Det folk vil – historien om en annerledes snowboardklubb
– Å ta utgangspunkt i noe folk har lyst til, kan gjøre det lettere å jobbe med andre ting, sier Gunnar Engen. Nå kan klubben han grunnla for 20 år siden bli «årets snowboardklubb».
Lørdag kan Tyrili Brettklubb bli «Årets klubb» i Norges Snowboardforbund, når prisen deles ut under Snowboard Awards på Vulkan i Oslo. Tyrili er nominert sammen med Kongsberg Snowboardklubb, Trondheim Snowboardklubb og Varingskollen Snowboardklubb. Klubben har samlet et hundretalls deltakere på brettleir hver vinter i mange år, og rekruttert mange hundre snowboardkjørere og instruktører i løpet av de 20 årene klubben har eksistert.
Tyrili-pionéren Gunnar Engen var klubbens første leder. Han forteller at skepsisen var sterk i begynnelsen, til det som ble ansett som et rusliberalt miljø. Samtidig så han at snowboard som aktivitet passet godt inn som ledd i rusbehandlingen i Tyrilistiftelsen.
– Hos gamle, russiske pedagoger finner man noe som kalles virksomhetsteori. Den forteller oss at det kan være en fordel å ta utgangspunkt i noe folk har lyst til. Det kan gjøre det lettere å jobbe med andre ting, som de kanskje ikke er like motivert for, forteller Gunnar Engen.
Her kan du stemme på Tyrili Brettklubb.
Samtidig så han at miljøet hadde noen kvaliteter som kledde Tyrili.
– Det var et inkluderende miljø som det var lett å få innpass i. Det var ivaretagende, med en holdning om at man alltid skulle stoppe og gi en håndsrekning, hvis man så at noen trengte hjelp.
La skepsisen til side
Det var kollegaen Jan Bjarte Valsvik som i 1999 foreslo at Tyrili skulle tilby snowboardkjøring som aktivitet for elevene (pasientene). Gunnar Engen understreker at det aldri har vært noe mål i seg selv at Tyrilis medarbeidere og elever skulle lære seg å kjøre snowboard.
– Det vi er opptatt av i Tyrili, er hvordan en aktivitet kan berike behandlingen. Snowboard er relativt lett å lære, og gir raskt mestringsfølelse. Man må lære seg å mestre frykten man kjenner på, når man spenner begge beina fast til en planke og setter utfor ei bratt li. Og man lærer ferdigheter som gir nye innganger til relasjoner til andre mennesker, sier Gunnar Engen.
Det vi er opptatt av i Tyrili, er hvordan en aktivitet kan berike behandlingen
Sommeren 1999 gikk Tyrilistiftelsen derfor all in, med kurs for 16 medarbeidere og elever på Stryn sommerskisenter. Snowboardveteranen Truls Omtvedt var instruktør, og klær med Dagbladets «Dropp dopet»-kampanje prydet deltagerne.
– Når vi først skulle gjøre dette, ville vi gjøre det skikkelig, med en klar markering mot rusmidler, sier Gunnar Engen.
Det hører også med til historien at de inviterte til pressekonferanse – som ingen fra pressen dukket opp på. Til slutt ble det likevel en dobbeltside i Lillehammer-avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD).
Oppgaver å strekke seg etter
Brettklubben fikk avslag på søknaden til Norges Snowboardforbund om å arrangere instruktørkurs, men holdt sine egne, uautoriserte. I neste omgang meldte de klubben inn i Norges Snowboardforbund og fikk forbundet med på laget. Å utdanne medarbeidere, og ikke minst elever, til instruktører, var viktig, forteller Gunnar Engen.
– Når vi kunne få elevene til å bruke det de hadde lært i en forpliktende sammenheng med andre, vokste de veldig på det. Nå skulle de ikke bare kjøre og kose seg for sin egen del, men stå foran en gjeng med nybegynnere og snakke, holde dem i hendene og kjøre de første svingene sammen med dem. Poenget er å hele tida gi folk utviklingsoppgaver på et stadig høyere nivå, slik at de må strekke seg, sier han.
