Ordene kommer ikke fra en hardbarka rockefantast rett etter århundrets konsertopplevelse, men fra Tyrilis egen musikkterapeut, Daniel Løset Kristiansen. 

For to år siden fikk han spørsmål fra kompetansenettverket Kultur, Rus og Samhandling (KuRS) og Norges Musikkhøgskole (NMH) om han ville etablere en musikkterapipraksis og skrive en masteroppgave om musikkterapi og rus. Kristiansen studerte da master i musikkterapi ved NMH, og sa umiddelbart ja til oppdraget.

- Tyrili Kampen åpna dørene for meg. Den første uka var jeg med i arbeidsdagen, kom inn i Tyrili-kulturen og snakka med elevene om hva de hadde lyst til å gjøre og hva slags musikk de var opptatt av. En gjeng kunne tenke seg å lære å spille gitar, og en annen gruppe ville være med i band, forteller Kristiansen.

Motivasjon og mening

Dermed var det i gang. I et rom i en kjeller på Kampen møttes mennene i behandlingsfellesskapet til dyst. Musikk er på flere og ulike måter knytta til mennesker, og i musikkterapi brukes musikken og relasjonene som oppstår aktivt for å fremme helse og positiv endring og utvikling. Elevene likte det de opplevde.

- Forskninga konkluderer med at det er fem kjernetema i kryssingspunket mellom musikk og rusbehandling, forklarer Kristiansen.

- Det første er motivasjon. Elevene er i en behandlingssituasjon, og her får de noe annerledes å gjøre i hverdagen. Noe som brekker opp rutinene. For noen blir det et høydepunkt i uka som de ser fram mot. Det betyr at de har det mindre kjedelig, og dermed blir mer motiverte for å bli her og komme lenger i behandlinga si.  

Det finnes veldokumentert forskning som viser at musikkterapi innen psykisk helsevern har en god effekt på generell motivasjon og behandlingsmotivasjon. I andre land som USA, Australia, Nederland, Israel og til og med Iran har bruken av musikkterapi i rusbehandling kommet lengre enn i Norge. 

Kristiansens mastergrad viser at musikken også kan bringe fram livslysten. 

- Musikkterapien gir en opplevelse av mening. Elevene er opptatt av å gjøre en sunn aktivitet. Musikken blir en helseressurs og en kilde til livskvalitet. Elevene får en generell motivasjon for livet, rett og slett.

Yes We Can

Samtidig rapporterte elevene i Kristiansens grupper at de synes det var godt å ha et annet rom å gå til, med andre aktiviteter enn på enheten ellers. 

- Elevene opplevde at musikkgruppa ga et pusterom. De kobler av og tenker på noe annet en liten stund. Og vi vet i forhold til gjennomføring av behandling, at det er viktig å få en pause fra tankekjøret. Rekreasjon er viktig. 

Og så får de mestringsopplevelse. 

- De får øvd seg på å mestre i det små. Det at de ser at det er mulig å lære å spille et instrument, gir dem også troa på at endring er mulig. Jo flere områder en får mestringsfølelse på under behandling, jo mer styrker det en i endringsprosessen, sier Kristiansen.

Musikk som rustrigger

De aller fleste elevene Kristiansen snakka med, hadde et forhold til musikk.  Han spør hva slags musikk eleven er glad i, hører på musikken sammen med dem og snakker med dem om musikken etterpå. Ofte vekker musikken gamle minner. Noen av dem er knytta til rus, andre ganger kan et godt barndomsminne komme opp. Fokuset er å bli kjent med seg selv.

- I den bevisstgjøringa er det viktig å kjenne på at det er en del musikk som kobles til rusminner. Det hevdes at musikk kan være en trigger for rus senere, og det å bevisstgjøre seg de koblingene er viktig. 

Det finnes musikalske gjengangere i musikktimene til Kristiansen. Trance, techno og housemusikk forbindes ofte med dop. Mange har hørt på rolig musikk i forbindelse med hasjrøyking– de har brukt musikk som en del av rusopplevelsen. Da er minnearbeidet i et musikkperspektiv viktig.

- Det er noe med musikk som er særegent. Musikk er superpower nevropsykologisk sett. Det er kobla til hele topplokket, og man får en hotline til minner og følelser. Bare en hører en låt, kan man få kontakt med hvordan det var et sted, og mange kjenner også fysisk på følelsen av det.  Hvem som helst kan ha et godt utbytte av å gjøre en slik øvelse. Hovedintensjonen er å bruke musikken til å få en generell økt selvforståelse, og når de har fått det, er det mulig å bevisstgjøre folk i forhold til rus.  Det kan føre til at de står bedre rusta i møte disse koblingene når de er ferdige med behandling, sier Kristiansen. 

Han oppfordrer andre Tyrilienheter til å sette musikken på agendaen. Det kan være en fast del av kvelds- eller helgeaktivitetene, eller en kan sette fokus på musikk som en del av en menneskekunnskap-seanse eller en samtalegruppe.

Musikk gir likeverd

Kristiansen mener at musikkterapien kan bidra til en følelse av likeverd i fellesskapene. 

- Musikk danner grunnlaget for et annet språk. Noe skjer i møte med musikken, skillene mellom folk jevnes mer ut og det blir et likeverdig fellesskap. Den flate strukturen som Tyrili praktiserer, kommer konkret og praktisk til syne i musikkterapien. Det er samme hvem som er elev og medarbeider når en står sammen og spiller i band. 

Prosjektet fortsetter

Nå har helsedirektoratet gitt støtte til  en videreføring av prosjektet. Navnet er  «Musikkterapi som spesialisert kompetanse i TSB – et kunnskapsutviklende prosjekt i Tyrilistiftelsen».  Det gjør at Kristiansen er ansatt i Tyrili Utvikling og Prosjekt i en 40 prosent stilling som musikkterapeut ut året. Nå skal også elever ved Tyrili Arena få tilbud om musikkterapi. Og Kristiansen håper på fortsettelse og utvidelse.

- Det skjer mye med musikkterapi innen psykisk helsevern. Musikkterapi er høyt ansett der. Og det er overførbart til vårt felt. Musikkterapi bør absolutt komme sterkere på banen i tverrfaglig spesialistbehandling, avslutter han.

Her (PDF, 6MB) kan du lese oppgaven

Aktuelle lenker: