– Kaffekjelen er det beste samtaleverktøyet

Bildeserie nederst i saken!

November er her, med lukt av snø og vedfyring i lufta. Tiden er inne for et tilbakeblikk på en av sommerens fine turer, da Tyrilisenteret i Oslo dro på tur til Sjoa. Rafting, bropendling og fottur over Besseggen skulle gjennomføres. Kveldene ble brukt til gode – tidvis konfronterende, men ofte også lydhøre – samtaler rundt bålet. Det var dager med høy temperatur, både i bokstavelig og overført betydning.

Det var dager med høy temperatur, både i bokstavelig og overført betydning.

Vi ankom Sjoa den siste uka i juli og inntok «The Island» på området til Sjoa Rafting, som holder til ved elva Sjoa, mellom tettstedet med samme navn og Heidal, ganske langt nord i Gudbrandsdalen. Gradestokken nærmet seg ved flere anledninger 30 grader, og luftfuktigheten var gjennomgående høy. Klamme klær la imidlertid ingen demper på gleden ved å rafte nedover smaragdgrønne stryk i vakre Sjoa. Totalt tok 19 pasienter og medarbeidere turen ned elva, gruppert sammen i hver sine gummibåter. I fellesskap manøvrerte de seg gjennom strykene og fløt til slutt ut i roligere farvann, med svette smil og noen fuktige erfaringer rikere.

Den neste aktiviteten vi bokstavelig talt kastet oss ut i, var brupendling. Sjoa Rafting beskriver det slik: «Vi fester tau midt på brua. Og vi utstyrer de som skal pendle med klatresele. Så fester vi tauet i selen, deltakeren går til enden av brua, og klatrer over rekkverket. (...) Og etter en kortere eller lengre tids konsentrasjon og tanker om livet generelt og hva som kunne vært gjort annerledes, så hopper vedkommende. Eller lar være, og klatrer over på brua igjen. Hvis deltakeren velger å hoppe, vil han/hun få en lang pendelbevegelse, først følelse av å gå i elva, deretter å tryne med fjellveggen på andre siden av elva. Men bevegelsen stopper, og returnerer, og lykken over å ha overlevd så langt, overstiger alt annet i øyeblikket. (...) Resultatet videre avhenger nå av kvaliteten på vennene som er oppe på brua. De må nemlig trekke hopperen opp, og har man dårlige venner, har man et problem.»

Resultatet videre avhenger nå av kvaliteten på vennene som er oppe på brua ...

Kort oppsummert, kan man si at brupendlingen bød på et møte med seg selv i fritt fall. Etter at aktiviteten var unnagjort, var det gjennomgående store smil å se. Ingen tau røk, og ingen ble påkjørt av bil på den smale broen. En lang dag ble avsluttet med et festmåltid laget av kokkene til Sjoa Rafting. En hel øy for oss selv ga oss masse boltreplass, men vi valgte likevel å holde sammen, i et nært fellesskap. Slikt blir det gode samtaler av. Som Martin vikar formulerte det den ene kvelden: «Kaffekjelen er det beste samtaleverktøyet som finnes!»

Brupendlingen bød på et møte med seg selv i fritt fall.

Den påfølgende dagen delte vi oss i to grupper: de som skulle tilbake til Oslo og Kampen, og de som tok turen over høyreiste, og denne dagen svært solfylte, Besseggen. Den berømte fjellryggen rager 1743 meter over havet på det høyeste, og hadde et merkbart kaldere klima enn det vi til daglig finner i vår hjemlige asfaltregion, Oslo. Dette til tross for at temperaturen var høyere enn normalt, også her, disse dagene. Fjellturen ga alle et innblikk i ledelse, og det å ta vare på hverandre, når turen blir lang. Nye bekjentskaper ble stiftet underveis, noe den typen turgåing i kø og flokk som vi bedrev her, ga rikelig anledning til.

Når vinteren nå er i ferd med å innhente oss, er vi glade for å ha dagene på Sjoa å tenke tilbake på. Nærheten til naturen var en fin kontrast til den urbane behandlingshverdagen på Kampen, midt i hovedstaden. Både de adrenalinfylte og de roligere aktivitetene, skapte nye arenaer hvor vennskap kunne inngås – allianser som kan vise seg verdifulle, når den viktige jobben med eget liv skal gjøres gjennom høsten, vinteren og våren.