Tekst: Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrili | Foto: Ole Kristian Wolla | Publisert 12. september 2021 | Anslått lesetid: 4 minutter

Har det noe å si for behandlingsutbyttet ditt, hvilket rusmiddel du har brukt? Det ville psykolog i spesialisering i Tyrili, Hilde Hoel Fjærli, undersøke. Sammen med Tyrili-forskerne Tone Helene Bergly og Mikael Sømhovd publiserte hun nylig en artikkel om temaet.

Pasientene som er med i studien, ble sortert i grupper etter hvilket rusmiddel de hovedsakelig hadde benyttet før rusbehandling: de som hovedsakelig har brukt opioider, og de som hovedsakelig har brukt sentralstimulerende midler. Pasienter som hovedsakelig hadde brukt andre rusmidler, eller som i stor grad hadde blandet ulike rusmidler, ble ekskludert.

Fjærli så nærmere på hvordan utviklingen til de ulike pasientene var, når det gjaldt deres kognitive fungering gjennom behandlingsforløpet. Det kognitive funksjonsnivået, altså evnen til å erkjenne, oppfatte og tenke, måles med et verktøy som heter MoCA.

Ulik bedring av kognitiv fungering
Studien viste at de to gruppene skåret likt ved inntak til behandling. Da var det ikke noen forskjell på det kognitive funksjonsnivået hos de som hadde brukt opioider og de som hadde brukt sentralstimulerende midler.

Men gjennom behandlingsforløpet, tyder en del på at det er forskjell på de to gruppene, når det gjelder muligheten for å forbedre seg på dette området:

• Hos de som hadde brukt opioider, fant forskerne bedring av kognitiv fungering
• Hos de som hadde brukt sentralstimulerende midler, fant de ikke samme bedring

Artikkelforfatterne er åpne om at funnene ikke gir grunnlag for bastante konklusjoner. De antyder at det eksisterer en sammenheng, og anbefaler ytterligere forskning på temaet, for å finne ut hvor sterk og tydelig denne sammenhengen er.

Sammensatte årsaker til forskjellen
Det kan være ulike årsaker til at det er forskjell på opiodbrukerne og de som har brukt sentralstimulerende midler, når det kommer til muligheten for bedring av kognitiv fungering:

• Noe kan skyldes hvordan de ulike rusmidlene påvirker oss. Både opioider og sentralstimulerende midler øker nivået av signalstoffet dopamin i hjernen, men de gjør det på forskjellig måte. Det kan ha noe å si for hvordan hjernen og den kognitive fungeringen påvirkes av rusmiddelbruken.
• Årsakene kan også ligge lenger tilbake i tid enn rusavhengigheten. Rusbruken kan ha blitt til som følge av kognitive problemer, som for eksempel ADHD. Dette er en lidelse det ikke er uvanlig å selvmedisinere seg mot, med sentralstimulerende midler som amfetamin, ikke minst så lenge den er udiagnostisert. Opioidbrukere kan ha andre årsaker til å begynne med rusmidler.
• Årsaken kan også ha å gjøre med situasjonen den rusavhengige er i ved inntak til behandling. De fleste opioidbrukere er LAR-pasienter, noe som vil si at de bruker substitusjonsmedisiner som erstatter rollen til de rusmidlene de opprinnelig brukte, men hvor ruseffekten er «tatt bort». En studie gjort av Bergly og Sømhovd i 2018, antyder at de som bruker substitusjonsmedisiner, jevnt over skårer høyere når det gjelder kognitiv fungering.
• Sentralstimulerende midler er derimot ikke omfattet av den norske LAR-ordningen. Det vil si at pasienter som bruker denne typen rusmidler, må gjennom en total avrusning før inntak til behandling. Det betyr at de ikke får den samme «tilleggseffekten» av substitusjonsmedisiner. Det kan også innebære at de i større grad er preget av abstinenser tidlig i behandlingsforløpet, noe som kan føre til at det tar lenger tid før de får utbytte av behandlingen.
• Kognitiv fungering er viktig for utbyttet man får av rusbehandling. En studie gjort av Sømhovd med flere i 2019, viser at lavt kognitiv funksjonsnivå, kan være en risikofaktor for å avbryte behandling. Og nettopp det å bli værende i, og fullføre, behandling, er viktige suksesskriterier for å lykkes med behandlingen.

Den vitenskapelige artikkelen, "Difference between psychostimulant users and opioid users in recovery of cognitive impairment, measured with the Montreal Cognitive Assessment (MoCA®)", er publisert i Journal of Substance Use.