– Det kan være vanskelig å spørre om selvmord

Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrili | Publisert 10. september 2021

For et par år siden besluttet Tyrili å utdanne fire kursledere i førstehjelpskurs ved selvmordsfare, et standardisert kurs som tilbys av Vivat i Norge. Disse fire skal trene Tyrilis medarbeidere, slik at de blir i stand til å avdekke om en person har selvmordstanker, og kanskje til og med har planlagt å ta sitt eget liv.

– Da har vedkommende behov for akutt beskyttelse, slik at vi hindrer ham eller henne i å ta livet sitt. Det følger de samme prinsippene som hjerte-lunge-redning, men her handler det om å være til stede for å forhindre selvmord, forteller Cathinka Bjørnsgaard, en av de fire kurslederne Tyrili har utdannet.

Onsdag og torsdag denne uka ledet hun og Torunn Myrseth kurs for medarbeiderne ved Tyrilisenteret i Trondheim i denne metoden. Hun har derfor erfaringer og refleksjoner friskt i minnet.

– Metoden handler om å se personen man snakker med. Tørre å spørre om selvmord. Ta oss tid til å lytte til personens historie og følelser, og anerkjenne dem, før vi kommer med forslag, sier Bjørnsgaard, som til daglig jobber som behandler ved Tyrilisenteret i Lillehammer.

– Det er viktig for alle som har det vanskelig og er i en smertefull situasjon, å ha noen som lytter aktivt og tar på alvor hva som har skjedd. Hva har utløst det mørket personen kjenner på?

– Vanskeligere enn du tror
Vivat-kurset er basert på forskning som sier at det kan være vanskelig å spørre noen om de har selvmordstanker. Det er derfor mye øving i kurset, på å være i samtale med en person og tørre å stille det spørsmålet.

– Det er vanskeligere enn du tror. Vi merker det på kursene også, at deltagerne synes det er vanskelig å stille det spørsmålet.

I rollespillet på kurset, får behandleren bekreftet at vedkommende har tanker om å ta livet sitt.

– Hva sier du da?

– Det kan være krevende. Hva skjer med deg når du snakker med et menneske som har slike tanker? Du må klare å være til stede, og lytte til ambivalensen som de fleste har – lytte til den delen av vedkommende som ikke egentlig ønsker å ta livet sitt. Det kommer ofte til uttrykk på en eller annen måte. «Jeg har bestemt meg for det, men er litt usikker.» Vi jobber med å få tak i det vendepunktet.

– Så kan man gripe tak i dét: «Jeg tolker det du sier, som at du egentlig ikke vil. Fins det et tredje alternativ – ikke bare enten å leve eller dø. Kan du være villig til å la meg hjelpe deg? Kan du utsette det til du har fått snakket med fastlegen, faren din … har du noen personer i nettverket ditt du kunne tenke deg å snakke med? Kan jeg bli med deg til faren din? Kan vi lage en plan for hvordan du kan føle deg trygg de nærmeste dagene?»

– Vi bruker det som utgangspunkt for en plan for beskyttelse her og nå, før vi har mulighet til å iverksette mer langsiktige tiltak, forklarer hun.

Dette gjelder hvis personen er villig til å bli med på det. Det er noe annet hvis situasjonen er akutt, da skal man ringe 113, understreker Cathinka.

Ulike holdninger til selvmord
Kurset i Trondheim denne uka, er det femte Tyrili har arrangert så langt. Torunn og Cathinka har også holdt kurs ved Tyrilisenteret i Lillehammer og på Frankmotunet. De har så langt kurset rundt 90 Tyrili-medarbeidere. Birgitte Lindgren og Vegard Strøm har ansvar for Tyrili-enhetene fra Oslo og sørover. De rakk ikke å starte før pandemien kom, men skal i gang nå.

– Det kan høres slitsomt ut å være deltager på et slikt kurs?

– Det er krevende, men samtidig veldig meningsfullt. Vi har fått gode tilbakemeldinger, folk synes det er bra at det både er utdanning og praktisk øving. Mange synes det å øve er skummelt, men de fleste er modige og gjør det. Man får større utbytte hvis man øver, sier Cathinka.

Kurset har fire deler, hvorav en handler om hvilke holdninger folk har til selvmord. 

– Det fins mange ulike holdninger. Noen mener at det er galt, at ingen har rett til det, at det er egoistisk … Hvor går grensen – hvor langt er du villig til å strekke deg for å hjelpe noen som sier han eller hun vil dø?

– Mange har lidd et tap
En fellesnevner for mange av de som får selvmordstanker, eller overveier å ta sitt eget liv, er at en har lidd et tap av noe. Det kan være en skilsmisse som framkaller mørket, en kan ha havnet i en økonomisk krise, vært utsatt for mobbing og opplevd et tap av selvfølelse og selvrespekt, eller opplevd andre påkjenninger.

– Selvmord skjer i alle samfunnslag. Livshendelser som setter en i en så vanskelig situasjon at en tenker selvmord er eneste utvei, kan skje alle. I begynnelsen av kurset snakker vi om hvilke erfaringer folk har, og da viser det seg at mange har personlige erfaringer, sier Cathinka.

– Er rusavhengige spesielt utsatt?

– Ja, jeg vil si det. Vi har mye erfaring med selvmordsforebygging i Tyrili, derfor var jeg usikker på om medarbeiderne ville tenke at «dette kan vi». Men vi har fått tilbakemeldinger om at kurset er nyttig. 
På de to årene som har gått siden hun ble kursleder, har Cathinka hatt bruk metoden selv, både i profesjonell sammenheng og privat.

– Har du i disse situasjonene opplevd metoden som et godt redskap?

– Ja, den gjorde meg mer skjerpet på at jeg skulle spørre konkret: «Er det sånn at du tenker å ta ditt eget liv?» Hos en pasient fikk jeg det bekreftet. Jeg sa: «Jeg vil at vi skal lage en plan så du føler deg ivaretatt. Hvor kan du reise?» Han kunne reise til familien. «Jeg ringer deg igjen i morgen og hører hvordan det går med deg.» Han kom seg gjennom det, sier Cathinka.

– Det er fint at Tyrili har valgt å satse på dette, avslutter hun.