Han blir den første regionlederen i Tyrili Sør
– Behandlingsløpet må gjøre elevene kompetente og attraktive, sier veteranen som startet opp i Skien med fire madrasser og én tv.
20 år har gått siden Gisle Andersen og kona sendte en felles jobbsøknad til Tyrili Frankmotunet i Østerdalen. Nå blir han den tredje regionlederen Tyrilistiftelsen ansetter, etter at det i fjor høst ble besluttet å etablere et regionalt nivå i stiftelsen.
Les også: De blir Tyrilis første regionledere
– Vi går en spennende tid i møte. Både Tyrili og rusfeltet gjennomgår endringer jeg tenker er riktige. Samtidig må en ta med seg historien om det en har fått til og bringe den videre. For meg blir det spennende med nye oppgaver, etter mange år som enhetsleder, sier Gisle Andersen.
|
TYRILI SØR
|
– Noe av det jeg bærer med meg, kan være ålreit å ta med inn i det nye. Samtidig er det en ny verden vi opererer i, sammenlignet med da taushetsplikten gikk nede på riksveien, sier han spøkefullt om tida da «alle skulle vite alt om alle i kollektivene».
Startet som «et stunt»
Gisle Andersen var opprinnelig «blåruss», hadde jobbet i forsikringsbransjen i jappetida på 80-tallet og deretter tatt et oppgjør med den livsstilen, før han tilbragte et par år bak disken i ei platesjappe. Så skiftet han kurs, utdannet seg til barnevernspedagog og fikk etter hvert jobb hos Fylkesmannen.
Høsten 1999 skulle to av Frankmos medarbeidere ut i ett års permisjon, for å bo og jobbe noen mil lenger sør, på Tyrilihaugen ved Lillehammer. Gisle Andersen og kona hadde fire barn: tvillingjenter på tre år, ei jente på sju og en gutt på ni. Gisle hadde, i kraft av sin jobb i Fylkesmannen, tilsyn med den nylig åpnede Tyrili-enheten Skåtøy, utenfor Kragerø. Han kjente godt til stiftelsen. Å søke seg til Frankmo, så de på som «et stunt» som familien ville gjøre sammen.
– Jeg hadde tenkt tidligere at det hadde vært spennende å jobbe i kollektiv i Tyrili, men vi slo det fra oss da vi ble firebarnsforeldre. Så lyste de ut to vikariater på Frankmotunet, som vi søkte på. De turte å gå om bord i «Andersen´s» og vi fikk jobben, forteller den ferske regionlederen, som startet i sin nye stilling mandag 4. mars.
Fire madrasser og én tv
Gisle Andersen har vært med på å bygge opp Tyrili Sør fra grunnen. Etter de to årene i Østerdalen, returnerte han og familien til Skien. Kona fortsatte i Tyrili, mens Gisle begynte som leder for akutt- og utredningsinstitusjonen Klokkerhuset i Skien.
– Men jeg var glad i Tyrili, og det lå vel i kortene at jeg ønsket meg tilbake. Etter et snaut år som leder ved Klokkerhuset, fikk jeg en henvendelse fra ledelsen i Tyrilistiftelsen. Det var en ledig stilling som enhetsleder på Tyrili Skåtøy, og jeg fikk tilbud om jobb, forteller Gisle Andersen.
Han takket ja til jobbtilbudet og ukependlet en periode mellom Skien og Skåtøy. I skoleferiene bodde han og familien på øya. Kona jobbet fortsatt i Tyrili, med oppfølging av barnevernelevene fra Region Sør. Det var «litt livsstil». I forbindelse med at barnevernet gikk over fra fylkeskommunen til staten, ble Tyrili Skåtøy nedlagt i 2004/2005. En oppfølgingsenhet, Tyrili Snipetorp, ble opprettet i desember 2003, for oppfølging av elever fra Region Sør.
– Elever som var tvangsplassert på Tyrilitunet eller Frankmotunet kunne egentlig ikke flyttes, men vi fikk til en løsning, ved at vi ikke kalte det institusjon. Dermed kunne elever med tilhørighet i skiensområdet hospitere i nærheten av hjemstedet sitt, forteller Gisle Andersen.
– Vi startet med fire madrasser og én tv. Fem ansatte delte ett kontor på seks kvadrat, med én kontorpult og én datamaskin. Ellers var huset helt tomt. Tre elever flyttet inn, og så bygde vi tilbudet gradvis opp. Tanken var at vi ikke skulle flytte inn i noe ferdig, men jobbe oss inn i huset og skape en kultur sammen. Vi hadde visjoner om å bli en bynær enhet, selv om vi kanskje ikke tenkte at den skulle bli så stor som den er blitt i dag.
– Mulighet til å skape noe unikt
Utbyggingen på Snipetorp-tomta fortsatte, og elevmalen økte gradvis, til 15, 20 og til slutt 26. I 2017 flyttet enheten inn i Steinar Moes nybygg på Klosterøya og ble til Tyrilisenteret i Skien. Nå skal en annen enn Gisle Andersen lede Tyrilis behandlingsenhet i Skien, for første gang.
– Hvordan kjennes det?
– Det er litt rart, når en har hatt så nært forhold til enheten helt fra starten av, men det ville nok vært enda rarere hvis vi fortsatt var på Snipetorp.
– Hva tenker du om oppgavene dine i den nye rollen?
– Det som blir mest spennende på rusfeltet i årene som kommer, er knyttet til samhandling, større grad av ambulant jobbing og behandling i nærheten av der folk kommer fra. Jeg tror vi har mulighet til å skape noe unikt på Klosterøya. Øya ser ut til å bli en smeltedigel av virksomheter, med Skien videregående skole, Teater Ibsen, Kunsthallen Spriten og andre aktører. Den utbyggingen som nå skjer på Klosterøya, vil i årene som kommer gi oss mulighet for å skape et vell av samhandlingsarenaer for våre elever. Vi må integrere elevene i en større helhet og lage behandlingsløp som gjør dem kompetente og attraktive på arbeidsmarkedet, også om de snubler underveis, sier Gisle Andersen.
Også i Arendal, hvor behandlingsenheten Tyrili Arena Arendal startet opp for cirka ett år siden, ser han mange muligheter.
– I Arendal har vi startet i det små og bygger opp tilbudet, ikke ulikt måten vi har gjort det på i Skien. Tilbudet rettes mot elever som kommer fra Sørlandet, med en tilnærming som ligner den Tyrili Arena i Oslo bruker. Det er en ny landsdel med nye samarbeidspartnere, derfor tar det litt tid før vi klarer å få opp elevmalen på det nivået vi ønsker. Om ett år er vi kanskje fullt ut oppe og står. Av spennende ting som skjer i området, kan det nevnes at det bygges et stort fengsel i Froland. Tyrili Arena Arendal vil være godt egnet for å gi et tilbud til innsatte som ønsker seg over i rusbehandling i forbindelse med soningen, avslutter den nybakte regionlederen i Tyrili Sør.
