Innkjøringsleiren 2013
- Vi er i underkant av 100 personer i gamma i dag. Rundt 50 av dere er nye elever som har venta på en plass i Tyrili i over ett år. Det gjør meg ydmyk. Slik lyder det når Kjell Brennodden og Frankmotunet ønsker velkommen til årets innkjøringsleir.
Rundt 100 personer er samla til innkjøringsleir på Markbulia i Folldal denne uka. En uke som betyr starten på et nytt liv for mange av dem som er med.
- Det var stort å se rundt på alle de andre som også hadde klart å komme seg ut av rusen, sier eleven Ida (31) om samlinga i gamma den første kvelden.
- Jeg titta bort på naboen og tenkte litt sånn yes! Du klarte det! Alle i det rommet er så tøffe. Men alle klarer å slutte og ruse seg, den store prøven er om en klarer å holde seg rusfri. Og den jobben begynner nå.
I samla flokk går gjengen et lite stykke fra leiren. Utstyrt med papirlanterner blir skillet markert: lyktene tennes og stiger til værs – og hver enkelt elev kan si farvel til sitt gamle liv, sitt gamle jeg.
Dagen etter: frokost klokka 8. Rutinene vi kjenner fra enhetene blir utført i helt andre omgivelser. Ingen dekning på mobilen. Ingen datamaskin å forsvinne inn i. Ingen rom å trekke seg tilbake til. Og bare blide folk.
- Absolutt alle jeg ser er så glade og positive, sier Ida. Hun hadde først tenkt å ikke reise på innkjøringsleir, men ombestemte seg i siste liten.
- Jeg skal bruke denne uka til å ta utfordringer. Til eksponeringsterapi. Jeg har veldig høydeskrekk, men i morgen skal jeg være med på fossejuving. Her har jeg mulighet til å ta utfordringer som jeg ellers ikke hadde tatt, og å få en bedre selvfølelse. Jeg gruer meg til juvinga, men jeg gleder meg veldig til mestringsfølelsen jeg kommer til å ha etterpå, sier hun. Ida tror at disse opplevelsene kan hjelpe henne videre i behandlinga. At hun lærer å stå i utfordringene som kommer.
Og det er nettopp det som er budskapet når leder Ulf Jansen holder åpningstalen sin etter frokost tirsdag. Å gripe dagen, mulighetene og opplevelsene som Tyrili kan gi. Å la fortida være fortid.
- Nå har du muligheten til å ta deg selv på alvor, se deg selv i speilet og si til at denne gangen skal jeg gjøre det, for meg selv og de rundt meg.
Et alvor senker seg. Folk har slutta å se på hverande. De fleste ser på bålet. Egentlig ser de fleste innover.
- Alle som er her bærer på ulike livssmerter. Omsorgssvikt, tillitsbrudd, minner som har brent seg fast. Vi kan ikke gjøre noe med minnene. Men vi kan gjøre noe med hvordan vi forholder oss til dem og hvordan vi bærer dem med oss. Derfor er dere i Tyrili, sier Ulf Jansen.
- Alle har et valg. Framtida er åpen.
Men hvordan begynner man på framtida? Svaret er like opplagt som det er enkelt: man begynner med natursti. For natursti er så mye mer enn natursti. Elevene må jobbe sammen, de må løfte hverandre, de må gjøre hverandre gode. Her starter grunnlaget for Tyrilis metode: fellesskapet. Det er et fellesskap som vil deg vel, et fellesskap som heier på deg og vil at akkurat du skal klare det. For noen er dette helt nytt.
- Jeg er vant til å tenke at ingen vil være sammen med meg. Når noen spør om vi skal gjøre noe sammen, blir jeg helt sjokkert, sier en elev.
Og tilbudet er stort: du kan bygge fellesskap gjennom reinsjakt, kajakkurs, hundekjøring, fisketur, fotballgolf, fossejuving, kano eller ridning.
Glemt er nattas snorking, prating i søvne, den urettferdigheten som ligger i at det er for kaldt å gå ut og røyke midt på natta.
- Jeg er så langt fra komfortsona mi nå, innrømmer en elev.
Men været er med oss, og sola, den varmer.
- Dette er Tyrili. Du får ekstrapoeng for alt! ropes det på en av postene under naturstien. På posten ved siden av er det noen som hopper opp og ned og roper:
- Jaaaa! Jeg har fått plass på Tyriliutdannelsen!
Dette er stedet hvor erkjennelsen kommer: alt går. Ingenting er umulig.