Fotballturneringa 2013

Første kamp gikk mellom regjerende mester Tyrilihaugen i Mesnalia og Frankmotunet i Folldal. Etter at Fredrik, som har hatt studentpraksis på Tyrilihaugen i høst, scora det første målet, endte kampen 1-0.

Sammen som et lag

Men det var bare begynnelsen. Mange kamper skulle avholdes denne dagen, hver og en med åtte minutters slit og tenners gnissel. Sjelden har vel Skogenhallen rommet så mange seiershungrige og røyksugne fotballspillere.

 En av spillerne som tidlig utmerket seg, var Eli, elev på Tyrili Sør i Skien. 

- Det er kjempekjekt. Vi får treffe folk fra andre enheter og spille sammen som et lag. Man blir bedre kjent når man spiller sammen, sier hun.  For mange år siden spilte hun aktivt fotball. Planen er å begynne igjen. Og etter dagens første seier, 4-0 mot Stifinner`n 2, ser framtida lys ut.

Medelev Kit stemmer i. 

- Det er godt å bruke kroppen etter mye god mat i jula. Vi snakker sammen, jobber i fellesskap og alle skal være med, sier han fra tribuna, og avbryter seg selv for å klappe for en fin scoring på bana.  For her klappes det for alle som gjør noe bra.
 
- Men vi skal vinne. Det er det som er meninga når vi reiser så langt.

Sosial trening og mestring

Medarbeider ved Tyrilitunet, Marius Rønningen, er med og arrangerer det hele. Det er mye å holde styr på, og det er første året han selv er med. Men sekretariatet ledes med stålkontroll. 

- Dette er først og fremst et sosialt møte. Det er sosial trening, sier han mens han noterer seg at Stifinner`n 1 scorer et mål.

- Her får elevene eksponert seg for en vanskelig situasjon. For det kan være vanskelig å være blant så mange selv om det bare er Tyrilifolk. Så her er det mestringsopplevelser på mange ulike nivå. Vi velger bevisst å spre oppgaver. Noen får ansvar for dømming, andre får ansvar for mat, så det er mer enn bare fotball, sier Marius. 

En elev kommer bort og skal innta rollen som dommer. Han får 30 sekunders opplæring.
- Sklitakling er ikke lov i det hele tatt. Det må vi slå ned på. Men det viktigste er å telle mål, er instruksen.

Lang tradisjon

Et stønn høres fra banen. En erfaren medarbeider og fotballspiller hinker bort til innbytterbenken. Marius finner raskt en ispose, den skadede legger foten høyt og sier «Argh! Overmot asså!» Legen mener at akillesen nesten er avrevet. 

Fotballcupen har en lang tradisjon og det er nok ikke den første skaden som inntreffer i en turnering preget av god kampånd og en stor dose konkurranseinstinkt. Til og med i de innledende rundene spretter innbytterne OPPÅ innbytterbenken mens kritiske situasjoner utspiller seg for å heie. 

Abraham, elev på Tunet, forteller at han reiste fra julefeiringa med familien tidlig for å kunne bli med.

- Det er alltid moro å spille fotball. Jeg spiller for å ha det gøy, men det viktigste er å vinne. Men det sier jeg ikke høyt, sier han.
- Hva er så bra med fotballcupen da?
- Du møter folk fra alle enhetene, folk du ikke har sett på mange år eller et halvt år…. Du får mye ut av cupen enten du spiller eller bare er med å se på, sier han.

Atle, medarbeider på Haugen, har vært med to ganger før.

- Fotballcupen betyr mye for elevene. I starten er det mange som ikke vil. Det skal en del engasjement og oppfordring til for å få folk med. Men når de kommer hit løsner det og de blir skikkelig ivrige, forteller han.  

Han tror ikke at Haugen klarer å forsvare tittelen i år.

- Vi var et mer sammensveisa lag i fjor, vi hadde spilt mye mer sammen på forhånd. Men i år har vi fire forfall og vi har fått smake litt på at vi har få innbyttere og at kondisjonen ikke er på topp hos alle, sier Atle.

Og det fikk han rett i. Tyrilitunet fra Mesnalia ble turneringas vinnere, Tyrili Sør fra Skien kom på andreplass og Tyrili Høvringen fra Trondheim fikk tredjeplassen. Vandrepokalen skal bli oppdatert på nyåret og vinnerne de siste tre åra skal inngraveres (2011: Stifinner`n, 2012: Tyrilihaugen, 2013: Tyrilitunet).