Musikkterapi øker selvforståelsen

- Dette er jeg fornøyd med, sier Daniel Løset Kristiansen, som startet musikkterapitilbudet på Tyrili Kampen. Den nye undersøkelsen som er laget av Tyrili Forskning og Utvikling viser at både elever og ledere ser på musikkterapi som betydningsfullt i behandlingen.

- Nå har vi prøvd ut forskjellige måter å jobbe på. Resultatene bekrefter det vi allerede vet, at både medarbeidere og elever opplever at vi kan jobbe med motivasjon, mestringsfølelse og aktivitet gjennom musikk. Og ikke minst området selvforståelse - at musikkterapi er nyttig for at folk skal bli kjent med seg selv, sin egen kropp, sine egne følelser og emosjonelle stemninger. Vi kan sette i gang prosesser og vekke minner, sier Kristiansen. 

For fire år siden begynte han å bygge opp musikkterapitilbudet på Tyrili Kampen i Oslo. I desember i fjor skulle tilbudet måles. Brukerundersøkelsens hensikt var å finne ut i hvilken grad musikkterapi er virksom og nyttig i behandlingen på følgende livsområder: ressurser, motivasjon, rekreasjon, mestring, samspill, selvforståelse og veien videre. 

- Det er jo utrolig spennende at man kan bruke musikk som verktøy for å fremme ulike mål om helse, sier Kristiansen. 

Å oppleve følelsene

Den delen av musikkterapitilbudet som omhandler musikklytting og samtale som terapeutisk verktøy får spesielt godt skussmål. 
- På mange av treningsarenaene i Tyrili snakker elevene om ting, følelser eller situasjoner de har vært i, er i eller skal i. De tenker og bruker den kognitive biten av hodet. Når elevene hører musikk eller spiller, opplever de følelsene, sier Simen K. Lagesen, som nå har tatt over stafettpinnen etter Kristiansen. 

- Og det kan for eksempel være akkurat de følelsene som trekker elevene ut i rus. Da får de eksponert de følelsene i helt andre omgivelser enn det de forbinder med rus. Elevene kan snakke om det, lære om det og når den erfarer en slik følelse senere i livet, vet de at de kan gjøre noe annet med de følelsene. Det er økt selvforståelse, forklarer Lagesen. 

I begynnelsen var tanken at de skulle jobbe med livsområder som nettverk, hobby og fritid. Musikkterapeuten hadde et aktivitetsprega mål i starten. Selv om det har kommet mer i bakgrunnen, er det fremdeles viktig. 

- Her er ensomhet et stikkord. Hvis elevene får til å ha noen aktiviteter og hobbyer slik at de i mindre grad opplever ensomhet, er det bra. Hvis de har en gitar, hvis de har noen å spille med og samtidig har lært på Tyrili at de kan føle ensomhet i kveld, men det går over – da stiller de sterkere i møte med ensomheten, sier Lagesen. 

For meg er musikken en stor del av det som gjør at jeg holder meg rusfri. Musikken er noe jeg fyller dagen med, den gir meg nye utfordringer som igjen fører til mestring, og den er en stor del av min identitet. For meg er musikk et anker i det rusfrie livet, og musikkterapi har gjort at jeg har blitt så kjent med meg selv at jeg tørr å stole på at det er et anker det er både trygt og bra å holde fast i. Elev i Tyrili

Men passer musikkterapi for alle? Ja, skal vi tro hodene bak. 

- De som trenger å utforske egne følelser i et rom fylt av omsorg – alle dem passer musikkterapi for.  Alle har et forhold til musikk, men det trenger ikke være avgjørende om du kan spille instrumenter. Opplevelsen av hva musikk kan gjøre med deg, er det som er kjernen, forklarer Lagesen. 

Tørre å synes

Hver fredag arrangerer han musikalsk samspill. Hvordan elevene er der, gjenspeiler seg ofte ellers i livet også. Det blir en treningsarena for sosialt samspill. Noen er bare opptatt av eget instrument, andre klarer å se opp, andre igjen orienterer seg bare etter gruppa.  Ingenting er feil, men målet er å bli mer kjent med seg selv i samspill med andre. 

- Det er vanskelig å gjemme seg, for en kjempehøy vrenggitar kommer så tydelig fram. Og det kan være vanskelig for mange, sier Lagesen. 

Undersøkelsen peker på at organiseringen av tiltaket og tverrfaglig samarbeid trenger oppmerksomhet framover. Tverrfagligheten er viktig, mener Lagesen. 

- Selv om jeg kan merke spontane endringer eller endring over tid hos elever, tenker jeg bestandig at det ikke bare er musikkterapien som er avgjørende for endringene. Jeg antar at det også kan være andre tiltak som har leda fram til det som skjer, for eksempel hvis det oppstår gråt i musikk. Og sånn kan musikkterapien virke også, at synlige endringer starter i musikkterapien men kommer til uttrykk andre steder eller til et annet tidspunkt. 

Nå har tverrfagligheten kuliminert i et nytt tilbud på Kampen. En psykolog som jobber med kognitiv terapi og en musikkterapeut har oppstartsgrupper som alle nye elever får tilbud om. Hensikten er å klargjøre elevene for behandling. De bruker musikk for å åpne opp samtalene, for spesielt i starten er kan det være vanskelig å starte og dele av seg selv. Gjennom musikken blir elevene eksponert for minner og følelser, og psykologen bidrar til å sortere og snakke om hvordan man kan være trygg i en gruppe. Musikkterapeuten håper at det kan forhindre frafall i tidlig fase av behandlingen. 

Videre framover tenker Lagesen å jobbe litt mer med samfunnstilnærminga.

- Jeg tenker å flytte samspillsgruppa ut fra Kampen og inn i Øvingshotellet på Grünerløkka. Da kan elevene øve i et miljø der de møter likesinnede innen musikk, sier han. 

 I juni arrangeres en konferanse i regi av Fagrådet og KoRus Oslo, her kan du lese mer om den.

Her ligger hele bruker- og medarbeiderundersøkelsen om musikkterapi ved Tyrili Kampen.