Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrili | Publisert 19. november 2021

Kognitiv fungering er en utfordring for mange pasienter i rusbehandling. Det kognitive kan defineres som det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre, og denne evnen kan svekkes som følge av langvarig rusbruk. Siden behandling for rusavhengighet er kognitivt krevende arbeid, kan det være en utfordring for mange pasienter som starter i behandling å få fullt utbytte, særlig den første tiden.

Forskningslitteraturen viser også at det kan eksistere en sammenheng mellom nedsatt kognitiv funksjon og uønsket behandlingsavbrudd, eller dropout. Denne koblingen har forskerne Mikael Sømhovd og Tone Helene Bergly fra Tyrili FoU undersøkt, sammen med kolleger fra to andre forskningsmiljøer i Norge.

Målet deres var å undersøke om pasienter med mildt nedsatt kognitivt funksjonsnivå har forhøyet risiko for uønsket behandlingsavbrudd. I tillegg ville de se på om Montreal Cognitive Assessment (MoCA) var et egnet instrument for å undersøke denne sammenhengen. Mildt nedsatt kognitivt funksjonsnivå defineres her som en skåre lavere enn 26 poeng i MoCA.

Lavere MoCA-skåre ga høyere risiko for avbrudd
Studien baserer seg på materiale fra den såkalte «Tyrili-kohorten», hvor pasienter innskrevet i Tyrili i 2016 var med. 129 pasienter oppfylte kriteriene for deltagelse. Pasienter som hadde hatt behandlingsopphold i Tyrili året i forveien, eller vært innskrevet i Tyrili to ganger de siste fem årene, ble ekskludert fra studien.

Forskerne fikk bekreftet hypotesen: pasientene som fikk en skåre lavere enn 26 i MoCA, noe som altså indikerer mildt nedsatt kognitiv fungering, hadde nesten 70 prosent høyere risiko for behandlingsavbrudd, sammenlignet med pasienter med normal kognitiv fungering. Nesten en av tre pasienter i undersøkelsen fikk en MoCA-skåre under 26.

– I studien fant vi i tillegg at MoCA er et egnet og tidseffektivt instrument for å avdekke mildt nedsatt kognitiv fungering innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier Bergly.

MoCA ble i utgangspunktet utviklet for å avdekke tidlig demens, men screeningverktøyet brukes også av Tyrili og andre aktører som tilbyr behandling av rusavhengighet. En del pasienter i rusbehandling har «subkliniske» symptomer på mildt nedsatt kognitiv funksjon. Dette er symptomer som ikke merkes så lett av pasienten selv, eller av andre, men som et screeninginstrument som MoCA kan være med å påvise. 

– Så er det opptil oss å nyttiggjøre oss denne kunnskapen og ta hensyn til den, slik at vi klarer å få så mange pasienter som mulig til å bli værende i behandling, sier Bergly.

Også yngre pasienter hadde forhøyet risiko
I studien fant forskerne i tillegg at en annen gruppe hadde forhøyet risiko for dropout: Yngre pasienter, her definert som pasienter under 23 år, hadde 135 prosent høyere risiko for uønsket behandlingsavbrudd enn sine eldre medpasienter.

– Barn og unge under 23 år, med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, har ifølge Pasientrettighetsloven en ventetidsgaranti som sikrer at denne gruppen pasienter kommer raskt inn i behandling. Det var derfor naturlig å velge denne inndelingen mellom unge og voksne pasienter også i vår studie, sier Bergly.

Studien viser at det er verdt å ha fokus på denne gruppen pasienter tidlig i behandlingsforløpet, slik at man kan hindre at de avbryter forløpet. 

Forskerne fant ingen sammenheng mellom alder og kognitiv fungering. De fant heller ikke holdepunkter for at verken kjønn, eller bruk av rusmidler og påfølgende avrusning under behandling, påvirket risikoen for uønsket behandlingsavbrudd.

– Å kunne forutsi hvilke pasientgrupper som er sårbare for å avbryte behandlingen, er særlig relevant når vi vet hvor viktig det å bli værende i behandling er, for at behandlingen skal lykkes. Konsekvensene av et behandlingsavbrudd kan også være alvorlige, for eksempel i form av forhøyet risiko for overdose, sier Bergly.

Den vitenskapelige artikkelen kan du lese her:

Mikael Sømhovd, Egon Hagen, Espen Ajo Arnevik og Tone Helene Bergly: The Montreal Cognitive Assessment as a predictor of dropout from residential substance use disorder treatment