«Robin» er 27 år og har framtida foran seg, men han har også en fortid som stikker kjepper i hjulene for ham. Han har arbeidserfaring fra bar og restaurant, og han har vært nestleder i en dagligvareforretning, men i lengden gikk det ikke. Rusproblemer ødela for ham, og jobbene førte til kjedsomhet og utbrenthet. Nå har han vært i behandling for rusavhengigheten sin ved Tyrilisenteret i Lillehammer i to måneder.

– Jeg ser fram til å starte tidlig, ha fri på ettermiddagen, komme inn i rutiner. Men å jobbe i dagligvare blir for kjedelig. Det gir meg ikke glede, forteller Robin.

Sammen med teamleder for Tyrilis nye IPS-team, Eva Tveit, er Robin i gang med å forberede tida etter behandlingsoppholdet.

– Jeg jobber med å bygge en CV og sanke inn referanser og attester. Det er vanskelig å kontakte tidligere arbeidsgivere, siden det har vært noen dårlige avslutninger med rus involvert. Jeg vet jeg egentlig burde ringe, men det blir til at jeg sender mail, forteller han.

– Det er mye fokus på «Housing first», men jobb er kanskje enda viktigere. Hvis man ikke har noe å gjøre, kan tilværelsen lett føles meningsløs, sier Eva Tveit, teamleder for TIPS og jobbspesialist ved Tyrilisenteret i Lillehammer.

IPS (Individual Placement and Support, på norsk gjerne kalt individuell jobbstøtte) er en modell for samarbeid mellom NAV, spesialisthelsetjenesten (i dette tilfellet Tyrili) og kommunehelsetjenesten. Målet er at mennesker med psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer skal komme raskt ut i ordinært arbeid.

IPS-metoden skiller seg dermed fra tilnærmingen man tradisjonelt har hatt til disse gruppene, som gjerne har vært basert på arbeidstrening i skjermede virksomheter eller arbeidspraksis uten ordinær lønn.

Miljøbilde

Ser etter en kreativ jobb
Vi møtes ved Tyrilisenteret i Lillehammer. Robin kan være til behandling der i ni måneder, men håper å kunne skrive seg ut etter seks. Han kommer opprinnelig fra en liten by lenger sør i Norge, og det er dit han har tenkt å flytte tilbake etter oppholdet i Tyrili.

– Jeg vil flytte tilbake til røttene og finne roen, og skal bo hos moren min til å begynne med. Og så har jeg et vennepar som vil at jeg skal flytte inn hos dem utenfor Oslo. Det er planen på sikt, etter at jeg har roet ned litt, sier Robin, som tidligere har bodd i hovedstaden i sju år.

Han vil ikke tilbake til bransjene han har jobbet i tidligere.

– Det har vært mye rus innblandet, så jeg må finne en jobb hvor sånt ikke hører hjemme. Jobben kan heller ikke være 100 prosent fra start, for jeg brenner meg lett ut. Jeg vil bruke de kreative sidene mine og gjøre noe jeg interesserer meg for, sier Robin.

Miljøbilde

Grader av åpenhet
Han har tenkt på helse- og omsorgssektoren, og sikter i første omgang mot en barnehagejobb. Han har imidlertid ikke lyst til å legge alle kort på bordet overfor arbeidsgiveren fra første stund.

– Jeg tenker ikke nødvendigvis å fortelle arbeidsgiveren om problemene mine. Jeg tror ikke det vil styrke min sak, sier Robin.

Det innvendes at han da kan havne hos en arbeidsgiver som ikke ville ansatt ham dersom han visste om Robins fortid, og at han da kan få problemer hvis rykter om fortida kommer arbeidsgiveren for øre.

– Dette er noe av det vi snakker om når vi jobber med en elev innenfor IPS-rammene. Hva skal man si i intervjuer? Hos noen arbeidsgivere blir åpenhet godt mottatt, andre er skeptiske. Hvor åpen en skal være, er et viktig tema, sier Eva.

– Det er forskjell på å være personlig og privat. Alle har med seg en historie, og noen vil synes det er godt å høre at det er andre som også har sitt å slite med, legger hun til.

Miljøbilde

– Tenker at det vil ordne seg 
Et av de spesielle aspektene ved IPS-metoden, er at støtten ikke er begrenset i tid. Det betyr at en kan ta kontakt med TIPS igjen på et senere tidspunkt, etter å ha vært i jobb en stund, hvis ting skulle begynne å bli vanskelig. Robin ser for seg at han har kontakt med TIPS en stund, men at han er selvstendig innen et par år.

– Det er fint å ha mulighet til å ta kontakt igjen, hvis noe skulle skjære seg. Å ha den støtten, beroliger meg veldig, sier Robin.

– Hvis en for eksempel ikke har råd til å betale husleien en måned, bør en ta kontakt med hjelpeapparatet før det blir problematisk. Å ta kontakt med NAV i slike tilfeller, er et eksempel på hva vi kan bidra med i den tidsubegrensede oppfølgingen. Vi kan også bistå hvis man trenger å starte opp igjen i samtaler hos psykolog eller annen behandling. Å be om hjelp igjen, er noe mange har høy terskel for, men det er viktig, for å forebygge tilbakefall av rusbruk eller annen problematisk atferd, sier Eva Tveit.

1. august begynner en jobbekspert i Tyrili Sør. Da skal Robin overføres dit. Han er optimist, og tror han skal klare å legge den brokete fortida bak seg og finne en ny vei.

– Vi får se hvor fort det går, men jeg tenker at det vil ordne seg.

«Robin» heter egentlig noe annet. Han er anonymisert etter eget ønske. Illustrasjonsbildene er tatt på Kampen i Oslo.