Jevnlig tilbakemelding skal holde flere pasienter i rusbehandling

– Har noen fått en tekstmelding?

Ingen av de rundt 20 Tyrili-elevene i rommet svarer bekreftende.

(For de som ikke er kjent med begrepsbruken: I Tyrili kalles pasienter for elever.)

Digitalt kvitter fra en koloni av smarttelefoner bryter stillheten.

– Der kom den, ja!

Tekstmeldingen, som fra nå av skal tikke inn på elevenes telefoner en gang i måneden, inneholder en lenke til et skjema med tolv påstander som de skal ta stilling til. Så gjennomføres en samtale mellom eleven og kontaktpersonen, på bakgrunn av det utfylte skjemaet.

Påstandene dreier seg om hvordan arbeidsalliansen med nærmeste kontaktperson fungerer. Er det enighet om hvilke oppgaver som må løses, og av hvem? Trekker man i samme retning, mot samme mål? For hver påstand skal eleven vurdere om den alltid stemmer, om den av og til stemmer, eller om den aldri stemmer.

Enhetsleder for Tyrili Forskning og utvikling, inntak og avrusning (FIA), Hanne Lorimer Aamodt, forklarer at Tyrili vil prøve ut feedbackverktøy som et tillegg til brukermedvirkningen som finner sted i hverdagen, for å se om det kan gi flere elever en tydeligere stemme.

– Det kan se ut som om mange elever ikke sier fra hvis de er misfornøyd eller samarbeidet med behandlerne er vanskelig, men heller slutter i behandlingen. Klarer vi å unngå at elevene skriver seg ut uten plan, men heller får til et samarbeid, vil det være verdt bryet med skjema og nye rutiner, sier Aamodt.

Overoptimistiske behandlere
Nasjonal kompetansetjeneste TSB er kompetansetjenesten for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som Tyrilistiftelsen og andre aktører innen rusbehandling er en del av. Kompetansetjenesten informerer på sine nettsider om hva feedbackverktøy er, hva som er hensikten med dem og hvordan de skal brukes.

– Feedbackverktøy er en strukturert tilbakemelding fra pasient til terapeut, brukt jevnlig i en behandlingsprosess. Brukeren tas med på råd, blir hørt og gis mulighet for påvirkning av behandlingen, sier Espen Ajo Arnevik, leder for Nasjonal komptansetjeneste TSB.

Han sier at det er flere gode grunner til å benytte seg av feedbackverktøy i behandlingen: det kan styrke alliansen mellom pasient og behandler, det øker brukermedvirkningen på individnivå og det gjør det lettere å justere behandlingen underveis.

– Terapeuter tror det går bedre med flere pasienter enn det som faktisk er tilfelle. Vi trenger strukturert feedback for å fange opp pasienter som ikke får den behandlingen de har behov for og pasienter det går dårlig med i behandling, sier Arnevik.

Fra Helsedirektoratet er anbefalingen klar:

"For å sikre individuell tilpasning og ønsket behandlingsutbytte bør det gjennomføres systematisk og kontinuerlig tilbakemelding/evaluering av behandlingen fra bruker/pasient", heter det i Nasjonal faglig retningslinje for behandling av rusmiddelproblemer og avhengighet fra 2014.

Allianse kan hindre dropout
Det er feedbackverktøyet Working Alliance Inventory - Client - Short-form (WAI-C-S) som nå introduseres i Tyrili, i første omgang som et pilotprosjekt i Tyrili Sør. WAI ble lansert i sin opprinnelige form i 1989 av psykologen Adam O. Horvath, som lenge hadde forsket på hvilken fellesnevner som gjorde at en del terapeuter lyktes så godt med sine respektive behandlinger, tross ulik faglig orientering. Hypotesen hans var at all vellykket behandling starter med en spesiell relasjon mellom pasienten og behandleren, som utvider pasientens horisont og åpner hans eller hennes øyne for nye muligheter. I arbeidet med doktorgraden sin utviklet han verktøyet WAI, som skulle gjøre det mulig å måle noen aspekter ved denne relasjonen, eller arbeidsalliansen, forklarer Horvath, i dag professor emeritus ved Simon Fraser University i Canada, på sin egen nettside. Verktøyet som nå tas i bruk i Tyrili er, som navnet tilsier, en revidert kortversjon av det opprinnelige skjemaet.