Instruktørkurset til Snowboardforbundet er på tre dager. Én del handler om teori, en annen om egne ferdigheter på brettet og en tredje om instruktørferdigheter.
Poenget er å hele tida gi folk utviklingsoppgaver på et stadig høyere nivå, slik at de må strekke seg.
– For noen innebar kurset at de bestod en eksamen for første gang i livet. Interessen og motivasjonen var så sterk at de trosset dysleksi og konsentrasjonsproblemer, som mange av våre elever sliter med, og fikk det til, forteller Gunnar Engen.
Han lærte selv å kjøre brett som 45-åring, og hadde i de ti årene han ledet klubben med seg kona på utallige samlinger og helgeturer.
– Tyrili Brettklubb hadde egne benker i Hafjell, som var samlingspunkter i helgene, forteller Gunnar Engen.
Mestring utenfor komfortsonen
For rundt ti år siden sa han at nok var nok – nå måtte noen andre ta over ledelsen av klubben. Den holdt på å bli nedlagt, men noen entusiaster fra Tyrili i Skien tok over, og holdt noen år holdt kurs og samlinger i Telemark, før ledelsen gikk videre til Tyrilisenteret i Oslo, hvor den er i dag. Den årlige brettleiren holdes på Tyrilitunet i Mesnali, med over 100 deltakere hvert år. Klubben har etter hvert utvidet til også å drive med surfing, med egen surfecamp på Jæren hver vår.
– Målet til brettklubben er å legge til rette for mestring og nye opplevelser uten rus. Vi mener at pasientene våre fortjener, og har godt av, å finne ressursene sine og få erfaringer med at de får til ting. Snowboard og surfing legger gode rammer for å delta på noe som, for de aller fleste, er godt utenfor komfortsonen, og kan gi pasientene våre nye og gode mestringsopplevelser. Dette er noe vi i Tyrili tenker er viktige ledd i å få et bedre liv, sa nestleder i Tyrili Brettklubb, Alex Yttervik, nylig i et intervju på nettsiden til Norges Snowboardforbund i forbindelse med nominasjonen til «årets klubb».
– Har betydd mye for en del
Gunnar Engen anslår at det de fleste år har vært mellom 80 og 120 deltakere på brettleir, og blitt utdannet mellom 10 og 25 nye instruktører. Han mener ringvirkningene av brettklubbens virksomhet har vært store.
– Jeg har aldri trodd at du blir kvitt problemene dine ved å kjøre snowboard. Dette er en liten del av det vi holder på med i Tyrili, men for en del har det betydd ganske mye. Jeg vet om flere tidligere elever som har fått jobb i Hafjell, etter å ha blitt kjent med skistedet gjennom brettklubben. Noen har jobbet i skianlegg andre steder i verden.
– Er det noe i det at man må erstatte kicket rusen gir, med en annen type kick?
– Å kjøre brett er en rus i seg selv, og for noen er det kicket bra. For enda flere tror jeg det handler om å realisere seg selv og finne aktiviteter som tilfører livet mening, sier Gunnar Engen.
Å kjøre brett er en rus i seg selv, og for noen er det kicket bra.
Han trekker fram en episode han husker spesielt godt.
– Vi hadde ei jente på 17 år hos oss, plassert av barnevernet. Etter å ha utdannet seg til snowboardinstruktør, ledet hun opplæringen av en gruppe med godt voksne menn fra «Stifinner´n», Tyrilis tilbud til innsatte i fengsel. Det er ingen tvil om at det var en erfaring hun vokste enormt på, sier Gunnar Engen.
Lørdag er Tyrili Brettklubb tilstede under Snowboard Awards på Vulkan i Oslo, som en av fire nominerte til tittelen «årets klubb». Da kan en 20-åring som har betydd mye for mange, nå enda en milepæl.