Kurs- og konferansesenter snart i gang

Torsdag denne uka dro en gjeng Tyrilisenter-elever opp til stedet de bodde før. Tyrilitunet i Mesnali er Tyrilistiftelsens vugge. Nå har alle elevene flyttet ned til det nye Tyrilisenteret i sentrum av Lillehammer, og på Tunet har tre menn stått igjen: Gunnar Engen fra Stiftelsesteamet, Roy Evensen som har fått jobben med å drifte stedet framover, og en syngende og plystrende gulvlegger som har jobba der de siste ukene. Og en del håndverkere som har kommet og gått. 

Det er kun få dager til en ny epoke i Tyrilitunets og stiftelsens historie: Tyrili skal få sitt eget kurs- og konferansested. Om fire dager går startskuddet; da er det innkjøringstur for nye elever fra Tyrili Kampen og Tyrilisenteret.

Og dermed var det klart for dugnad. 

- Jeg er veldig fornøyd. Det som Gunnar og jeg kunne ha brukt flere år på å få gjort, har vi fått unna på en dag! sier Roy. Han støvsuger nylagte gulv i hovedhuset. 

- Dette er spennende. Vi skal få folk til å trives her. Her skal det bli god mat, lover han.  

Fra den syngende og plystrende gulvleggerens munn triller toner som Roy og Gunnar har blitt møtt med hver dag den siste tida. Han er tydeligvis en arbeidskar som liker å jobbe. Det er det ikke nødvendigvis alle elevene som gjør. Men i dag fikk elev Daniel «i en av sine få pauser» en påskjønnelse for arbeidet som ble lagt ned under dugnaden: en rød caps fra Gausdal Landhandleri med funksjon som arbeidscaps, og en i fargen grå som skal være gå-bort-capsen framover. 

Det er kringle og kaffe og dugnadsdagen skal oppsummeres. 

- Vi ser at det er ulike arbeidsvaner hos folk; noen er veldig flinke og fokuserte, mens andre har mye å gå på. Det handler om holdninger og ikke hva vi orker og ikke orker. Derfor er dette viktig trening; vi jobber oss opp en utholdenhet. Det vi gjør i dag er ikke bare noe vi driver med, men noe som er veldig viktig ute i livet, særlig i forhold til jobb, sier Gunnar, og oppsummerer dermed noe av filosofien bak Tyrilistiftelsens behandlingstilbud. 

Han har sendt en del konteinere til  Roverudmyra gjennvinningsstasjon de siste ukene. Personlige eiendeler som er glemt igjen. Utstyr som er utslitt. Han fant til og med igjen skrivebordet som barna hans gjorde lekser på den gangen det var levefellesskap på gammelt vis og medarbeidere og elever bodde og levde på samme sted. 

Nå er det nye tider.  Alle enkeltrommene blir dobbeltrom. En haug med kontorer skal gjøres om til soverom. Etter første innkjøringsleir om få dager er det 14 «stille» dager med mer oppussing, og så skjer det noe hver uke fram til sommeren. Det er inntakstur hver måned for hele stiftelsen, og medarbeidere og elever skal samles til diverse forum, seminarer, fagdager og utdanninger. 

- Vi har hatt mange forespørsler om leie og møter og å lage mat til folk. Men det har vi sagt nei til. Tyrilitunet er iallfall i første omgang til internt bruk, forteller Roy. 

Kringla er oppspist. Men festen er ikke over. På Tyrilitunet er det fremdeles kake igjen.