Tyrilistiftelsen har seks enheter rundt om i landet. Den sørligste enheten er i Skien, og her er det planer om å utvide slik at det er plass til flere pasienter i døgnbehandling. I tilknytning til dette, ønsker stiftelsesleder Ulf Jansen å tilrettelegge for behandlingsoppfølging i Arendal.

- Vi ser at mange pasienter kommer fra Sørlandet. Det er derfor både et ønske for egen del og en avtaleforpliktelse med Helse Sør-Øst at vi bygger ut tilbudet vårt her, sier Jansen.

Tyrilistifelsen ønsker å kunne tilby behandlingsoppfølging i det såkalte Karl S. Hansen-bygget i Arendal sentrum innen sommeren 2016.

Bedre behandling
Målet er å skape bedre overganger fra døgnbehandling til etablering i hjemkommunen for pasienter som kommer fra Sørlandet. 

Stiftelsesleder Ulf Jansen- I dag vet vi at behandling fungerer best hvis den skjer i et miljø som ligner det pasienten skal tilbake til. I Arendal vil pasientene få anledning til å trene i den virkeligheten de skal leve i, under våre trygge rammer. Det er ikke rådende politikk lenger å behandle rusavhengige langt ute på landet. Hvis de rusavhengige under hele behandlingsforløpet har levd totalt fraskilt fra de utfordringene de møter når de skal tilbake til det vanlige livet, ser vi at veien tilbake til rusen er kort, forklarer Jansen. 

Planen er at det i tilknytning til boenhetene i Arendal skal være et ambulant team som følger opp pasientene når de er i en prosess der de skal tilbake til det virkelige livet.  Tyrilistiftelsen mener at dette kan tette glippsonene mellom de ulike tiltakskjedene i behandlingsforløpet, og ønsker at tilbakeføringen skal skje i tett samarbeid med NAV, rusteam i kommunen, familie og nettverk. 

Midt i byen
Kritikere mener at det å samle rusavhengige i behandling midt i Arendal sentrum er et hasardiøst prosjekt. Lokal presse har skrevet flere saker den siste uka der både politi og politikere har uttrykt bekymring. Ulf Jansen mener at det ikke er grunn til det. 

- Arendal er et knutepunkt for de sørligste fylkene, og det er derfor et godt sted geografisk å styrke tilbudet. Vi må bygge opp tilbudet der pasientene er, og vi ser at behovet er stort her. Alle steder har naboer. Slik er det også i Arendal. Men all vår erfaring tilsier at dette skal gå bra, forteller Jansen.

Gode naboer
Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og et av de største behandlingstilbudene innen rusfeltet i landet. Tyrili er etablert med sentrumsnære behandlingsenheter i Oslo, Trondheim, Skien og Lillehammer, og har 25 års erfaring med å behandle pasienter i lignende omgivelser. 

Tyrili er vant til å bli møtt med skepsis når de etablerer seg et nytt sted, uavhengig av om dette har vært på bygda eller byen. Men bekymringene har blitt gjort til skamme. For eksempel fikk Tyrili Kampen i Oslo «Kampen-prisen» i 2008 – en pris som går til noen som har gjort en innsats for nærmiljøet. 

barn i klatretårn

- Vi oppleves som gode naboer. Vi etablerte oss i Lillehammer sentrum for et halvt år siden. Pasientene er veldig fornøyde med å få trening i virkelighetsnære omgivelser, og vi har ikke fått en eneste naboklage. Tvert imot blir Tyrilisenteret sett på som tilskudd i bybildet. Senteret blir brukt som eksempel på at det satses i regionen, litteraturfestivalen vil bruke enheten som lokasjon for deler av sitt barneprogram og vi huser en ukentlig klubbkveld for mennesker med spesielle behov. Vi har også et tett samarbeid med Norges Toppidrettsgymnas som bruker klatresenteret vi driver her. Dette viser at vi er en bidragsyter og ikke en belastning, forklarer Jansen.  

