Tenker høyt om morgendagens rusbehandling

– Fungerer fellesskapet som metode? Fins det bedre måter å gjøre ting på? Trengs det flere digitale arenaer? Vi jobber med et innspill til ledelsen i Tyrilistiftelsen om et digitalt tyriliprogram, som et supplement til dagens behandling. Et kunnskaps-, måle- og planverktøy som kan gjøre elevene mer kompetente og bedre forberedt, både på tiden i behandling og livet etterpå, forteller leder for Tyrili Tenketank, Lise Aasmundstad.

De fem rundt bordet tenker tanker som løfter taket noen centimeter. De er alle «venner av Tyrili» – tidligere elever, pårørende og folk som på et eller annet vis har et nært forhold til stiftelsen og tanker om hva som kan bli bedre. Sammen utgjør de Tyrilistiftelsens brukerråd og uavhengige rådgivende organ, Tyrili Tenketank.

– Vårt anliggende er hvordan Tyrili skal se ut om fem og ti år. At stiftelsen fortsatt skal ha et godt behandlingsopplegg og være ledende på feltet. Vi i tenketanken har i det siste besøkt flere av Tyrilis behandlingsenheter og snakket med elever og medarbeidere. Medarbeiderne sier de opplever stort press på arbeidsoppgaver. De skal både formidle viktig menneskekunnskap og ha fokus på behandling i hverdagen. Vi ønsker at Tyrili skal systematisere en digital kompetansebank, hvor man ønskes velkommen og blir forelagt plikter og muligheter som elev i Tyrili. Den skal gjøre det lettere å se resultater og egen progresjon, ved å sammenligne utgangspunktet da du kom inn med det som til enhver tid er nå-situasjonen. Tanken er også at det skal bli lettere å komme tilbake i behandling hvis man har hatt et tilbakefall til rus. Temaer som økonomi, helse, arbeid, bolig og gjeld skal løftes. Målet er å gjøre elevene mer kompetente, både praktisk og følelsesmessig, fortsetter Aasmundstad.

Rent praktisk ønsker tenketanken å forankre det digitale programmet, eller supplementet, i pakkeforløpet for rusbehandling, som ble innført ved årsskiftet.

– Det vil være en gavepakke til forløpskoordinator, mener Aasmundstad, med henvisning til den sentrale rollen som koordinator mellom ulike instanser i pasientens behandlingsløp. I Tyrili er enhetsledelsen ved de respektive enhetene som skal fylle denne rollen.

De fem tenketankmedlemmene er opptatt av litt ulike sider ved behandlingen som de ønsker å gjøre elevene bedre i stand til å håndtere og utnytte best mulig. Fellesnevneren er at alle mener tilgang til et digitalt univers, ved siden av de fysiske byggene som står der og de relasjonsbaserte fellesskapene som oppstår ved enhetene, vil være et effektfullt virkemiddel. Tyrili har i dag en egen seksjon for elever på nettsiden Tyrili.no, men det råder neppe sterk uenighet i gangene rundt om i stiftelsen om at den digitale kunnskapsbanken skal videreutvikles, både teknisk og innholdsmessig.

– Det er stor forskjell på å være i behandling nå og for 10-15 år siden. Vi må løfte fellesskapet opp på en digital arena og gi elevene større grad av eierskap til egen behandling, sier Monica Lundstrøm.

– Hva med en app, og en egen innlogging for elever? Kanskje dataene som brukes også kan benyttes videre til forskning, hvis det ikke kommer i strid med personvernet? Vi må tørre å tenke noen store tanker, mener Anne Malebakken.

– For mange kan det være greit å få en digital forsmak før man begynner å jobbe med temaer i en gruppe. Når det reises spørsmål rundt hvordan man ter seg og kler seg, er det lett å gå rett i forsvar når en blir utfordret. Hvis en får tid og rom for seg selv først, kan det være lettere, sier Lone Bentzen.

