Tyrili på godt og vondt

Forsker Trond Danielsen i Tyrili Forskning og utvikling har gjennomført årets brukerundersøkelse, og har akkurat avsluttet sin runde rundt i enhetene for å fortelle både medarbeidere og elever om resultatene. Et arbeid han mener er viktig og nyttig for stiftelsen. 

- Det handler om brukermedvirkning. Det er elevene som vet hvor skoen trykker. Vi ønsker å få greie på hva elevene synes om behandlingene de er en del av og bruke resultatet til å forbedre behandlingen, sier Danielsen.

Han forteller om mange gode diskusjoner på enhetene der elevene har kommet med konkrete endringsforslag direkte til ansatte og enhetsledelse. Enhetene setter i gang arbeid med kvalitetsforbedring og en plan for hvordan det skal jobbes med videre.   

Engasjerte medarbeidere

Årets undersøkelse viser at Tyrili scorer høyt på veldig mye, men at det også er ting som kan gjøres bedre i arbeidet med å gi elevene økt livsmestring uten at rus og kriminalitet får styre hverdagen. 

Undersøkelsen viser blant annet at medarbeidergruppa fikk veldig gode resultater. De ansatte får vite at de møter elevene på en likeverdig møte, er engasjerte, byr seg og tar hensyn til at elevene er forskjellige og har ulike behov. Elevene mener også at medarbeidergruppa har gode kunnskaper om rusbehandling 

Arbeidet i grupper, foredrag og øvelser under paraplyen menneskekunnskap, møter og samlinger får også høy score, det samme gjør behandlingsforberedende tiltak/inntak. Elevkontakt/tverrfaglige team og fellesskapet scorer også relativt bra. Resultatene tyder på at fellesskapet fungerer en god treningsarena for egen utvikling og at det hjelper dem til å ta avstand fra rus og kriminalitet. 

Lege og psykologtilbudet har gått fram fra sist måling som var i 2014 – tilbudet  scorer nå veldig høyt.  

Elevene er stort sett fornøyde med fritidsaktivitetene de er med på, og mener de blant annet får en god opplevelse av mestring, at de blir kjent med nye mennesker og at dette kan hjelpe dem slik at fritiden etter Tyrili blir mer meningsfull. 

- Det er et bra tall, og de har hatt spesielt god framgang på opplevelse av mestring. Pasienterfaringsundersøkelsen fra 2015 som er utført av Kunnskapssenteret støtter opp under dette, der scoret Tyrili bedre enn gjennomsnittet på miljø- og aktivitetstilbudet, forteller Danielsen. 

Elevene mener de får god hjelp med rus- og kriminalitetsproblem, og at oppholdet vil føre til at de får økt mestring på ulike livsområder. 

- At arbeid med rus går fram her er veldig bra, dette er kjernevirksomheten vår. Her har det vært en jevn og god stigning de siste målingene, og det er veldig positivt, mener Danielsen. 

Fortsatt forbedringsområder

Av forbedringsområder er det noen som går igjen i brukerundersøkelsene år etter år. Et av dem er arbeidet med de ulike planene. Elevene skal i behandlingen få utarbeidet utviklingsplan/ukeplan, og de skal være med i ansvarsgruppe som jobber ut en individuell plan sammen med for eksempel ruskonsulent i kommunen og Tyrilis kontaktpersoner. 

- Samtidig er det en bra utvikling her, ved at Tyrili i større grad bidrar med Individuell plan før inntak enn ved tidligere målinger. På dette området har vi hatt en stigning fra 13 til 38 prosent fra 2014 til 2016. 

Arbeidet med familie og nettverk er et satsingsområde for Tyrili. Tallene viser at kun 53 prosent av elevene fikk kartlagt sitt sosiale nettverk og familie før inntak.

- Men dette er en stigning fra 39 prosent i 2014 til 53 prosent i år, så det kan se ut som at satsingen gir resultater. 

Bare 21 prosent oppgir at Tyrili hadde kontakt med sosialt nettverk/familie før inntak. 

– Men det er verdt å legge merke til at bare 33 prosent av elevene ønsker en slik kontakt, så det er ikke så lavt. Men tallet burde jo vært 33 prosent slik at alle som ønsket det, fikk tilbudet, sier Danielsen. 

- Totalt sett ser vi at arbeidet med familie og nettverk har gått opp jevnt og trutt, men det har ikke gått opp nok i forhold til der vi ønsker å være.  Noe som kan tyde på at området trenger ytterligere oppmerksomhet fremover. 

Hjelp til livet etterpå

Det er mye som helst skal være på plass når elevene er ferdige med døgnbehandlingen. De skal ha trent seg på å bo, de må ha en bolig å flytte til, kontroll på økonomien, å ha arbeid, arbeidstrening eller skole å gå til, i tillegg til en meningsfull fritid. Ifølge undersøkelsen virker det som at elevene blir mindre fornøyd med dette tilbudet jo lengre ut i behandlingsforløpet de kommer. 

- Vi scoret dårlig på å forberede tiden etter behandling i undersøkelsen til Kunnskapssenteret også. Dette gjelder hele rusfeltet -  snittet er dårlig ved de aller fleste institusjoner i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.  Det er ofte der skoen trykker. 

- Hva betyr det at elevene blir mer misfornøyde jo lengre ut i behandlingen de er?

- Det er vanskelig å si noe sikkert, men en forklaring kan være at forventningene og angsten øker når de har kommet lengre ut i behandlingsforløpet. Men dette er noe vi må jobbe med. Det er viktige ting; vi må bli flinkere til å hjelpe dem ut hvis vi skal lykkes med behandlingen og redusere muligheten for tilbakefall. Det betyr ikke at vi har alt ansvar etter at behandlingen er slutt, men det ser ut til at elevene ønsker seg mer hjelp mens de er i behandling til å forberede seg på tiden etter behandling. 

Sterkt fra Sør

I år var det én enhet som utmerket seg i brukerundersøkelsen: nemlig enheten Tyrili Sør i Skien. De har gjort et hopp når det gjelder kvaliteten på behandlingsforberedende tiltak, arbeidet med ansvarsgruppa, og i tillegg fungerte medarbeidergruppa mye bedre enn sist måling, ifølge elevene. Kort fortalt har arbeidet med det meste gått opp i enheten på Sør.

- Det er mange grunner til dette, sier enhetsleder Gisle E. Andersen. 

- Noe kan være tilfeldigheter, men jeg tror nok at en suksessfaktor har vært at vi har hatt bra kontinuitet over tid, både i elev- og medarbeidergruppa. Det har blitt gjort gode vurderinger rundt elevene ved inntak, det har blitt en bra sammensetning av folk og lite ukultur. At vi nå har en erfaren medarbeidergruppe som er gode kulturbærere, og som tar imot elevene på en god måte, gjør at helheten blir god. 

- Har dere gjort noe spesielt det siste året for å få dette til?

- Vi har prøvd å ta tak i de tilbakemeldingene vi fikk på forrige brukerundersøkelse og tatt noen grep. Vi har stramma inn på strukturen og jobber mer planmessig rundt det faglige, for eksempel med samtalegruppene. Vi lager gode planer hvor vi ansvarliggjør medarbeiderne og fordeler oppgavene tydeligere, sier Andersen, og konstaterer at målbevisst jobbing gir resultater. 

Og det kan være gode resultater å ha med seg når enheten neste år skal flytte til nye lokaler i Skien og få en ny underavdeling i Arendal.