Skaper rusfri kultur
Tyrili har ett ufravikelig prinsipp: alle tilbudene er rusfrie. 

- Vi ser fra de andre behandlingsenhetene våre at det er stille og rolig rundt oss, og at vi bidrar til å skape et godt og trygt bomiljø, sier Jansen.

- Men er det ikke en ekstra utfordring å ha så mange med samme utfordring samlet?

- Både ja og nei, dette er livets realiteter. Boenhetene skal være en tidsbegrenset treningsarena for økt livsmestring. I praksis betyr dette å øve på å bo, være med på fritidsaktiviteter, skole og arbeid samt styrke kontakten med familie og nettverk. Her vil det bygges en rusfri kultur, forklarer Jansen, som ønsker seg et tett samarbeid med politi og kommune og et godt forhold til naboene. 

- Vi har alle et felles mål, nemlig at flest mulig skal klare å få seg et godt liv uten at rus og kriminalitet styrer hverdagen. Å bo og trene nær hjemkommunen under trygge rammer, øker sjansene for at de skal lykkes i det. Å gjemme dem bort, gjør det motsatte, sier Jansen. 

For ytterligere informasjon kan henvendelser rettes til stiftelsesleder Ulf Jansen (tlf. 90 98 06 48) eller kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Løkken (tlf. 91 16 28 69). 

Strategiske føringer: 

Fra Helse Sør-Øst: Plan for strategisk utvikling 2013-2020: 

"Gjennom ambulante tjenester og bruk av ny teknologi skal det legges til rette for oppfølging av kronisk syke pasienter, bl.a. i veiledning av hjemmebehandling (s. 12)"

"Spesialisthelsetjenestene skal organiseres i helhetlige pasientforløp som bidrar til rett behandling på rett sted (s. 12). "

Fra Stortingsmelding 30 «Se meg» (2011-2012): 

"Etter opphold i spesialisthelsetjenesten, kommer brukeren eller pasienten tilbake til kommunen og eventuelt nye tiltak. Fra kommunalt hold hevdes det at det er vanskelig å skape kontinuitet i behandlingen. Overgangen mellom statlige og kommunale tjenester skaper ofte brudd i behandlingen, og konsekvensen er en dårligere helsesituasjon for brukerne." (kap. 6.2)

"Samhandlingsreformen gir overordnede føringer for organisering av helse- og omsorgstjenestene. Gjennom kompetansetiltak, økonomiske virkemidler og anbefalinger og forslag til organisatoriske løsninger skal det legges til rette for å styrke kommunale tjenester kombinert med en tilgjengelig, desentralisert og understøttende spesialisthelsetjeneste. Frivillige og ideelle aktører utgjør sammen med det offentlige tjensteapparatet utgjøre et samlet og helhetlig tilbud. At brukere og pasienter får hjelp lokalt kan bidra til å opprettholde hverdagens rutiner og tilknytningen til nærmiljøet og sosiale nettverk." (kap. 6.3)

"Spesialisthelsetjenesten skal gjøres mer tilgjengelig gjennom veiledning, felles konsultasjoner og ambulante tjenester." (kap. 6.3)

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser  (Helsedirektoratet 2012): 

"Bruk av ulike former for oppsøkende behandlingsteam, som for eksempel ACT­team er godt dokumentert som en behandlingsform for pasienter med alvorlig psykisk lidelse for å motvirke at pasientene faller ut av behandlingen og hindrer gjeninnleggelser i sykehus. Det er også noe dokumentasjon på at denne behandlingsformen kan bidra til redusert rusmiddelbruk."(s. 61)

"Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og alvorlig ruslidelse bør ha mulighet for jevnlig oppfølging fra TSB etter pasientens behov og hvis rett til nødvendig helsehjelp er til stede, jf. anbefaling 79."(s. 91)