Rusreformutvalget leverte klokken 12 i dag rapporten «Rusreform – fra straff til hjelp» (NOU 2019:26) til helseminister Bent Høie. Bakgrunnen er at utvalget har blitt opprettet for å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, som skal innebære at ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

– Dette er en stor og viktig reform og et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk. Vi skal møte mennesker på en annen måte enn før. Vi går fra straff til helsehjelp. Dette er drevet frem ikke minst av brukerorganisasjoner på rusfeltet, sa helseminister Bent Høie under pressekonferansen i forbindelse med overleveringen.

Les rapporten «Rusreform – fra straff til hjelp» (NOU 2019:26) her.

Utvalget har gjort en omfattende utredning, og basert på denne foreslås en modell der bruk av narkotika, og erverv og innehav av en begrenset mengde narkotika til egen bruk, er ulovlige handlinger som utløser en reaksjon i form av oppmøteplikt for en rådgivningstjeneste i kommunen. Utvalget fikk under pressekonferansen spørsmål fra media om hvorvidt uteblivelse fra et slik pålagt møte med rådgivningstjenesten ville medføre noen form for straffereaksjon. Utvalgsleder Runar Torgersen svarte at uteblivelse ikke vil medføre straff, ut fra deres forslag.

Innholdet i møtet skal ifølge utvalget avhenge av hvorvidt personen selv ønsker rådgivning eller annen oppfølging for sin rusmiddelbruk, eller for andre omstendigheter i vedkommendes liv som har tilknytning til rusmiddelbruken.

«Møteplikten er ment å tydeliggjøre at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig, mens selve møtet er tenkt å danne grunnlag for at personen får hjelp og oppfølging dersom det er behov for det. Personen vil også få informasjon om potensielle konsekvenser og risikofaktorer forbundet med rusmiddelbruk», skriver utvalget i rapporten.

Forslaget innebærer opprettelse av en funksjon i kommunene som rådgivende enhet for narkotikasaker, forankret i helse- og omsorgstjenesteloven. Politiet skal gjennom en ny bestemmelse i politiloven kunne ilegge møteplikt til denne enheten for personer som tas for befatning med narkotika, ifølge Regjeringen.no.

– Rusreformen innebærer ikke en legalisering av narkotikabruk. Vi skal også i fremtiden reagere på bruken av illegale stoffer, og arbeide for at færre barn og unge tester og begynner med illegale rusmidler, men det kan skje med andre virkemidler enn straff, sier Høie.

Utvalget foreslår at politiet skal fortsette å registrere avdekkede tilfeller av bruk av narkotika eller befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, selv om dette ikke skal straffes. Dette fordi sakene «vil kunne inngå i grunnlagsmaterialet for de av politiets forvaltningsoppgaver der opplysninger om en persons rusmiddelbruk er relevante.»

Utvalget foreslår også en tilbakevirkende kraft, ved at tidligere registrerte straffereaksjoner for handlinger som nå foreslås avkriminalisert, ikke skal fremgå av attester og vandelsvurderinger.

Tyrilistiftelsen har naturlig nok ikke rukket å lese hele NOU-en ennå, men støtter en rusreform hvor man går fra straff til helsehjelp som reaksjonsform ved avdekking av bruk av rusmidler.

– Endringen med helsehjelp fremfor straff, samt bedre og mer tilgjengelige tjenester, vil ha stor betydning for mennesker med rusmiddelavhengighet, sa Tyrilistiftelsens leder, Anders Dalsaune Jansen, i 2018.

Når det gjelder tolkningen av utvalgets mandat, delte utvalget seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, som består av alle utvalgsmedlemmene unntatt Rune Solberg Swahn, politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging i Politidirektoratet, har lagt til grunn at mandatet ikke er begrenset til bestemte grupper av personer som bruker narkotika. Swahn har tatt ut dissens, fordi han forstår mandatet slik at det er avgrenset til kun å gjelde for personer med rusavhengighet. Subsidiært, for det tilfelle at det skal gjennomføres en endring fra straff til helse- og velferdstiltak i det omfanget flertallet har lagt til grunn, gir mindretallet imidlertid uttrykk for «i det vesentlige» å stille seg bak flertallets forslag til modell.

Utredningen sendes nå på høring til 2. april 2020, deretter skal den behandles i Regjeringen.

Rusreformutvalget har hatt følgende sammensetning:

  • Runar Torgersen (leder), førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet. Oslo
  • Henriette Sinding Aasen, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Bergen
  • Trine Funder Amundal, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital HF. Trondheim
  • Kenneth Arctander Johansen, informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). Oslo
  • Moses Deyegbe Kuvoame, førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn
  • Mona Michalsen, ruskonsulent i Søgne kommune. Kristiansand
  • Sverre Martin Nesvåg, forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, Stavanger universitetssjukehus HF. Sandnes
  • Rune Solberg Swahn, politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging, Politidirektoratet. Ås
  • Anne Helene Fraas Tveit, psykologspesialist, seksjonsleder ved ruspoliklinikken, Lovisenberg Diakonale Sykehus. Oslo
  • Wibecke Årst, styreleder i MARBORG. Tromsø