Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrili | Foto: Nina Haukelid, Tyrili | Publisert 25. mars 2022

– Vi starter brettleiren med å dele inn deltagerne i grupper, etter ferdighetsnivå. Så kan det justeres underveis, men utgangspunktet er at du skal holde deg til gruppa di hele uka, forteller Alexander Yttervik, behandler ved Tyrilisenteret i Oslo og leder i Tyrili Brettklubb, på telefon fra Tyrilitunet.

Der har han vært siden søndag. Før den ordinære brettleiren starter, er det nemlig instruktørkurs under ledelse av Brettforbundet. 14 deltagere jobber i år for å bli sertifiserte instruktører. Én er medarbeider, resten er pasienter.

– Det er en ny kursholder i år, litt strengere, så vi får se hvor mange som blir godkjent, forteller Alex, som er navnet han går under i Tyrili.

Tirsdag kveld ankom deltagerne i brettleiren, fra Tyrilis enheter rundt om i landet. «Litt texas» er uttrykket Alex synes er mest dekkende for den delen av leiren.

Deltagerne registrer seg og får tildelt et sted å bo, så er det felles åpning av leiren.

Tyrilis brettleirer er en tradisjonsrik begivenhet som pleier å samle rundt hundre deltagere.

– Brettforbundet er veldig glad i oss. Det er ingen andre klubber som samler så mange deltagere til et arrangement, forteller Alex.

I 2019 ble klubben nominert og stemt fram som «Årets klubb» i Brettforbundet.

Under åpningen, blir instruktørene som har bestått prøven, gjort litt ekstra stas på.

Deretter setter nye og gamle instruktører seg sammen for å planlegge uka. De ser på hvem som deltar fra ulike enheter, og bestemmer hvem som skal være på ulike grupper.

– Det er en superutviklende og spennende prosess, ikke minst for de nyutdannede instruktørene på. Det vi bestemmer der, dikterer pedagogikken for resten av uka, sier Alex.

– Er det noen som kjører slalåm også?

– Nei. Får du den, betyr det at du må skjerpe deg!

Målet for uka er å holde sammen, innad i hver gruppe.

– Vi kjører sammen, spiser sammen … og tryner sammen!

Temperaturen har vært på opp mot ti varmegrader, det har vært sol og lite vind. Perfekte forhold for nybegynnere, med myk «påskeslush» i hellingene. Ikke så mye snø, til skuffelse for de som hadde gledet seg til å kjøre off-piste mellom granleggene utenfor de preparerte løypene.

Onsdag var det «parkkurs», som i denne sammenhengen betyr opplæring i hvordan man kjører i en snowboardpark, det vil si et område med hopp og «rails» (metallkonstruksjoner) som man kan hoppe og gjøre triks på.

Onsdag kveld møtes instruktørene igjen, for å se om det trengs justeringer av gruppeoppsettet. Den kvelden er det ikke noe felles opplegg etter middag.

– Da er folk som regel mørbanka. Det er stille klokka ni, forteller Alex.

Torsdag kveld var det avslutning av leiren, med utdeling av en rekke priser. En del faste, en del bestemt av «hva vi ser underveis», som Alex sier. Det kan være «årets tryn», «årets nybegynner», «årets instruktør» og «årets dra på-pris».

I dag, fredag, avsluttes brettleiren med frikjøring på formiddagen og lunsj med pølser i bakken.
Så er det utvask på Tyrilitunet.

Én deltager drar hjem med utmerkelsen «årets slalåmkjører» i bagasjen.

– Er det noen som kjører slalåm også?

– Nei. Får du den, betyr det at du må skjerpe deg!