– På Kampen må man ta tyren ved hornene
Flygeblader og folkemøter. Motstanden var sterk mot Tyrilis første sentrumsnære enhet, forteller Ingvar Kinge.
– Med beliggenheten midt på østkanten i Oslo, er vel Tyrili Kampen den enheten hvor elevene er mest utsatt for rekruttering til kriminelle miljøer og rus. For mange blir utfordringen ved å bo der så stor at de ikke orker det, sier Ingvar Kinge.
Over en kaffekopp på Tøyen Torg, forteller han om oppstarten av Tyrilis første sentrumsnære behandlingsenhet et steinkast unna, på Kampen. Det er i år 20 år siden Tyrili Kampen ble etablert, noe som i dag markeres av elever og medarbeidere ved enheten.
Flygeblader og folkemøter
Den første tida var preget av sterk motstand fra naboene, mot at et behandlingssted for rusavhengige etablerte seg i den gamle fabrikkbygningen.
– Det var blitt populært å bo på Kampen, og beboerne ville ikke ha rusavhengige opp dit. Dermed ble det demonstrasjoner, folk delte ut flygeblader og det ble avholdt folkemøter hvor vi måtte komme og forsvare oss. Fortelle at biler ikke skulle bli stjålet og at barna ikke skulle bli narkomane, forteller Ingvar.
– Nå har vi vært der i 20 år, og så vidt jeg vet har vi ikke fått noen klager, annet enn at noen kanskje har bedt oss dempe musikken. Ingen av barna har blitt narkomane, ingen biler har blitt stjålet, så vidt jeg vet.
Ingvar fikk rollen som byggeleder da det gamle fabrikkbygget skulle totalrenoveres, sammen med folk fra Steinar Moe Eiendom, som eier bygget.
– Bygget var veldig slitt og forfallent. Ikke spesielt ålreit. Vi pusset det opp selv den gangen, på enkelt vis, sammen med elevene. I motsetning til nå, hvor det er profesjonelle håndverkere som gjør alt, sier Ingvar.
Samlet tilbudet på Kampen
15 år tidligere hadde Roar Skolseg etablert Tyrilis første osloavdeling, for å følge opp elever etter at de var ferdige med behandlingen på Tyrilitunet i Mesnali. Med tiden vokste avdelingen, og Tyrili leide leiligheter for elever flere steder i byen. Så, i 1990, ble det første Tyrilisenteret etablert i Sverres gate på Tøyen.
– Der tok vi vare på ungdommer som kom til Oslo etter å ha vært på Tyrilitunet i Mesnali og Frankmotunet i Folldal. Mange av dem var oslotilhørende, og vi ville få til et sted her hvor de kunne jobbe og etter hvert bo. Vi begynte med et innendørs klatresenter, startet kafé, bilverksted, konferansesenter, og så videre. Etter hvert begynte vi å etablere leiligheter rundt om i Oslo, men det bød på mange utfordringer, forteller Ingvar.
Ønsket om å starte en behandlingsenhet og samle leilighetene på ett sted, førte til etableringen av Tyrili Kampen i 1998. Kampen var en av lokasjonene hvor Tyrili hadde leiligheter. I samarbeid med Steinar Moe ble det gamle fabrikkbygget totalrenovert, og en fløy i teglstein ble bygd på. Spisesalen gikk under navnet «Asylet», etter den populære ungdomsserien på NRK som ble spilt inn der på 80-tallet. Grunnlaget var lagt for det huset som står i Normannsgata 47 i dag, med døgnbehandlingsenhet, avrusningsenhet og kontorlokaler for stiftelsesadministrasjon, inntaksavdeling og Forskning og utvikling.
– I mange år bodde det flere familier på Tyrili Kampen. Det var ganske unikt, og veldig i Tyrilis ånd, på samme måte som i Mesnali og en del av de andre fellesskapene. Familiene som bodde her, hadde tilsyn med elevene. Det var blant pliktene som fulgte med leiligheten, sier Ingvar.
– Mange virkelige utfordringer
Da byggearbeidene var ferdige, gikk han inn i medarbeidergruppa på Tyrili Kampen, og ble etter hvert enhetsleder, før han fortsatte til Arena på Tøyen og etter hvert til Stifinner'n (i dag Tyrili Stifinnerteam), Tyrilis tilbud til rusavhengige i fengsel. For tiden jobber han på Arena Oslo på Tøyen igjen. Ingvar trekker frem at Tyrili Kampen skiller seg ut også på en annen måte, ved at det utelukkende er et behandingstilbud for menn. Alle de andre enhetene tar imot elever av begge kjønn.
– Det var så få jenter, så de ble veldig i mindretall. Det ble litt rått parti, forteller han.
Ingvar resonnerer videre rundt det å være til behandling midt i en storby, noe han mener gir de som er klare for det, noen fordeler.
– Greier du å forholde deg til virkeligheten på Kampen, har du kommet langt. På den annen side, hvis du mener du skal bo i Oslo, og ikke får til å bo skjermet på Tyrili Kampen, har du noen utfordringer som du må ta tak i. Hvis du har et problem med miljøet ditt, må du bygge nytt nettverk. Du må ordne opp i økonomien din, så du ikke går tilbake til det kriminelle. Du har mange sånne fine utfordringer, når du er på Kampen, som er virkelige. Istedenfor først å jobbe med en ny livssituasjon når man kommer på utsiden, tar man tyren ved hornene med en gang. Det tror jeg er sunt.