Ulf Jansen, grunnlegger av Tyrilistiftelsen og leder fra 1980 til 2018. Foran: Anne Malebakken.

Ulf Jansen har sittet og lyttet til samtalene. Tyrili-nestoren ledet stiftelsen fra starten i Mesnali i 1980 og fram til inngangen av 2018. Nå har han en litt mer tilbaketrukken rolle, som spesialrådgiver. Få, om noen, kjenner tyrilihverdagen bedre enn ham, og vet mer om hvor skoene trykker, når personer med alvorlig rusavhengighet starter et behandlingsløp som gjerne strekker seg over ett år eller lenger. Derfor har tenketanken invitert ham for å få innspill til idéprosessen.

– Rusforskeren Sverre Nesvåg mener hjernen sover i 6–8 måneder etter at du har sluttet å ruse deg, hos personer som har langvarig rusavhengighet bak seg. Andre mener den sover i årevis. For å få hjernen til å funke igjen, må du trene opp de kognitive funksjonene. Derfor har vi en fast og etablert struktur i Tyrili-fellesskapene, vi vasker, lager mat sammen og trener på hverdagslige sysler. Elevene står opp, slutter seg til arbeidslaget sitt, møter angsten. Hverdagsarenaene er de beste behandlingsarenaene, og aktivitetene vi gjør sammen, legger grunnlaget for endring. Hvis en ikke greier å takle relasjonene her inne, hvordan skal en takle dem på utsida? Du kan ikke drive samtaleterapi med folk med abstinens. Hvor legger du målestokken? Hvis vi legger lista for høyt, risikerer vi at folk dropper ut, minner han om.

Kan man kalle seg tenketank, hvis man ikke tegner tankekart?

Han skyter ikke ned de visjonære tankene som svirrer i rommet. Forteller bare hva han har erfart og lest. En mild bekymring kan leses mellom linjene, for at alle mulighetene skal bli overveldende for en del av elevene. At de først må få på plass noen strukturer innenfor Tyrilis vegger, før de kan begynne å tenke på det store og sammensatte livet der ute.

Medlemmene av tenketanken er opptatt av det samme. Kunnskapen og mulighetene må introduseres på rett tidspunkt, når den enkelte er mottagelig.

– Hvor er du i din egen prosess? Er du i stand til å ta tak i de tingene som kan gjøre hverdagen din bedre? Hvordan skal vi legge opp ting slik at de er matnyttige for den enkelte, der han eller hun er? Kan hende vi må gradere, slik at vi tilbyr noe til noen, og noe annet til andre, sier Monica Lundstrøm.

– Økonomi er et eksempel på noe man på et tidspunkt må begynne å snakke med elevene om. At det ultimate ikke er å motta uføretrygd og jobbe svart. At vi betaler skatt for at ungene våre skal få gratis skole og legehjelp, sier Arman Vestad, som har laget et undervisningsopplegg i privatøkonomi som brukes ved flere Tyrili-enheter.

– Vi må visualisere. Lage tegninger og illustrasjoner. Det orker selv de som ikke har gått så mye på skolen, sier Lone Bentzen.

Tyrili Tenketank lytter til Ulf Jansens betraktninger. De vil at Tyrili skal utnytte mulighetene digitaliseringen av samfunnet gir.

– Vi må forklare på en enkel måte som gir noen aha-opplevelser. Bidra til oppvåkningen, sier Ulf Jansen.

– Vi vet ikke det vi ikke vet. Søker ikke den kunnskapen vi burde søke, minner Lise Aasmundstad om.

Lederen av Tyrili Tenketank mener Tyrili bør gå foran og skape positiv endring:

– Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB, som Tyrili er en del av, red.anm.) vil ikke endre seg før det kommer noen nye impulser. Tyrili kan gå i bresjen for økt brukermedvirkning, sier hun.

Reportasjen er laget på bakgrunn av et møte i Tyrili Tenketank høsten 2018.