Elevene er glade i Tyrili. Det vises også når de skal bake pepperkakehus til jul.Forsker Trond Danielsen er nå ferdig med det han selv kaller «tour de brukerundersøkelse», hvor han har reist rundt til Tyrilis enheter og presentert resultatene fra årets undersøkelse.  Både elever og medarbeidere har svart på spørsmål, og sammen har de diskutert resultatene og hva som skal gjøres videre. Enkelte områder har utmerka seg som spesielt positive, forteller Danielsen.

- Medarbeidergruppa scorer høyt. Elevene synes de blir møtt på en likeverdig måte, at de ansatte evner å sette seg inn i deres situasjon, har gode kunnskaper om rusbehandling og er engasjerte, forteller Danielsen. 

Det er to år siden sist en slik undersøkelse ble gjort. Brukerundersøkelsens funksjon er å finne ut om behandlingsinnholdet er slik Tyrili sier at det skal være, med mål om å forbedre praksisen der det trengs. Undersøkelsen blir utført av Tyrilis forskningsavdeling. 

Enhetsleder på Tyrilitunet, Erik Grøndalen Albertsen, er ikke overraska over at medarbeidergruppa får høy score. 

- Jeg tror det handler om engasjementet vårt. Det handler om at de som jobber i Tyrili virkelig vil jobbe her. Og så handler det om menneskesynet vårt. Jeg tror det er så vidt krevende å jobbe her at man må kjenne at man eier menneskesynet til Tyrili selv, sier Albertsen. 

Satsing på psykologer

Psykologtjenesten scorer vesentlig høyere enn sist gang målingene ble gjort. Det har blitt flere psykologer i stiftelsen, og de har fått en viktig rolle i de tverrfaglige teamene. 

To elever henger i spisesalen på Tunet og venter på at det skal bli lunsj. De er helt enige. 

- Psykologene synes jeg er kjempebra. Det er dem jeg prater mest med om de viktigste tinga, og det er bare dem som får høre det. Det er de viktigste samtalene og det viktigste arbeidet jeg gjør her. sier Knut Magnus.

Medelev Daniel skulle ønske at ting var satt mer i system, at det for eksempel var faste samtaler med hovedkontakt og psykologer.

Arbeidslag gir mening

De to elevene er også enige i et annet resultat som kommer fram, nemlig at ordninga med arbeidslag fungerer godt. Alle elever har et arbeidslag de hører til, med oppgaver som skal gjøres i løpet av dagen.  Noen elever er for eksempel inne på kjøkkenet og lager lunsjen som de to står og venter på. En tredje elev kommer inn, klar for mat. Han har nettopp avsluttet første malingsstrøk på gulvlistene på ett av kontorene. 

- Det er veldig god ordning. Det er fint at det kreves noe av en, at det forventes at man kommer. Første gangen jeg malte en vegg var det kanskje ikke så attraktivt, men når man er ferdig med første gangen og har gjort det før, så kan det å male gulvlister være koselig å gjøre, sier Thomas. 

Planer til besvær

Noen forbedringsområder kommer fram i undersøkelsen.  Jobbing med utviklingsplan og/eller ukeplan går igjen, og det er ulikt fra enhet til enhet i hvilken grad disse planene blir brukt aktivt. I tillegg til utviklingsplan og/eller ukeplan jobber enhetene med individuell plan og behandlingsplan.

- Det at det er for mange planer er også noe som frustrerer både elever og medarbeidere, og det er vanskelig å ha et engasjert forhold til alle planene. Det kan også være at de ulike planene som man jobber med ikke henger godt nok sammen. Mitt inntrykk er at en kunne fått mer ut av planarbeidet hvis de ulike planene hadde bygget på hverandre, sier Danielsen. 

Dette er noe flere enheter nå skal ta tak i.

Hva skjer a?

Det kommer også fram at elevene er opptatt av at medarbeiderne ikke er flinke nok til å holde ord. 

- I mange tilfeller ønsker vi så gjerne å gi et svar uten å ha det, og da lover vi mer enn det vi klarer å holde. Jeg tror vi har et innstendig ønske om å holde det vi sier, men en uforutsigbar og travel hverdag gjør at vi ikke klarer det. En medarbeider kan love at han skal være med og kjøpe ei bukse med en elev på torsdag, og så kommer dagen og noen har rusa seg, forteller Albertsen. 

Elevene etterlyser også mer informasjon om enhetene i forkant av oppholdet. Det jobbes nå med nye nettsider i stiftelsen som skal være klare på nyåret for å imøtekomme det behovet. 

Lang nok behandlingstid?
Et annet interessant funn er at elevene i større grad enn medarbeiderne føler at behandlingstiden i Tyrili er lang nok til at elevene kan nå sine mål. 

- Noen ganger er vår redsel for hva som skal skje videre større enn elevens. Jeg tenker at vi i større grad må se at vi er et ledd i en kjede, i et langt forløp for hver enkelt elev. Tidligere var vi den eneste i kjeden og da var det behov for mye lengre behandlingstid, sier Albertsen. 

Bra arbeidsmiljø

Undersøkelsen viser at det er et veldig godt arbeidsmiljø i Tyrili. Medarbeiderne synes at enhetsledelsen har god faglig kompetanse, og det er stort samsvar mellom deres egen kompetanse og arbeidsoppgaver. På minussida skulle medarbeiderne ønske at de fikk mer tilbakemelding på kvaliteten på arbeidet de gjør. Og ganske mange mener at Tyrili er ikke er tilstrekkelig bemannet til at de kan jobbe med elevene på en kvalitativt god måte. 

- Ofte er elevmalen og antall ansatte gitt, så da må diskusjonen gå på om man skal organisere bedre eller gjøre mindre, altså ta bort arbeidsoppgaver, sier Danielsen.

- Men ofte ser vi at et godt arbeidsmiljø og en høy grad av frihet i jobben, slik det oppleves i Tyrili, gjør at folk klarer å stå i jobben og trives selv om de er pressa på oppgaver og tid.

Alle enhetene har nå valgt seg forbedringsområder de skal se på framover. Områder som går igjen er utviklingsplan/ukeplan, familie- og nettverksarbeid og elevkontakt/tverrfaglig team. Det tas utgangspunkt i Demings sirkel som er en anerkjent modell når det gjelder systematisk forbedringsarbeid. Resultater skal sendes inn til forskningsavdelinga. 

Andre områder som utpeker seg: 

Scorer høyt:

  • Inntaksarbeidet
  • Arbeidet med fritid
  • Samlinger og møter
  • Fellesskapet

Noen forbedringsområder: 

  • Arbeidet med ansvarsgruppe/Individuell plan
  • Informasjon i forkant av opphold
  • Grupper/menneskekunnskap
  • Familie – og nettverksjobbing
  • Elevkontakt/tverrfaglige team