Tekst: Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Foto: Kirsti Mugaas, Anne Marie Løkken, Sara Johannessen, Anders Bisgaard, Anita Holmestad, Tyrilis arkiv | Publisert 19. april 2023

I uka som gikk forlot de siste pasientene og medarbeiderne den tradisjonsrike behandlingsenheten Tyrilihaugen, som har holdt til noen kilometer øst for Lillehammer siden 1998.

Enheten ble vedtatt nedlagt i fjor høst. Bakgrunnen var tapet av 20 rehabiliteringsplasser fra Oslo kommune. Disse plassene utgjorde størstedelen av driftsgrunnlaget ved enheten.

Les også: Fra sommeren forsvinner rehabiliteringstilbudet ved Tyrilihaugen

Siden da har stiftelsen jobbet med å finne nye roller i Tyrili for alle faste medarbeidere og legge planer for overføring av pasienter til andre enheter.

Dagen da lyset skulle slukkes, har med andre ord vært planlagt lenge. Likevel er nestleder Majken Blomli tydelig på at det var en spesiell dag torsdag i forrige uke, da den siste gruppa pasienter og medarbeidere dro ned til Tyrilisenteret i Lillehammer.

– Det var rart å skru ned temperaturen og låse dørene. Da ble det veldig endelig, sier Blomli.

Mandag denne uka var det avslutningslunsj for medarbeiderne ved Tyrilihaugen. Tirsdag, onsdag og torsdag er alle medarbeiderne i Lillehammer, inkludert de som kommer fra Tyrilihaugen, samlet til felles fagseminar.

Saken fortsetter under bildet.Tyrilihaugen i sommerdrakt.

Fra korttidstilbud til langtidsbehandling
Tyrilihaugens forløper, Bjørkhaugen, ble etablert i 1996. Da flyttet Tyrili inn i husene til det gamle pensjonatet Bjørkhaugen, noen kilometer sør for Tyrilitunet i Mesnali. Tilbudet var for amfetamin- og heroinavhengige som hadde gått noen runder i systemet, uten å klart å nyttiggjøre seg tilbudet godt nok. Enheten ble ledet av de erfarne Tyrili-medarbeiderne Randi Dalsaune og Øyvin Aamodt.

I 1998 kjøpte Tyrili det gamle rekonvalesenthjemmet Bådshaugen, langs veien fra Mesnali mot Lillehammer, og flyttet enheten dit. Der fikk den navnet Tyrilihaugen, vedtatt ved håndsopprekning på et husmøte.

Saken fortsetter etter faktaboksen.

– Tyrilihaugens prosjekt var å tilby tidligere elever* tilbud som var noe annet enn det de ikke hadde klart å nyttiggjøre seg tidligere. Vi startet som et korttidsprosjekt, men så grodde ideen om et tidsubegrenset tilbud, forteller Aamodt, som var enhetsleder ved Tyrilihaugen fram til han gikk av med pensjon i 2019.

Tilbudet han snakker om, er det som etter hvert ble kjent som Tyrilihaugen Vel. Der kunne elevene bo ut over vanlig behandlingstid. Avtalen Tyrili hadde med Oslo kommune gjorde dette tilbudet mulig, sammen med at Tyrili godkjente å opprette inntil ti såkalte solidaritetsplasser. Disse gjorde det mulig å bli boende på Tyrilihaugen også uten vedtak, ved at man betalte man for kost og losji.

* Elever er betegnelsen som tidligere ble brukt om personer i behandling i Tyrili. Siden 2004 har rusavhengighet kvalifisert til pasientrettigheter, og i 2019 gikk Tyrili over til å bruke begrepet "pasient" i alle sammenhenger. Fortsatt omtaler vi som regel de som var i behandling hos oss før endringen fant sted som "elever".

Saken fortsetter under bildet.Øyvin Aamodt (t.h.) sammen med mangeårig Tyrili-leder Ulf Jansen på et arrangement i 2018.

Optimistisk menneskesyn og endringskultur
Aamodt mener tilbudet i «Vellet» har vært det viktigste ved Tyrilihaugen.

