Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrili | Foto: JohnsonGoh (Pixabay)

I Tyrili oppgir over 70 prosent av pasientene at de har vokst opp med foreldre med alvorlige problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelproblemer, eller begge deler. Mange personer med rusmiddelavhengighet har opplevd omsorgssvikt, fysisk, psykisk og seksuell mishandling. Mange har traumer fra barndommen og fra livet som rusmiddelavhengig.

Forskning viser at rusproblemer kan gå i arv fra en generasjon til den neste, fordi foreldrenes problemer ofte gjør at de ikke klarer å gi barna nødvendig trygghet og forutsigbarhet. Dette gir risiko for at barna selv skal utvikle problemer.

Likevel klarer mange barn seg bra, selv om erfaringer i barndommen har vært utfordrende. Årsaken er gjerne at de har fått hjelp og støtte, blitt sett, beskyttet og snakket med. 

– Det er mulig å bryte den sosiale arven, og foreldrene deres kan bidra til dette – særlig når de er pasienter i rusbehandling, sier Sigrun Dalsaune Jansen og Turid Wangensteen, begge erfarne behandlere i Tyrili.

Dette er noe av grunnen til at Tyrili, tre dager hvert høst de siste tre årene, har arrangert foreldreseminar.

Dit inviteres alle pasienter som har barn. Hver tredje innskrevne pasient hadde mindreårige barn i 2019. Seminaret arrangeres på Tyrilitunet i Mesnali. Hvert år har mellom 30 og 40 pasienter deltatt. Barna deres er ikke med. Likevel er det de som spiller hovedrollen.

– Hensikten med seminarene, er å fokusere på foreldrerollen og barnas situasjon, for å hjelpe foreldrene å bli bedre støttespillere for sine barn, sier Sigrun Dalsaune Jansen og Turid Wangensteen.

De arrangerer foreldreseminaret, og har skrevet en artikkel om seminaret, for å dele de positive erfaringene med andre som driver med rusbehandling. Det skal vi komme tilbake til. Først litt mer om seminaret, og hvordan pasienter opplever det å delta.

Fem oppgaver med ulikt fokus
Foreldreseminaret er inndelt i fem bolker, hver med sin oppgave som skal løses.

1. Den første oppgaven handler om å bli kjent. Her forteller hver enkelt pasient litt om seg selv og om barna sine – hva de heter, hvor gamle de er og hvor de bor. Et fåtall av pasientene har den daglige omsorgen for barna sine. Navn på pasientene, og navn og alder på barna, skrives opp på et stort ark.

2. Den neste oppgaven handler om den viktige relasjonen mellom foreldre og barn. Forskning viser at barn er svært opptatt av foreldrene, uavhengig av om de bor sammen, og om de har kontakt. Her skal hver enkelt lage noe som beskriver relasjonen mellom seg og barnet eller barna. Det kan være et brev, et dikt, et ord, en fortelling, et bilde eller en tegning. Noen syntes oppgaven var vanskelig, rar og barnslig, men de fleste ønsket å dele det de hadde laget med de andre. En pappa skrev dette diktet:

Den ubeskrivelige gode følelsen av å få være med på to fødsler.
Være den som klipper navlestrengen på en gutt og en jente.
Den ubeskrivelige gode følelsen av å se dem vokse opp år etter år.
Begge ganske like, men med vidt forskjellige personligheter.
Det å vite at dette blir 2 mennesker som skal stå der jeg er,
det er fascinerende og spennende.
Hvem blir de? Hva gjør de? Hvordan er de?
Det gleder jeg meg til å finne ut av.
Lykke og kjærlighet.

3. Den tredje oppgaven handler om å skape mening av egne barndomsopplevelser, for å bedre kunne forstå og møte egne barn. Målet er å forhindre at problemene man selv har hatt, blir en sosial arv som barna viderefører. Her skal man snakke sammen og prøve å finne fram til gode minner fra egen barndom, som man vil fortelle om? Hvem var viktige voksne da du var barn og ungdom, og hvorfor? Oppgaven handler også om å reflektere over hva man vil ta med seg videre fra egen oppvekst, og hva man ikke ønsker å ta med seg videre. Mange pasienter hadde ikke fått så direkte spørsmål om egen barndom før, og ga tilbakemelding om at de opplevde temaet som vondt og vanskelig, men også nyttig og nødvendig.

