Denne våren har det meste vært «mot normalt», i Tyrilistiftelsen som de fleste andre steder i verden. I mars stod vi plutselig overfor en pandemi. Den var global, men måtte håndteres lokalt. Hver og en måtte ta ansvar, og vi måtte samarbeide og finne en vei i fellesskap. Da pandemien var et faktum, var det særlig to ting vi var opptatt av. Det ene var å kartlegge hvor mange pasienter og medarbeidere vi har, som tilhører en gruppe som er særlig utsatt dersom de skulle bli smittet med Covid-19, og sørge for gode smitteverntiltak som beskyttet dem og alle andre i fellesskapene våre mot å bli syke. Smittevernutstyr ble innkjøpt, funnet opp, improvisert fram og tatt i bruk. Nye rutiner ble iverksatt. Turnusene ble endret, og mange medarbeidere jobbet og jobber fortsatt hjemmefra, hele eller deler av tiden. Ny teknologi ble tatt i bruk – teknologi som i stor grad blir med oss videre, også etter at pandemien er over.

Det andre vi var opptatt av, var at situasjonen ikke skulle bli vanskeligere enn den allerede var for de som trenger vår hjelp. Vi besluttet derfor tidlig, uten at det var behov for særlig mye diskusjon i forkant, at vi skulle gjøre det vi kunne for å opprettholde normal drift og ordinært inntak av nye pasienter. Vi så at tiltak for rusavhengige stengte mange steder rundt oss, og at den særlig sårbare gruppen mennesker vi jobber med, risikerte å havne i dobbel, for ikke å si mangedobbel, skvis – uten hjelpetiltak som skaper struktur i hverdagen, med ustabil tilgang til de rusmidlene de vanligvis bruker, stengte brukerrom, og en smittespredning i befolkningen som ikke alle var i stand til å beskytte seg mot. Vi kastet derfor på mer kull, brettet opp ermene og innstilte oss på å gi alt i en tøff periode – på samme måte som kolleger i helsevesenet og mange andre viktige sektorer i samfunnet.

Når vi nå er godt inne i sommeren, ser vi at smittetallene heldigvis er lave i Norge, i motsetning til mange andre steder i verden, hvor pandemien ikke har nådd toppen enda. Vi har klart oss godt, sammenlignet med mange andre land, med lave smitte-, sykdoms- og dødstall. I Tyrili har vi nådd et bokstavelig talt livsviktig mål: ingen av «våre» har blitt alvorlig syke eller dødd av Covid-19. Det er vi ekstremt takknemlige for, og vi vil rette en stor takk til alle våre pasienter og medarbeidere, som har jobbet hardt og vært fleksible og nytenkende i denne kritiske perioden. I sommer må vi gang på gang minne oss selv og andre om at pandemien ikke er over. Dugnaden fortsetter, for brødre og søstre i andre land, og for å hindre at vi får en ny oppblomstring av smitte i Norge.

Samtidig er det viktigere enn noensinne å slappe av og lade batteriene, etter en intens og slitsom vår, og foran en høst og en vinter som vi ikke vet hva kommer til å by oss. Uansett hva som venter, har vi denne våren vist hva som bor i oss, og hva vi kan klare. Sammen er vi sterke! Vi vil med disse ordene ønske alle våre venner en riktig god sommer. Bruk hodet, vask hendene, hold avstand og lad batteriene. Det fortjener vi nå, og det er faktisk en viktig del av dugnaden.

God sommer!