heiagjengen. De sitter rett før siste veksling.

- Sjans til å vinne?

- Nei.  Kanskje ikke. Hvor mange lag er det med?

Gudbrandsdølen Dagningens journalist kan fortelle at det er rett under 2000 deltakere. Men han bruker dagen sin på Tyrilielevene. At de stiller med så mange lag i Birken har nyhetens interesse. 

Bålet har blitt tent blant heiagjengen og pølsene og føttene varmes. 

Deltaker varmer føttene over et bål i snøen

- De fleste som er med fra oss i dag har aldri deltatt i et skirenn i sitt liv. Det er mange som har tatt en utfordring for å prestere, gjøre noe nytt og å være et lag. Det er mange illustrerende ting i det, sier Aamodt.

Han anslår at cirka halvparten av deltakerne fra Tyrili er i dårlig form. Det er en lang vei å gå fra et liv som er styrt av rus til skisporet i Lillehammer og omegn.

- Å gjennomføre noe slik på ganske trøblete føre er imponerende, tilføyer Anita Holmestad, som har hatt ansvaret for kakao- og kaffeservering til dagens renn. 

- Det må være bakglatt og slitsomt. Men det er ikke utfordrende bare å gå på ski, du har også prestasjonsmomentet. Folk med lav selvtillit vet de ikke kan bryte og tar ansvar for hverandre, sier hun. 

Glidende forbi i langsom fart kommer Cecilie Nordnes som jobber på Tyrilitunet. Hun varmer opp til siste etappe for ett av lagene.

Cecilie Nordnes

- Knallform, konstaterer hun. 

På spørsmål om taktikk, svarer hun at god smøring og masse nedoverbakke er strategien. Hun vil ikke gjette på hvilken plass laget ender opp med.

- Jeg tar det som en tur. 

Nordnes har vært med før. Hun har opplevd samhørighet, lagfølelse, fellesskap og mestring under StafettBirken.

- Det er en veldig stor opptur for elevene som fullfører, sier hun.

Heiagjengen har reist seg fra bålet og stilt seg ved løypa. Om det er ren entusiasme eller behovet for å bevege seg på grunn av kulde skal være usagt, men det er ingenting å utsette på energien. 

- Kom igjen! Du har bare 15 000 meter igjen, ropes det oppmuntrende til de forbipasserende. Gjengen tar bølga for omtrent alle som passerer. 

- Takk, sier en deltaker smilende og gasser på litt ekstra.

- Det er godt å få litt hjelp, roper en annen.

En elev ler og ser på en medelev. 

- Vi heier på alle som kommer!

Ja, vi gjør det i Tyrili.