4. Et av målene med seminarene, er å gjøre barna mer synlige, både for foreldre og behandlere. Barn har behov for informasjon, og for mulighet til å uttrykke seg. For å forstå hvert enkelt barn, må behandlere og foreldre snakke med dem, lytte til dem og forsøke å forstå deres opplevelser, tanker, følelser, behov og ønsker. Oppgaven går ut på at pasientene jobber sammen i grupper, hvor hver enkelt skal si noe om hvordan de tror barnet eller barna har det nå? Hva er de mest opptatt av, hva tror du de lurer på når det gjelder deg? Tenk deg at du skal ha en prat med barnet ditt – Hva kan åpningssetningen være? Er det noe spesielt du vil si til barnet ditt?

5. Som avslutning på seminaret, jobber pasienter og behandlere sammen om oppgave 5: Hvordan kan vi sammen hjelpe barna? Gruppeleder skriver opp på store ark – konkretiser! Her vektla de fleste gruppene betydningen av at foreldrene er i behandling og ønsker å gjøre en endring i livet sitt; at barnas behov kommer i første rekke; om å være åpen og ærlig, men tilpasse informasjonen til barnets alder; å forsøke å samarbeide med de som har den daglige omsorgen; å tåle barnets ulike reaksjoner; gjennomføre planlagte samvær, og sammen med behandler på Tyrili invitere til barne- og familiesamtale. Foreldrene oppsummerte dette som en viktig oppgave, fordi den var konkret og handlingsrettet. De opplevde å kunne bidra med noe viktig for barna sine, samtidig som de ikke følte seg så alene.

– Et viktig skritt på veien
I 2010 ble det lovfestet at helsepersonell plikter å ivareta barn som er pårørende til foreldre eller søsken med rusmiddelavhengighet. Det skal kartlegges om pasientene har mindreårige barn eller søsken, og hvordan omsorgssituasjonen er. Barnet skal få tilstrekkelig informasjon om foreldrenes, broren eller søsterens helse og behandling, tilpasset sin alder. Alle helseinstitusjoner skal ha en barneansvarlig personell som koordinerer arbeidet med barn som pårørende på avdelingen. 

– Innføring av lovverket har vært krevende, men forskning viser at oppmerksomheten rettet mot barn som pårørende er økende, skriver Wangensteen og Jansen i artikkelen om foreldreseminaret, som i juni ble publisert i fagtidsskriftet Fokus på familien.

Tyrili jobber for åpenhet om hvordan foreldrerollen påvirkes av rusavhengighet, og prøver å synliggjøre barna og deres livssituasjon for foreldre og behandlere. Medarbeidere som er trygge i rollen sin er også viktig, slik at de klarer å løfte barnas perspektiv i behandlingsfellesskapet. I Tyrili gjennomfører vi mamma- og pappagrupper, veiledning og tilrettelegging i forbindelse med samvær, støtte i samarbeidet med barnets omsorgspersoner og eventuell barnevernstjeneste, og jevnlige samlinger for behandlere som er barneansvarlige. I tillegg kommer altså det tre dager lange, årlige foreldreseminaret.

– Foreldrenes tilbakemelding tyder på at seminaret har bidratt til å skape større åpenhet om foreldreskap og rusmiddelavhengighet blant pasienter og behandlere, konkluderer Jansen og Wangensteen.

– Et seminar bryter ikke ned alle barrierer, men i Tyrili har det vært ett viktig skritt på veien mot større åpenhet og flere handlingsalternativer, i møte med pasienter som er foreldre og deres barn.

Hele artikkelen, «’Jeg vil jo så gjerne bli en god, trygg og rusfri pappa’. Erfaringer fra foreldreseminar med pasienter i rusbehandling», kan leses i Fokus på familien nummer 2/2021.