Gjorde research i Tyrili og leverte "årets kraftigste teateroverraskelse"

Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret

- Heftig, utbryter en elev, idet scenen foran oss brått forvandles fra en klassisk oppsetning av Tsjekhovs "Måken" til et raveparty med dundrende musikk og flimrende lys.

Lørdag var det premiere på stykket "Personer, steder og ting" på Nationaltheatret. Dagen før var rundt 80 elever og medarbeidere fra Tyrili publikum under generalprøven. I desember tilbragte hovedrolleinnehaver Ine Jansen en dag på Tyrili Sør i Skien, for å forberede seg til den krevende rollen som rusavhengige Emma. Til gjengjeld fikk Tyrili fribilletter som ble benyttet av Tyrilisenteret på Lillehammer, Kampen og Arena i Oslo og, selvfølgelig, Tyrili Sør.

"Personer, steder og ting" er skrevet av den engelske dramatikeren Duncan MacMillan og handler om Emma, som legger seg inn til rusbehandling etter et sammenbrudd i starten av stykket. Vi følger henne gjennom møter med lege, terapeut, medpasienter og gruppeterapi, før hun mot slutten er klar til å dra hjem til foreldrene og barndomshjemmet – personene, stedet og tingene som kanskje ligger til grunn for hennes misbruk. Stykket har vunnet flere priser i England, og spilles for tiden over hele Europa og på Broadway.

- Alle var veldig spente på å ha dere som publikum på et stykke som dette. Vi merker at responsen er en annen enn på de foregående prøvene. Vi har også lagt merke til at Tyrili-elevene ler på litt andre steder enn andre tilskuere, forteller en av medarbeiderne ved Nationaltheatret oss i pausen.

Ine Jansen, kjent blant annet som kjæresten til Thomas Giertsen i tv-serien "Helt perfekt", spiller hovedrollen som Emma. Eller heter hun egentlig Nina, som hun presenterer seg som når hun legger seg inn? Eller Sara? Eller Elisabeth, som foreldrene kaller henne? Sannhet og løgn er ikke klart definerte størrelser for Emma, og blir det dermed heller ikke for publikum. Døde broren hennes egentlig? Ja, det blir det etter hvert klart at han gjorde, men hvilken av versjonene som presenteres av omstendighetene rundt dødsfallet som er sann, forblir uklart.

Er Emma selv ansvarlig for sitt misbruk, eller må hun erkjenne at det finnes krefter som er sterkere enn henne for å bli kvitt avhengigheten? Det er også et spørsmål det stadig vendes tilbake til. Emma er kompromissløs og nekter å akseptere andres løsninger for henne uten diskusjon. Det fører henne ut i krangler og regelrette slåsskamper. Hovedrollen er fysisk og psykisk krevende, for ikke å si utmattende. Det virker utmattende å være Emma, noe hun kanskje også innser selv etter hvert.

Flere av skuespillerne innehar flere roller. Anneke von der Lippe spiller både lege, gruppeterapeut og Emmas mor, og det gjøres et poeng ut av at Emma synes legen og terapeuten ligner på moren hennes. Hun projiserer, som det heter på fagspråket, men vi i salen ser også likheten.

Mattis Herman Nyquist spiller behandler og medpasient ved rusbehandlingsinstitusjonen, begge roller med betydelige innslag av komikk, og vi sitter der og lurer på om det ikke er grenlandsdialekt han snakker. Det må vel være noe Ine Jansen har plukket opp under besøket i Skien og foreslått for de andre? I pausen får vi forklaringen:

- Mattis er fra Skien, forteller den hyggelige damen fra Nationaltheatret.

Tilbakemeldingen fra elevene synes å være enstemmig: dette var en bra teateropplevelse, og mye er gjenkjennelig.

- Bare slike ting som måten hun går og står på når hun er rusa. Det ser veldig ekte ut, sier en elev.

I pausen får vi beskjed om at elevene fra Tyrili Sør skal bli igjen etter at stykket er ferdig. De venter spent, og ut fra bakrommet kommer Ine Jansen. Hun vil si takk for sist, og takke elevene for at de har delt av sine erfaringer og på den måten bidratt til oppsetningen.

En elev overrekker henne et bilde hun har malt. Det forestiller en kvinne som står midt i en storm og blør fra det ene øyet. Jansen betrakter bildet lenge. Hun ser ganske sliten ut selv. Å være i rusbehandling er ingen spøk, selv om man er det på liksom. Nå skal hun være det mange kvelder fram til mai, og så til høsten igjen, hvis teaterpublikummet kjøper nok billetter. Søndag fikk stykket terningkast fem og ble omtalt som "årets hittil kraftigste teateroverraskelse" i Aftenposten. Det er ingen dårlig start.

Takk til elever og medarbeidere ved Tyrili Sør i Skien, som åpnet dørene for Ine Jansen slik at hun kunne få nyttig erfaring fra rusbehandling i det virkelige liv.

Takk til Nationaltheatret, som søker kunnskap, og som ga våre elever og medarbeidere en sterk teateropplevelse som i disse dager danner grunnlag for videre diskusjon og refleksjon under gruppebehandling i Tyrili.

PS: Behandlingsinstitusjonen i "Personer, steder og ting" anvender tolvtrinnsprogrammet i behandling av rusavhengighet. Det gjør ikke Tyrilistiftelsen. Les mer om Tyrilis syn på behandling.