Slik vurderes Stifinner´n i Eidsberg fengsel
– En potensielt sterk konstruksjon som det definitivt kan bygges videre på, er hovedkonklusjonen i fersk rapport.
Høsten 2017 åpnet nye Eidsberg fengsel, med rusenheten som etter hvert fikk navnet BRO. Enheten ble til gjennom et nyskapende samarbeid mellom Eidsberg fengsel, sosial-medisinsk poliklinikk Sarpsborg og Tyrili Stifinnerteam. Nå er enheten evaluert, i den ferske rapporten «Rusbehandling i Indre Østfold fengsel».
Les rapporten: Rusbehandling i Indre Østfold fengsel (PDF, 13MB)
– Hovedkonklusjonen er at dette er en potensielt sterk konstruksjon som det definitivt kan bygges videre på, og som kan utgjøre en foregangsmodell for oppstart av tilsvarende tiltak, skriver forskerne Tone Helene Bergly og Mikael Julius Sømhovd i Tyrili FoU, som står bak rapporten.
Utfordrende fletting av kulturer
Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling, er det tredje fengselet Tyrilistiftelsen driver rusbehandling eller behandlingsforberedende arbeid i. Modellen i Eidsberg er en annen enn i de to andre, Oslo fengsel og Bredtveit fengsel. Selv om Bergly og Sømhovd i hovedsak er positive til modellen og arbeidsformen, lanserer de i rapporten også en del forslag til forbedringer.
– Til tross for at dette er en foregangsmodell, er det enkelte justeringer som skal til for å optimalisere utbyttet av en slik avdeling, skriver Tyrili-forskerne.
De fremhever at fortsatt er flettingen av kulturer – særlig de to nokså forskjellige i kriminalomsorgen og i Tyrili – en utfordring. Utfordringene knyttet til såkalt systemfusjonering har fulgt Stifinner´n helt fra starten på 1990-tallet og er fortsatt tilstedeværende, mener forskerne.
– Selv om samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Tyrilistiftelsen åpenbart har fungert gjennom årene, er det likevel ingen overraskelse at den humanistiske sosialfaglige behandlingstradisjonen som Tyrili er en del av, og den tradisjonen og kulturen som fengselsvesenet og kriminalomsorgen representerer, har ulikheter og noen ganger motsetninger. Det samme kan sies om samarbeid mellom helseforetak og kriminalomsorgen i rusmestringsenhetene. Straff og straffegjennomføring legger noen klare føringer for hvordan behandling kan gjøres inne i et fengsel, skriver forskerne.
– Det spesielle i Eidsberg fengsel, er at kriminalomsorgen selv ansatt størstedelen av miljøterapeutene. Dette påvirker imidlertid ikke nødvendigvis motsetningene mellom sikkerhetsregimene og den fleksibiliteten som er nødvendig for å drive god miljøterapi, legger de til.
Bergly og Sømhovd anbefaler å etablere et tydeligere mandat for faglig ledelse ved enheten, for eksempel ved Tyrilis psykologspesialist, som jobber ved rusenheten. I tillegg anbefaler de at man generelt tydeliggjør innholdet i stillinger og funksjoner ved enheten.
– Rehabilitering ikke regjeringens fokus
Regjeringen foreslo i opptrappingsplanen for rusfeltet «å utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer», og har bevilget penger til to nye rusenheter i tillegg til den i Eidsberg. Samtidig mener forfatterne av rapporten at justismyndighetene de siste årene i hovedsak har vært opptatt av terrorbekjempelse og reduksjon av soningskøene, og glemt å fokusere på rehabilitering. Rehabilitering er viktig, blant annet for å holde residiv, altså tilbakefall til fengsel, på et lavest mulig nivå, minner de om.
– BRO, og modellen det jobbes etter, er i så måte et positivt tiltak som i aller høyeste grad legger vekt på rehabilitering av innsatte med rusproblemer. Det har kommet frem i en tidligere kartlegging at 92 prosent av de innsatte i norske fengsler har symptomer på psykiske lidelser, og at 65 prosent har problemer med rus. Det er derfor liten tvil om at det er behov for et tiltak som BRO, skriver Bergly og Sømhovd.