Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 15. august 2023

– Alt skal telles, måles og veies. Vi snakker om ‘tjenesteproduksjon’ og ‘pasientportefølje’, når det vi trenger er å gi fagfolkene tilbake noe av friheten til å avgjøre hva de mener er virksomt.

Kraftsalven kom fra Marianne Solberg, nestleder i FO – Fellesorganisasjonen, i den første av årets debatter under «Åpen russcene» i Arendalsuka, på taket av Tyrili Arena Arendal.

Dagen startet med friske regnskyll, men deltagerne i debatten om forebygging og rusbehandling for barn og unge satt tørrskodd i teltet, hvor mange tilhørere hadde møtt fram.

Det diskusjonen kretset rundt, var det evige hodebryet for politikere, hjelpeapparat og oss alle som samfunn: hvordan skal vi forebygge slik at unge ikke bruker rusmidler på en måte som skaper problemer for dem, og hvordan skal vi hjelpe dem, hvis problemene har oppstått?

– Skal vi bygge gode fagmiljøer, må vi ha fokus på folkene og rammebetingelsene. Folk må kunne gå fra jobb og tenke at de har gjort et godt stykke arbeid. Få den godfølelsen. Våre medlemmer er frustrert over alt det virksomme de ikke fikk gjort, på grunn av alt de måtte rapportere inn, mener Solberg.

– Ligger det ikke en potensiell mulighet i at finansieringen av tjenester knyttes opp mot innsatsområde, hvis man hadde prioritert annerledes? ville debattleder Anders Dalsaune Jansen, styreleder i Fagrådet, vite.

– Jeg tror vi bør satse på en trygg basisfinansiering av tjenestene, heller enn på å telle hvor mange konsultasjoner du har hatt og hvordan du har kodet dem, repliserte Solberg.

– Må stilles tydelige krav
Flere av de andre deltagerne i debatten var opptatt av at kravet om gode tjenester til barn og unge må tydeliggjøres.

– Det må komme en klar og tydelig beskjed ovenfra om at dette må prioriteres, sa Shimron Mohd, styremedlem i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Thov Midtbø, seniorrådgiver i Barneombudet, minte om deres rolle som vaktbikkje, og var opptatt av forpliktelsene vi har overfor barn og unge.

– Vi har en plikt som stat til å forebygge bruk av narkotika. Da er det avgjørende å definere hvem som har ansvaret for det forebyggende arbeidet. Det er ikke tydelig nok i dag, sa Midtbø.

– De regionale forskjellene er målbare. Alle kommuner må ha en bred vifte av tiltak som kan møte barnet, la han til.

Solberg i FO er enig i at det må tydeliggjøres hvilke krav som stilles.

– Enkle, universelle tiltak, som sosialfaglige medarbeidere i skolen, utekontakt, etc., er ikke lovfestet, selv om dette er tiltak som gir gode resultater. Det eksisterer heller ikke noen felles, faglig standard for oppsøkende ungdomsarbeid. Det kunne gitt større grad av likeverdighet mellom kommunene, poengterte hun.

– Må styrke tverrfagligheten i kommunene
Kim Karlsen, fagsjef i Norsk psykologforening, var opptatt av at det gode, tverrfaglige samarbeidet vi ser i TSB, også må finne veien til kommunene.

– Vi må styrke den tverrfaglige kompetansen i de kommunale tjenestene, og være tilgjengelige med riktig kompetanse der barn og unge er. De kommer ikke til oss, understreket Karlsen.

– Psykologer kan faktisk jobbe i barnevernet. Ikke med å tilby helsehjelp, men ved at de inngår i en faglig sammenheng og er med på å øke forståelsen, sa Karlsen.

Shimron Mohd var opptatt av at man i for mange tilfeller prøver å løse ulike livssituasjoner med samme tilnærming:

– Du får ikke stappet en trekant inn i en firkant. Dette er individer med så ulik og sammensatt problematikk. Alle kan ikke gå inn i den samme kverna.

Han kom samtidig med en oppfordring til alle som jobber på feltet:

– En kollega sa en gang til meg: «Kast ut alle bøkene dine, det som gjelder er relasjon, relasjon, relasjon!» Min bønn til de som jobber i sektoren, er: Vær den ene! Vær nysgjerrig, og prøv å skape den relasjonen!