Vi er midt i det enhetslederen kaller galskapens uke, med fire arrangementer på rad. Onsdagsklubben med 120 unge og voksne med forskjellige funksjonshemninger hadde tjuvstart på åpninga da de feira 20 års jubileet sitt her onsdag. Torsdag var det offisiell åpning med representanter fra samarbeidspartnere og departement, og det blir anslått at cirka 300 personer var innom. Nå skal gjengen gjøre seg klare til å ta fatt på de to siste dagene av åpningsuka. I dag kommer folk fra innkjøringsleir i Tyrili sin hytte i Markbulia i Folldal. Og åpen dag lørdag, for folk flest i Lillehammer og omegn, er ikke mange timene unna. 

4 personer foran inngangsdøren

- Folk begynner å bli slitne. Nå må vi være snille med hverandre, sier enhetslederen. Så deles dagens oppgaver ut. En elev blir spurt om å hente tjukkaser til klatresenteret, og det er kanskje første gang han uttaler setningen «nei, jeg vil heller vaske».

Offisiell åpning
Det er mange inntrykk som skal sorteres. Torsdag knyttet statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg opp knuten og erklærte senteret for åpnet.

- Jeg husker den gangen Tyrili begynte, vi var veldig i tvil om hvordan det skulle gå. At det satt folk oppi Mesnali som skulle behandle folk med rusproblemer. Nå er all tvil gjort til skamme. Jeg er dypt imponert over hvordan denne kampen er ført videre videre, ikke minst av lederen og medarbeidere i dette, sa hun. 

En av landets fremste musikere var også til stede. Lars Lillo-Stenberg holdt en mini-konsert for de inviterte gjestene. 

- Det er kjempestas for meg dette her, sa musikeren og startet med «Sveve over byen», en sang han syntes passet godt når Tyrili nå flytter fra landet og kommer fra høyden ned til byen. Så siterte han sin far, som nylig døde.

Lars Lillo-Stenberg

- Livet er noe som rammer oss alle. 

Både han og musikkterapigruppa fra Tyrili Oslo som også opptrådte, sang en Jokke-sang for å markere det som kunne ha vært den legendariske musikerens 50-årsdag førstkommende mandag. Og det minnet publikum på hva dette handler om: Tyrili er et tilbud som kan bety livet i stedet for døden for elevene som er her.

Gode ringvirkninger

- Dette er et løft for hele stiftelsen, sier Ulf Jansen, leder og en av grunnleggerne av Tyrilistiftelsen. Under åpninga fikk han og kona Randi æren av å legge det første penselstrøket på et lerret som elever skal male sammen med kunstner Eva Willix i ukene som kommer. 

- De fysiske rammene er forutsetningen for et godt behandlingsinnhold. Kvaliteten i hvordan vi hilser folk velkommen har mye å si, i dét ligger det respekt og verdighet for folk som har opplevd mange krenkelser og overgrep i sitt liv. Da er dette viktig. Og det vi har fått til her, vil gi ringvirkninger til de andre enhetene, sier Jansen. Han er rørt over at så mange kom og delte dagen med Tyrili. Mange har sendt blomster og hilsener, og noen gikk også opp på scenen og sa noen ord. 

En gikk høyere enn andre. Klatre-ess Magnus Midtbø tok jomfruturen opp klatreveggene i det nye klatresenteret, til sus fra forsamlingen. Fotograf Sara Johannessen åpnet sin første utstilling, «Mitt Tyriliv» etter å ha fulgt livet i stiftelsen i ett år. 

Magnus Midtbø tok jomfruturen opp klatreveggene

Den viktigste jobben for å få dette til, er det elevene og medarbeiderne på Tyrilitunet og Tyrilihaugen som står for. Så enhetsleder Holmestad avslutter fredagens morgensamling med å annonsere at etter lunsj – da kan elevene slappe av og medarbeiderne jobbe. Slikt blir det også applaus av.  

Foto: Betina Siebrandt og Anne Marie Løkken