Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 19. mars 2024

Tirsdag kveld er det 90 deltakere innlosjert på Tyrilitunet i Mesnali og fullt overalt.

Se bildekarusell nederst i saken!

Leder av brettklubben, Tyrili-medarbeider Alex, ønsker velkommen og minner om hvor viktig «visittkortet» vi legger igjen overalt, er – ikke minst når vi fyller alpinbakken i Sjusjøen neste dag. Han forteller om historien til klubben, godt supplert av dens «far», Gunnar Engen, invitert inn som hedersgjest i anledning snarlig pensjonering og klubbens 25-årsjubileum.

– Jeg er stolt over det vi startet, og jeg er stolt over den gode måten dere viderefører det på, sier Gunnar, som får med seg en gave med seg inn i pensjonisttilværelsen: et gavekort på en tatovering av logoen til Tyrili Brettklubb, hos en tatovør som holder til på Hamar, hvor Gunnar bor.

Saken fortsetter under bildet.Gunnar Engen (t.v.) startet Tyrili Brettklubb, mens Tyrili-medarbeider Alex leder klubben i dag.

Stå på-vilje og brukne håndledd
Onsdag morgen samler deltagerne seg i sine respektive grupper – nybegynner, nybegynner +, jentegruppa, frikjøring, parkgruppa, etc. – og varmer opp for å skåne uforberedte kropper mest mulig.

Like fullt: Før lunsj er det to brukne håndledd som må leges.

Trekoja i bunnen av bakken er samlingspunktet, hvor det utveksles erfaringer og fortelles røverhistorier over bålpannene. Tross stadig tettere tåke og snøvær utover onsdagen, er det mange som er ivrige og tar stolheisen opp, gang på gang, samme hvor mange ganger de faller på vei ned bakken.

Saken fortsetter under bildet.

Det høres taktfaste rop: «Snowboard, snowboard!»

Ikledd snowboardklær, lue og briller, er det umulig å si hvem som jobber i Tyrili og hvem som er i behandling. Vi suser ned fjellsiden og føler oss som én stor gjeng.

 

Saken fortsetter under bildet.

Kveldens viktige samtale
For det er det å kjøre snowboard det handler om.

Samtidig ikke, noe som blir tydelig på kveldens instruktørmøte, hvor instruktørene – en blanding av medarbeidere, pasienter og tidligere pasienter hentet inn for anledningen – diskuterer gruppedynamikk og den enkeltes nivå og tilsynelatende tilfredshet, for at hver enkelt skal få best mulig utbytte av dagene i bakken.

– Burde ikke de flyttes over til nybegynner+-gruppa, spør én, med referanse til tre pasienter som tilsynelatende har undervurdert sitt eget nivå.

 

– Jo, det går an, men gruppa fungerer fint og de girer hverandre opp, så da mister du noe av gruppedynamikken, svarer en pasient og instruktør.

 

Hvert år starter brettleiren med instruktørkurs i regi av instruktører fra Brettforbundet, og vi utdanner instruktører som kan bruke kompetansen sin både på brettleiren og i senere sammenhenger utenfor Tyrili. Så også i år. Brettklubben har utdannet over 250 instruktører opp gjennom årene.

Det hentes inn innspill på hvem som fortjener ulike hedersbetegnelser under avslutningen torsdag kveld, som «årets nybegynner», «årets instruktør», «årets fall», også videre.

Saken fortsetter under bildet.

Yoga og nysnø
Kvelden avsluttes med yoga i hallen, hvor vi oppfordres til å «hvile i motstanden». En god tanke for alle som kjenner at dagen har vært i overkant utfordrende. Godt er det ikke, umiddelbart, med alle de akrobatiske strekkøvelsene, men yogaen mykgjør stive muskler som er brukt for første gang på lenge, bidrar til god søvn og gjør oss klar for en ny dag i bakken.

Torsdag morgen med nysnø!

Fredag er siste dag på brettleiren. Da reiser nyutdannede instruktører, mørbankede kropper og mange som har fått tent en ny gnist, hjem til sine respektive enheter.

«Snowboard, snowboard!»