Forskning tyder på at graden av allianse mellom pasient og behandler kan ha betydning for risikoen for dropout, eller frafall, fra rusbehandling. I en metastudie fra 2014 gikk psykologen Hanne Brorson gjennom 122 vitenskaplige artikler som undersøkte hvilke faktorer som kan øke eller redusere risikoen for dropout. Allianse var tema i seks av artiklene. Alle seks viste at lavere allianse mellom pasient og behandler, økte risikoen for dropout.

Det finnes i dag en rekke ulike feedbackverktøy å velge mellom, alle med ulike styrker, svakheter og bruksområder.

– Det viktigste er ikke hvilket verktøy du velger. Det viktigste er at du tar det i bruk, sier Arnevik i Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Tyrili har valgt WAI-C-S på grunn av at verktøyet fanger noe av helheten i behandlingen og ikke bare fokuserer på enkeltsamtaler.

– De fleste verktøy virker som de først og fremst er tilpasset samtaleterapi. WAI fokuserer på arbeidsalliansen mellom kontaktperson og elev, men vi er spent på hvordan vi skal få med behandling som skjer i arbeidslag, aktiviteter og på uformelle treffpunkter. Vi begynner med å teste WAI, og så gjør vi evalueringer og ser hvordan det går, sier Aamodt.

– Ubehagelige spørsmål
Enkelte av de tolv påstandene i WAI-C-S er ganske personlige. Det er ikke så enkelt å ta stilling til påstanden "Jeg tror kontaktpersonen liker meg", gir flere elever uttrykk for. Det samme gjelder påstanden "Jeg føler at kontaktpersonen setter pris på meg."

– Det er kleine spørsmål. Ubehagelige og ekle, sier en kvinnelig Tyrili-elev i Skien.

Det understrekes at poenget ikke nødvendigvis er at man skal like hverandre for enhver pris, men at det er dumt å gå gjennom et behandlingsløp med en følelse av at kontaktpersonen ikke liker en. Da er det bedre å få satt ord på det tidlig og gjøre noe med det.

– Man kan jobbe sammen mot felles mål, selv om man ikke liker hverandre så veldig godt, bemerker en mannlig elev.

– Jeg tror dette kan funke veldig bra, sier en kvinnelig elev.

– Det er enklere å ta opp disse tingene gjennom et slikt skjema, enn å gjøre det muntlig.

Å bruke et feedbackverkyøy som WAI jevnlig, konkretiserer temaer som man uansett er innom i behandlingshverdagen, mener Bård Svendsen, sykepleier og elevkontakt i Tyrili Sør. Han er klar på at målet ikke er å få toppscore av elevene.

– Behandling for rusavhengighet er en lang og krevende prosess, og det ville være rart om ikke vi og elevene er uenige innimellom. Vi må tåle de svingningene. Dette er ikke en popularitetsmåling, men et verktøy for å få uenighetene opp og fram, slik at elevkontakten ikke går i månedsvis uten å være klar over dem, sier Svendsen, som tror en mulig fallgruve vil være at elevene ikke tør å gi ærlige nok tilbakemeldinger.

Pilotprosjekt for stiftelsen
Lise Aasmundstad er sosial entreprenør og daglig leder i NUBS – nettverk av unike brukerstemmer, som formidler brukerrepresentanter til ulike stillinger og utvalg på rusfeltet. Hun var selv elev i Tyrili på slutten av 1990-tallet, og er opptatt av at man må ta ansvar for egen behandling og sette seg konkrete mål som man jobber mot. Målene er forskjellige fra person til person, og kan handle om alt fra arbeid til sosialt nettverk eller forbedret helse. Ved å bruke feedbackverktøy til systematisk tilbakemelding, øker man sjansen for at behandleren og eleven jobber sammen mot de målene eleven har satt seg.

– Det er spennende å være i behandling hvis man klarer å realisere ting. Det gjelder å få lagt opp til et innholdsrikt liv. Se mulighetene og gjøre noe med dem, oppfordrer hun.

Forsker Tone Helene Bergly i Tyrili FoU og enhetsleder Hanne Lorimer Aamodt i Forskning og utvikling, inntak og avrusning (FIA) i Tyrili er prosjektledere for pilotprosjektet i Skien. De registrerer fornøyd at oppstarten har vært vellykket og at motstanden var mindre blant elever og ansatte enn de fryktet.

– Nå prøver vi ut WAI-C-S her i Skien, og så ruller vi ut verktøyet i hele Tyrili hvis det fungerer bra. Hvis det ikke fungerer, må vi gjøre noen tilpasninger, sier Aamodt.

Bilde øverst i saken: Vegard Knutsen, sosialfaglig behandler i Tyrili Sør, i oppfølgingssamtale med en elev som nettopp har fylt ut feedback-skjemaet.