Tekst og foto: Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder | Publisert 30. juni 2023 | Anslått lesetid: 6 minutter

Anne Lise Trondsen hadde sin siste dag på kontoret i Lillehammer torsdag. Hun avsluttet dermed et 37 år langt arbeidsforhold med Tyrili.

Når vi treffer henne på telefonen, sitter hun med siste rest av en «utømmelig mengde» opprydding og overlapping til de som skal ta over.

Hun trekker fram det meningsfulle i jobben som den viktigste nøkkelen til at hun har blitt værende i Tyrili i nesten fire tiår.

– Det har betydd mye å ha en arbeidsplass hvor du jobber for noe som er større enn deg selv. Ingen tjener seg rike på Tyrili. Vi har alltid pasienten i fokus, sier Anne Lise.

– Bred kunnskap, stødighet og nøkternhet
Da Anne Lise begynte i Tyrili i 1987, var hun den tredje messendølen (person fra Mesnali, red.anm.) som ble ansatt. Den første var moren hennes, Alma, som var arbeidsleder på kjøkkenet på Tyrilitunet.

Anne Lise begynte som sekretær for stiftelsesleder Ulf Jansen, men «tok raskt over Øyvins (Aamot, red.anm.) ruteblokk med noen tall i».

Siden det har hun, fram til for ett år siden, hatt grep om økonomien i Tyrili, og etter hvert del annet.

– Anne Lise har bred kunnskap på sine fagområder, økonomi og jus. Hun har forvaltet Tyrilis økonomi med stødighet og nøkternhet. Hun har utviklet gode rammer for arbeidet vårt og hun setter alltid pasientens behandling og behov først i sine beslutninger. Anne Lise har bidratt til at også økonomifaget er forankret i Tyrilis verdier og menneskesyn, sier konstituert stiftelsesleder Camilla Fjeld.

Verdibasert økonomiledelse
Tyrilis økonomi har fra starten til i dag vokst betraktelig, fra noen, til flere hundretalls, millioner kroner, og Anne Lise har hatt ansvaret gjennom gode og vanskeligere tider. Som hun skriver i boka om Tyrilis historie, Mulighetenes sted, slet Tyrili lenge med å få rammer som var romslige nok. Det var «en evig kamp for å få endene til å møtes».

Anne Lise har sammen med ledelsen i stiftelsen stått for det de har kalt verdibasert økonomistyring:

«Økonomien har hatt samme ledestjerne som resten av Tyrili: Eleven skal være i sentrum. Mens Tyrili ennå hadde dårlig økonomi, gikk hensynet til eleven først. (…) Vi hadde en rekke slike prosjekter, hvor inntektene overhodet ikke dekket utgiftene. Det som betydde noe, var ‘hva som tjente eleven’», sier Anne Lise i Mulighetenes sted.

– Anne Lise har i tillegg ledet det administrative arbeidet i stiftelsen, og samordnet og ledet de merkantilt ansatte på enhetene. Hun har utviklet Tyrilis personalhåndbok og rutiner, og over år hatt oppgaver som vanligvis tilligger en HR-ansvarlig, sier Gunnar Engen, en av pionérene som har vært i Tyrili fra starten og jobbet tett med Anne Lise i mange år.

– Pasientene gjør den viktigste jobben
Anne Lise startet på Tyrilitunet, og flyttet med behandlingsenheten ned til Tyrilisenteret i Lillehammer i 2014. Siden 2015 har hun delt kontor med Sondre Bolstad, som da startet som regnskapsleder, og i fjor overtok for Anne Lise som økonomileder.

– Anne Lise har vært en økonomileder som har vært respektert av alle i Tyrili, både med sin personlighet og sin faglige tyngde, sier Sondre.

Det eneste Anne Lise visste som ung, var at hun aldri skulle sitte på kontor og jobbe med tall. Likevel var det nettopp det hun endte opp med å gjøre, men i en annerledes jobb enn de fleste andre av det slaget.

– Lenge hadde vi elever som jobbet på kontoret noen dager i uka. Det førte til de sterkeste møtene med mennesker jeg har hatt. Samtidig fikk det meg til å innse hvor heldig jeg selv har vært i livet, og jeg fikk en forståelse for at pasientene i Tyrili gjør den viktigste og største jobben – også når det gjelder utvikling av stiftelsen, sier Anne Lise.

Fortsatt er dette en side av jobben som betyr mye.

– Selv om en jobber på kontoret og ikke med pasientene, ser en dem, de kommer innom kontoret, en hører om dem det går bra med, og vi er med på avslutninger for pasienter. Alt de får til er veldig imponerende, og det er tilsvarende leit når det ikke går bra.

Har ikke lagt noen planer
Anne Lise trekker fram en historie som hun fortsatt blir rørt av å tenke på, som hun synes sier mye om betydningen vi i Tyrili kan ha i menneskers liv.

– Dette skjedde da Ulf og jeg var på et møte i Trondheim, og satt i restauranten på hotellet og spiste middag om kvelden. Kelneren kommer bort, og sier at det er en som har betalt maten for oss. Vedkommende sa ikke navnet sitt, bare at «Ulf Jansen reddet livet mitt». Den historien sier på en måte alt, sier Anne Lise.

– Hva kommer du til å savne mest, når du nå blir pensjonist?

– Alle de fine folka jeg har jobbet sammen med og møtt. Jeg har vært og er veldig glad i Tyrili, har vært heldig med enestående ledelse og aldri grudd meg til å gå på jobb. Det har vært mye moro. Samtidig blir det godt å styre hverdagen selv framover.

Hva hun skal gjøre nå, vet hun ikke helt, bortsett fra at det blir mer tid til mannen og de to voksne sønnene, kafébesøk med venninner, bøker, fotturer og reising.

– Jeg har blitt rådet til ikke å legge planer. Alt faller visstnok på plass. Jeg satser på at det stemmer.

Tusen takk for alt du har gjort og betydd for Tyrili, Anne Lise!