Tekst: Anders Bisgaard, kommunikasjonsansvarlig i Tyrili | Foto: Nina Five | Publisert 1. september 2021 | Anslått lesetid: 4 minutter

Mange av pasientene som er innlagt i Tyrili for behandling av alvorlig rusmiddelavhengighet, har noen fellestrekk når det gjelder mental helse og opplevelse av egen livssituasjon: 

  • De rapporterer om lav opplevd livskvalitet 
  • De opplever høy grad av psykisk ubehag 
  • Det kognitive funksjonsnivået deres, altså evnen til å erkjenne, oppfatte og tenke, er mildt nedsatt 

To forskere i Tyrili FoU har nå undersøkt i hvilken grad langtids døgnbehandling bidrar til å gi pasientene et bedre liv på disse områdene. 

Resultatet er på mange måter oppløftende: Pasientene, som var i døgnbehandling i ni måneder eller lenger, oppnådde bedring på alle disse tre punktene.

De opplevde å få høyere livskvalitet, og rapporterte om mindre grad av psykisk ubehag etter endt behandling. Den kognitive fungeringen var også bedre. 

Én gruppe skiller seg ut
Unntaket er én pasientgruppe, som forskerne mener de som driver med behandling, bør være oppmerksomme på. 

Pasienter med traumatiserende livserfaringer, hadde nemlig ikke samme bedring som de andre når det gjaldt kognitiv fungering. 

Tone Helene Bergly, forsker i Tyrili, som sammen med Mikael Sømhovd har gjennomført studien, tror det kan være flere årsaker til at de med tidligere traumatiske livserfaringer ikke viser samme bedring i kognitiv fungering som de øvrige pasientene. 

– Én årsak kan være at de har behov for traumebehandling før de er i stand til å nyttiggjøre seg annen behandling, sier hun.

Traumatiserende erfaringer ble i denne sammenhengen definert som: 

  • emosjonell, fysisk eller seksuell mishandling, utført av noen man står nær (for eksempel foreldre, søsken, partner eller venn) 
  • overgrep utført av andre, på et tidligere tidspunkt i livet (uavhengig av om det er snakk om barndommen eller voksenlivet) 

Det var i studien flest kvinner som rapportere om traumatiserende livserfaringer. 

– Behandling bør tilrettelegges
Bergly og Sømhovd mener døgnbehandling av rusmiddelavhengighet i Tyrili og andre steder, bør individuelt tilrettelegges med tanke på den begrensede bedringen av kognitiv fungering hos pasienter med traumatiserende erfaringer. 

– Behandlingen bør anerkjenne at en stor andel av pasientgruppa sliter med tidligere traumatiske opplevelser. Tidlig fokus på disse erfaringene i et behandlingsforløp, kan være med på å forhindre frafall fra rusbehandling, sier Bergly.

I en annen studie fant de at pasienter med mildt nedsatt kognitivt funksjonsnivå., hadde større sannsynlighet for å falle ut av behandling. Tyrili begynte å screene alle pasienter som kommer inn i døgnbehandling, for å finne personene med nedsatt kognitiv fungering. Hensikten er å kunne gi disse en tilrettelagt start på behandlingsoppholdet

– Siden andelen kvinner som rapporterer om traumatiske livserfaringer også er høyere, kan det i tillegg hende at behandlingstiltak bør tilby kjønnsspesifikk utredning og behandling, sier Bergly.
 

Livskvalitet, psykisk ubehag og kognitiv fungering før og etter rusbehandling – og betydningen av traumatiserende erfaringer

  • Studien ser nærmere på endringer i livskvalitet (QoL), psykisk ubehag (SCL-10), kognitiv fungering (MoCA) hhv. ved inntak og utskriving hos pasienter i Tyrili, og betydningen av traumatiske erfaringer 
  • 98 pasienter innskrevet i 2016 deltok i studien. Alle var i behandling i ni måneder eller mer 
  • Artikkelen «Improvements of substance use disorder treatment and the impact of traumatic experiences» er publisert i Journal of Substance Use 
  • Tone Helene Bergly og Mikael Julius Sømhovd i Tyrili FoU står bak studien 
  • Studien bygger på materialet fra Tyrilis etterundersøkelse fra 2016, også kalt Tyrilikohorten