Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrili

– Det er så tragisk. Hvorvidt det er et uttrykk for at vi ikke lykkes, eller om det er noe som går over etter pandemien, tør vi ikke være sikre på, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Anne Grethe Erlandsen, om fjorårets overdosetopp. Hun var invitert til «Åpen russcene» under Arendalsuka for å oppsummere hva de borgerlige regjeringene har fått til de siste åtte årene innen rus og psykisk helse.

De siste årene har vært preget av nasjonal overdosestrategi og noe lavere overdosetall enn tidligere, men i pandemiåret 2020 snudde det plutselig. Med 324 narkotikautløste dødsfall ble 2020 det verste året siden 2001. Det var sommermånedene juni, juli og august som skilte seg ut, i negativ forstand.

Folkehelseinstituttet har pekt på svært sterk heroin i omløp og pandemirestriksjoner som mulige årsaker, men fasiten mangler fortsatt.

Samtalepartneren hennes på «Åpen russcene» på Tyrili-taket i Arendal, Fagrådets leder Jan Gunnar Skoftedalen, lurte på hva regjeringen kan gjøre for å skaffe mer kunnskap og forhåpentligvis forebygge at noe lignende skjer igjen.

– Du tenker kanskje på en slags granskning, og det kan hende vi skal ha det. Hvilken kunnskap har vi? Vet vi nok til å unngå slike ting i framtida? Var det noe helt spesielt som skjedde disse tre månedene? Det er ikke utelukket, men vi har ikke landet på hva som er den lure strategien, sa Erlandsen.

Overdosetoppen var den ene, store nedturen for Erlandsen, som har vært statssekretær i HOD hele perioden fra de borgerlige vant valget i 2013. Den andre var at rusreformen i vår ble nedstemt i Stortinget.

– Det er det tristeste disse årene. Men det er ikke over. Vi gir oss ikke. Når vi vet at straff hindrer at folk oppsøker og får hjelp, og for evig ikke kommer lenger … vi kan ikke holde på sånn!

– Mye bra, mye igjen å jobbe med
Det var fire offensive partiledere som rett før valget i 2013 stod fram og kunngjorde at de ville satse på rus og psykisk helse, hvis de kom til makten.

– Jeg er sikker på at Bent Høie og Erna Solberg gjennom sine mange år på Stortinget hadde funnet ut hva de ville gjøre innen psykisk helse og rus, og jeg er imponert over hvordan de kompromissløst har holdt feltet opp. Høies engasjement er tydelig hver dag, men det har også vært en stor styrke at statsministeren har vært så tydelig, sier Erlandsen.

Hun fortalte at hun selv har «vokst opp i psykiatrien» på Hedmarken, med både moren og faren som yrkesutøvere på dette feltet. Selv er hun utdannet sykepleier, har jobbet som leder for helse- og sosialtjenester i to kommuner og vært leder på sykehus.

Regjeringens satsing på rus og psykisk helse ble konkretisert med «Den gylne regel», som innebar at bevilgningene til rus og psykisk helse hvert år skal øke mer enn somatikken i hver helseregion. Gjennomføringen av denne ambisjonen har blitt kritisert, men Erlandsen er tydelig på at hun mener regelen er et viktig utgangspunkt.

– Rus og psykisk helse har vokst, men samtidig har somatikken vokst parallelt, fordi vi har fått mange flere eldre. Spesialisthelsetjenesten har funnet nye arbeidsformer og måter å organisere seg på, og brukermedvirkningen har blitt bedre. Ventetidene innen rus og psykisk helse har gått mye ned. Så mye er bra, samtidig har vi mye igjen å jobbe med. Jeg tror vi trenger «den gylne regel» som et utgangspunkt. Uten den hadde vi ikke vært der vi er i dag.

– Rusavhengige har blitt herjet med
Under «Åpen russcene» i Arendal har flere arrangementer i år satt søkelys på rettighetsbrudd og krenkelser overfor pasienter i rusbehandling. 

