Var det en satsing på rusfeltet i statsbudsjettet for 2015 som ble lagt fram i går? Derom strides det.

Regjeringen mener selv at helsesektoren og rusfeltet er en av vinnerne på budsjettet neste år. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Cecilie Brein-Karlsen fra Frp åpner dagen slik på nettsamfunnet Twitter: 

«Historisk dag - og med sterkt helsebudsjett for redusert venting, satsing på omsorg, rus og psykisk helse.»

Dermed var stemningen satt. Rusfeltet var et av feltene regjeringen ville vise fram i løpet av dagen. Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en pressemelding at regjeringen foreslår å øke bevilgingene til kommunene med 400 millioner kroner. Pengene skal brukes til å styrke områdene rus, psykisk helse og helsestasjons – og skolehelsetjenesten. Statsråd Bent Høie sier de vil satse på å gi folk hjelp tidlig ved å gi dem lavterskeltilbud der de bor, før problemene blir for store.

Men Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan, er bekymret:
"Regjeringens russatsing er ikke øremerket og kan like gjerne bli til gatebelysning og sykehjemsplasser.", twitrer hun.

Og så er undringen i gang. 

SV-politiker Heikki E Holmås kaster seg på:
"Så vidt jeg forstår er ikke en krone av russatsingen i kommunen øremerket."

Men Brein-Karlsen insisterer på at det er et løft, og forklarer regnestykket igjen:
"Én gang til: 348,8 m øremerket rus +200 m for å se rus og ph i sammenheng + 50 mill bolig"

Opposisjonen er i gang, og Ap-politiker Torgeir Michaelsen gir seg ikke:
"Hva er begrunnelsen for at noe er øremerket og andre ikke det?"

Opplagt, mener Brein-Karlsen:
"Øremerker for å øke kapasitet + de 200 for å se rus/ph i sammenheng fremfor silotenkning. Trenger begge! "

Slik er det med den saken.

Mer til å bo

For blant annet å skaffe bolig til personer med rus og psykiske problemer og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, foreslås det å styrke tilskuddet til utleieboliger med 50 millioner kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Men Rusfeltets hovedorganisasjon etterlyser mer penger til kommunene.

- Jeg er forsiktig optimist med helseminister Bent Høie ved roret, men det går fremdeles for sakte, sier Erling Pedersen, leder for Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, til Bergens Tidende.

- All ære til regjeringen for at de tar rus og psykiatri på alvor, men vi må altså vente på den bebudede opptrappingsplanen til neste år, sier Pedersen.

Allerede før Stortingsvalget 2013 ble opptrappingsplanen for rusfeltet lansert. Men fremdeles gjenstår det viktigste, selve opptrappingsplanen.

- Vi venter fremdeles på det store løftet som ble lovet i 2013, sier han. Først neste år legger regjeringen fram rusplanen og en stortingsmelding om primærhelsetjenesten.

- Da forventer vi at regjeringen vil varsle en langsiktig og økt satsing på rusfeltet, sier Pedersen.

Debatten i mediene fortsetter gjennom dagen.

Styreleder i Føniks Ruspolitisk Tenketank, Anlov P. Mathiesen, reagerer på at regjerningens påstand om satsing på rus blir gjentatt.

«Jensen får stadig gjenta påstanden om satsing på rus, uimotsagt og uten avbrudd. Stemmer ikke helt med realiteten,» sier han mens han hører debatten på Dagsnytt 18 om statsbudsjettet.

Men Frp er på, gir seg ikke, og Brein-Karlsen svarer Mathiesen:
"Stor del av fritt behandlingsvalg på 150 mill, 348 m i øremerking, 200 til rus og psykisk helse, 50 mill bolig. Det er er et løft!"

Fritt behandlingsvalg

Regjeringen starter i 2015 innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. 150 millioner kroner skal gå til pasientbehandling i forbindelse med innføringen av dette. Retten til fritt behandlingsvalg skal først innføres innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken.

- Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive, sier Høie.

Som en del av reformen skal også sykehusene utvide sitt kjøp av privat kapasitet gjennom anbud.

Det er delte meninger om fritt behandlingsvalg i fagmiljøet. De som er skeptiske mener blant annet at fritt behandlingsvalg innebærer en fare for overbehandling. Det er sannsynlig at private tilbydere tapper markedet for nøkkelpersonale. De økonomiske incitamentene kan føre til negative økonomiske konsekvenser og svekket tilbud på området.  Andre er enige med helse- og omsorgsministeren: Fagrådet – rusfeltets fellesorganisasjon er blant dem som gir forslaget støtte og mener det kan føre til en bedre situasjon for pasienten, redusert ventetid og økt brukermedvirkning, som de skriver i sin høringsuttalelse.

Flere plasser i TSB

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal få økt kapasitet i 2015. I år fikk helseregionene i oppdrag å kjøpe mer døgnkapasitet innen TSB fra ideelle virksomheter, slik som Tyrilistiftelsen. Det ble satt et mål om å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. Denne kapasitetsøkningen skal være på plass i løpet av 2015.

- Regelen om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha årlig vekst som er større enn somatikk videreføres og innebærer at disse pasientene gis høy prioritet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i sin pressemelding.

Fungerende administrerende direktør Inger Cathrine Bryne ved Helse Stavanger HF oppsummerer statsbudsjettet slik på deres nettsider:

– Det lå ingen store overraskelser i budsjettet for 2015, men vi er veldig fornøyd med at rus og psykisk helse er et viktig satsingsområde og blir satt i et helhetlig perspektiv, sier hun.

Satsing eller ikke? Neste år vil vise det.

Les regjeringens pressemelding om rus og psykisk helse her.