– Der prøvde vi å utvikle en rusfri kultur som i stor grad var avhengig av kulturen i beboergruppa. Vellet gjorde det også etter hvert mulig å flytte Tyrili Klatresystemer AS til Lillehammer, med produksjon av klatrevegger og drift av klatresenteret. Arbeid sto sentralt i endringsarbeidet på Tyrilihaugen, både i Vellet og ellers, sier Aamodt.

Enheten har også drevet med vedproduksjon og sying av hundesokker, og de senere årene har ett av tre arbeidslag driftet klatresenteret til Tyrili i Lillehammer.

– Hva tenker du Tyrilihaugen først og fremst har tilført?

– Et optimistisk menneskesyn og en endringskultur, hvor plassens stadige endringer oppmuntret den enkeltes endringsarbeid, sier Aamodt.

Fra de senere årene er det arbeidet med å inkludere flest mulig, både elever og medarbeidere, i avgjørelsene, som sitter sterkest igjen når den mangeårige enhetslederen tenker på den tidligere arbeidsplassen sin.

– At diskusjoner og uenighet kan være en god ting som er med på å utvikle oss som mennesker. I tillegg nytten av at elevene selv, i størst mulig grad og i realiteten, blir hovedpersonene i sin egen behandling. Det inkluderer å selv inkluderes i å bestemme behandlingens lengde, sier Aamodt.

Saken fortsetter under bildet.Mandag var det avslutningslunsj for medarbeiderne ved Tyrilihaugen. Foto: Anita Holmestad.

– Tomrom som blir vanskelig å fylle
Øyvin Aamodt synes det er trist at et tilbud som Tyrilihaugen ikke lenger skal eksistere.

– Det er synd at Behandlings-Norge ikke lenger tar seg råd til å opprettholde slike alternative steder, men i stedet blir mer og mer ensrettet.

Konstituert enhetsleder ved Tyrilihaugen det siste året, Andreas Brennodden Svendsen, tror at det også innad i Tyrili blir vanskelig å fylle det tomrommet «Haugen» etterlater.

– Fleksibiliteten i stiftelsen blir mindre nå, i tillegg til at et fagmiljø som er bygd opp over tid, ikke lenger vil være samlet på den måten det har vært, påpeker han.

Det har vært tårer å se både før lyset ble slukket og etter at medarbeidergruppa ankom Tyrilisenteret i Lillehammer. Også hos de nye kollegene. Selv om takknemligheten er stor over å få beholde jobben i Tyrili, er det sterke følelser i sving hos mange.

– Tyrilihaugen har på mange måter vært et symbol på hele stiftelsen. De som ikke får det til i bynære strøk, og som har vært mange runder i behandling, har hatt et sted hvor de kan være over tid og drifte enheten sammen med medarbeidergruppa, sier Majken Blomli, konstituert nestleder siden i fjor vår.

Saken fortsetter under bildet.Andreas Brennodden Svendsen og Majken Blomli har vært konstituert enhetsledelse ved Tyrilihaugen det siste året.

– Unik velvilje og forståelse
Svendsen har ei lang liste over de som fortjener en stor takk – fra Tyrilitunet, som har lagd varme måltider til pasienter og medarbeidere ved Tyrilihaugen helt siden ovnen gikk dukken rundt juletider, til Tyrili-veteranen Gunnar Engen, som har drevet temagrupper en gang i uka det siste året, og regionleder Anita Holmestad, som har loset prosessen i havn «på en fantastisk måte».

– Ikke minst er jeg veldig imponert over alle pasienter og medarbeidere på Haugen. Alt de har stått i, samtidig som de sammen har fått til veldig god behandling. Det må sies med et stort utropstegn etter, sier Svendsen.

Det mest positive de har opplevd i denne vanskelige perioden, er hvor stor viljen har vært til å bidra hos kolleger andre steder i stiftelsen.

– Samarbeidet med andre enheter og inntaksavdelingen har vært helt utrolig. Sammen har de åpnet opp og sørget for at pasienter har fått komme dit de har ønsket. All den velviljen og forståelsen vi har møtt, det har vært helt unikt, sier Blomli.

– Holdningen vi har møtt, er at «dette ordner vi», og «selvfølgelig bidrar vi!» Det er gullet i Tyrili, som vi har fått kjenne mye på i det siste, sier Svendsen.

Tyrilihaugen en vinterdag.