– Hvorfor har vi ikke oppdaget hvor ille det kanskje har vært? spurte Skoftedalen.

– Dette er en av de store samfunnsutfordringene. Jeg har vært leder for helse- og sosialtjenester i to kommuner. I begge praktiserte de, at hvis en rusmisbruker – som det kaltes da – ikke oppførte seg ordentlig, ble vedkommende utestengt fra sosialkontoret i opptil tre måneder. Dette var de sykeste, svakeste og mest hjelpetrengende. Ingen tenkte på om det hadde med måten vi jobbet på å gjøre, at de oppførte seg slik. Dette er en gruppe som har blitt herjet mye med, sier Erlandsen.

Hun mener brukermedvirkning og det å sette folk i stand til å mestre sine egne liv, er «nøkkelen til alt som er mulig å få til». Innenfor rus og psykisk helse er noen veldig gode på brukermedvirkning, andre lykkes ikke i det hele tatt, slår hun fast.

– Vi var på besøk på en poliklinikk innen psykisk helse, rett etter at pakkeforløpet ble innført (i 2018, red.anm.). Vi spurte hvordan de forholdt seg til pasientenes rett til informasjon, forutsigbarhet, og så videre. «Nei, de bryr seg ikke noe om det, pasientene våre. Hos oss kommer de bare for å bli friske!» var svaret vi fikk.

– Nå sitter vi forhåpentligvis – i hvert fall mener de det selv – under taket til noen som får det til i stor utstrekning, la hun til.

– Har lagt en bunnplanke i kommunene
Opptrappingsplanen for rusfeltet har vært en annen storsatsing i perioden med borgerlige regjeringer. Denne mener Erlandsen at regjeringen har lykkes godt med.

– Vi har bevilget 2,4 milliarder kroner. Det er mye penger. Det er 2600 flere årsverk i kommunene nå, innen rus og psykisk helse. 94 prosent av alle kommuner har psykolog, noe mange ikke har hatt før. Og vi har satset 1,3 milliarder på skolehelsetjenesten. Det har vært veldig viktig å satse på disse tingene, selv om det har åpnet opp for en tsunami av nye behov.

Under pandemien ga HOD, ifølge Erlandsen, tydelig beskjed om at medarbeidere innen rus, psykisk helse og skolehelsetjeneste ikke skulle brukes til koronarelaterte oppgaver. Likevel var det noe av det første som skjedde.

– I noen kommuner ble disse medarbeiderne flyttet over til informasjonstelefonen for befolkningen. Da vet ikke lederne hva de gjør. Hadde de gjort det, ville de ikke gjort det. En del tenker nok at problemstillinger knyttet til rus og psykisk helse går det an å vente litt med, men det går ikke alltid an. Sårbare grupper ble enda mer utsatt i denne perioden, sier Erlandsen.

Hun mener det er lagt et kunnskaps- og kompetansegrunnlag i kommunene som er helt nødvendig, men at det trengs flere fagfolk og ledere med tydelige prioriteringer.

– Kommuneøkonomien har blitt bedre i denne perioden, men kommunene har så store oppgaver at de ikke vet hvor de skal begynne. De trenger ro til å ta gode, langsiktige valg, og hjelp til å gjøre det. Dere må hjelpe oss å få opp kompetansen, og få kommunene til å se på disse gruppene som noe annet enn en utgiftspost som det ikke er mulig å håndtere, sier Erlandsen, henvendt til tilhørerne fra rusfeltet.

Statssekretæren, som om under en måned får svar på om hennes regjering får fortsette, eller blr erstattet av nye koster, mener veien å gå, er å videreutvikle gode og nære tjenester som «limes sammen rundt folk» – som helsefellesskap og oppsøkende team, to eksempler hun trekker fram på dette.

– Yter vi bedre tjenester, skaper vi også mer rom og ro for pårørende. Det er de som bærer byrden, når samfunnet ikke gjør det de skal.