Ingunn skal sikre god drift av Tyrili Klatring

1. august begynner Ingunn Rønningen Kleven i sin nye jobb som leder for Tyrili Klatring. Tyrili Klatring har ansvar for klatresenteret på Tyrilisenteret i Lillehammer, som drives som en ordinær bedrift, samtidig som det er en arena hvor pasienter i Tyrili kan få arbeidstrening og utvikle seg mens de er i behandling for rusmiddelavhengighet.

Tyrili Klatrings nåværende leder, Rune Osvold, går ut i permisjon i ett år. Klevens vikariat varer like lenge, med mulighet for forlengelse. Kleven har vært nabo av Tyrilisenteret i Lillehammer og klatresenteret siden de etablerte seg på Busmoen i Lillehammer i 2014. Like lenge har hun gått forbi og vært nysgjerrig på hva som foregår innenfor de gamle fabrikkveggene.

– Hvilke tanker lå bak, da du så stillingsutlysningen i mai og bestemte deg for å søke jobben som leder for Tyrili Klatring?

– Jeg har alltid syntes Tyrili har sett spennende ut fra utsiden. Så fulgte jeg med på Helene sjekker inn i 2016, og ble både imponert og fascinert. Jeg har veldig sansen for arbeidet dere gjør og synes samfunnsoppdraget er spennende. Jeg har tro på det å tenke klatring som del av behandlingen, sammen med kommersiell drift, slik Tyrili gjør. Dessuten er jeg selv en aktiv person, og synes det som handler om å drive et treningssenter er spennende.

– Klatrer du selv?

– Nei. Jeg har klatret via ferrata, men aldri innendørs. Ikke fordi jeg mangler interesse, men fordi jeg ikke har prioritert det. Men jeg tar grunnkurs nå i helga (klatrekurset ble gjennomført helga 20.-21. juni, red.anm.), og skal klatre litt i sommer. Også for å skjønne gangen i det, fra man kommer inn døra på klatresenteret og til man er oppe i veggen.

– I et intervju med lillehammeravisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD) beskrev du det som en drømmejobb. Hvorfor det?

– Det handler om å få lede en slik type bedrift, med spennende og variert innhold og fokus. Jeg ser at Rune (Osvold, red.anm.) og teamet hans har gjort en kjempegod jobb. Det blir store sko å fylle, men det er heldigvis mange flinke medarbeidere å spille på. Rune er også opptatt av at vi skal videreføre det gode arbeidet og lykkes fremover, og vil sørge for god opplæring og overlapping.

Klatresenteret er åpent for publikum, som forventer det samme av pasientene som gjør en arbeidsinnsats der, som de ville ha forventet av ansatte ved andre klatresentre. I Tyrili Forskning og utviklings  "Haugenrapport" fra 2018 fortalte pasienter ved Tyrilihaugen om verdien i det å knytte relasjoner til mennesker utenfor behandlingsfellesskapet, og hvoran det kunne påvirke selvfølelse og identitet i positiv retning.

– Klatresenteret lønner 4,5 faste stillinger, og mange andre jobber der på timebasis. I tillegg jobber mange pasienter der, så alt i alt er mange med i turnusordningen. Pasientene skal også være med på mange andre aktiviteter, så det er mye logistikk.

– Hvilke personlige egenskaper vil du selv si at du har, som gjør deg egnet for jobben?

– Jeg tror det særlig handler om relasjonsbyggeren i meg, som jeg er opptatt av selv også. At det handler om vi, ikke jeg. At vi skal få alle med i båten før vi legger fra kai. Jeg er ydmyk, kanskje litt forsiktig, men kan også være tydelig når det er behov for det – forhåpentligvis på en smart måte. Det er lett å tråkke feil i et fagfelt man ikke kjenner så godt.

– Hva blir mest utfordrende når du tar fatt på den nye jobben 1. august?

– Det blir nok å få hverdagen til å gå opp, med alle pasienter som skal innom og være med på aktiviteter. Den samkjøringen blir også noe av det mest spennende. Jeg gleder meg til å ta del i hele prosessen, se hver enkelt pasient og hva som skal til for at vedkommende når sine mål. Uansett hva som skjer internt, vil hovedfokus alltid være at den enkelte skal lykkes.

– Du har en variert CV. Er du en typisk potet?

– Jeg har vært med i Birken fra det var veldig lite til det ble veldig stort, og gjort det meste der. Jeg trives både med planleggingen og den operasjonelle driften, det er viktig å planlegge godt for at ting skal fungere i den praktiske hverdagen, og jeg liker å løse ting der det trengs. Jeg har først og fremst markedsbakgrunn, men synes også det er veldig spennende å jobbe med mennesker.

– Du har også jobbet som flyvertinne?

– Ja, det var jentedrømmen. Da jeg var ferdig med reiselivsstudiet, lyste Braathens ut ledige stillinger som det de kalte sommerfugler. Jeg ble hyret til et engasjement. Det var 1000 søkere på 60 plasser, så det var veldig bra bare komme inn. Jeg fikk jobbe med folk, og det var spennende og morsomt, men jeg følte jeg ble ferdig med folk litt for fort. Det er mer spennende å jobbe med dem over tid. Det var ikke der jeg skulle bli, men det er moro å ha gjort det. Og jeg ble veldig god på å servere kaffe og te under turbulente forhold.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Jeg trives med å være aktiv, gjerne utendørs. Vi har hytte i Hallingdal, hvor mannen min er fra. Jeg jobber også litt som instruktør på treningssenteret Spenst, og lader batteriene ved å være fysisk aktiv selv. Nå har jeg mer tid enn før, siden ungene har flyttet ut. Jeg var veldig involvert i deres aktiviteter da de vokste opp, blant annet gjennom ulike styreverv. Jeg har et par fortsatt, som jeg skal prøve å beholde. I den fasen jeg er i nå, synes jeg det er viktig å ha en jobb som engasjerer mer enn en vanlig åtte-til-fire-jobb – en jobb jeg kan gå all in i, samtidig som den tillater at jeg gjør andre ting på fritida.

– Hva gleder du deg mest til i den nye jobben?

– Jeg begynner med 14 dagers opplæring på mandag (22. juni, red.anm.), da skal jeg være med rundt og bli kjent med Tyrili og de som jobber der. Det gleder jeg meg veldig til. Videre må vi bli enige om hva som skal være i fokus fremover og hvilke mål stiftelsen har for klatresenteret. Deretter lage en plan sammen for å nå målene. Mitt mål er å gå all in, gjøre en kjempegod jobb og bli her lenge.